En fersk undersøkelse blant takstmenn viser at det blir dårligere og dårligere håndverk her i landet, og bare i fjor ble det registrert byggeskader for til sammen 17 milliarder kroner i Norge, viser tall fra SSB.
– Det blir stadig flere feil, nå håper jeg de nye byggreglene (TEK17) kan være med på å gjøre noe med utviklingen, sier Roger Andersen i Norges Takseringsforbund (NTF).
I fjor ble det registrert 4610 vannskader i Norge som tilskrives dårlig håndverk. Det tilsvarer 12 vannskader hver eneste dag, viser statistikk fra Finans Norge.
Vil ha minimumskrav
Andersen mener dagens byggeregler fortjener mye av skylden for dette.
– Det er alt for mange «kan-krav» og «bør-krav». Når den nye forskriften kommer er vi helt avhengig av flere «skal-krav», om vi skal få ned antallet byggeskader, sier han.
Andersen mener innføringen av strengere minimumskrav vil gjøre lovverket mer tydelig og gjøre det enklere å tolke sammenlignet med det som står i forskriftene i dag.
– Når «kan-krav» og «bør-krav» blir erstattet med «skal-krav», vil det være mindre rom for å tolke eller tyde forskriften feil, sier han.
- Nye energikrav: Byggebransjen frykter innovasjonsstopp med nye byggeregler
Dårlige håndverkere
I tillegg til uklart regelverk skylder Andersen på dårlige håndverkere.
– Det finnes veldig mange flinke håndverkere som gjør ting ordentlig, men det finnes også veldig mange dårlige. Det ser vi særlig når det kommer til våtrom, som bad med flis, sier han.
Andersen mener takstmenn bør komme inn på et tidligere tidspunkt enn de gjør i nye bygg, og at dette ville kunne spart samfunnet for store beløp årlig.
– De få gangene vi får muligheten til å sjekke membran på våtrom, er det veldig tydelig å se når noe er feil. Hadde vi fått komme inn på et tidligere tidspunkt i prosessen oftere, hadde mye kunne vært spart, sier han.
Og han er ikke alene. Hele 43 prosent av de spurte takstmennene i dybdeundersøkelsen fra Norges Takseringsforbund mener at mer enn halvparten av tilfellene hvor de trekker ned tilstandsgraden skyldes dårlig håndverkerarbeid.
Andersen understreker at det ikke bare er snakk om hjemmesnekring når man ser på disse tallene.
– Her må de faglærte også skjerpe seg. Det er ikke bare hjemmesnekkere og svart arbeid som er årsaken til byggeskadene, sier han.
- Nye verktøy kan halvere armeringsmengden i betongbygg: Stoppes av regelverk
Bedre kontroll
Tidligere undersøkelser gjennomført av Sintef byggforsk har konkludert med at så mye som 65 til 70 prosent av alle byggskader skyldes fukt. Svein Bjørberg, professor ved NTNU og FoU-leder i Multiconsult, bekrefter at dårlig håndverk er problemet i de aller fleste tilfellene.
– Årsaken er byggefeil, og byggefeil skyldes dårlig arbeid hos prosjekterende og utførende, sier han.
Også Bjørberg er enig i at en endring av byggereglene med tydeligere krav kan være med på å redusere antall byggefeil her i landet.
– Tydelige minimumskrav vil kunne redusere antallet byggefeil. Jeg tror byggereglene har godt av en gjennomgang av både minimumskrav og kontrollregimet, sier han.
Og legger til:
– Vi skal også huske på at norsk byggetradisjon er basert på bruk av mye trekonstruksjoner. Det er ingen tradisjon hos de mange bygningsarbeiderne som kommer fra land sør og øst i Europa.
- Skulle unngå vedlikehold ved å bruke ubehandlet tre: Nå råtner fasadene
Vil ha ansvarliggjøring
Bjørberg mener også at involverte parter bør stilles mer til ansvar for de byggefeilene som oppstår etter selve overtakelsen av nybygg. Han mener det er altfor kort garantitid på norske bygg, og viser til den danske modellen som et godt eksempel på hvordan det burde være også her i landet.
– Feilene gjør ofte ikke utslag før det har gått noen år. Her i Norge stilles ikke utbygger til ansvar lenger enn ett til tre år. I Danmark er de ansvarlige i 20 år for boligbygg. Sånn burde det være her og. Det er viktig å ansvarliggjøre de som er ansvarlige mye lenger enn i dag, sier han.
I tillegg til lenger ansvarliggjøring av håndverkere og tydelige krav i byggereglene, mener Bjørberg det må innføres bedre kontroll av nybygg før overtakelse.
– Det må stilles klare krav til kompetanse for de som godkjenner bygg i byggereglene. Det samme gjelder de som skal drifte byggene. Det er ingen grunn til at man ikke skal stille kompetansekrav også til de som drifter dem, det gjør man i Danmark, og det bør man gjøre her, sier han.
- Dette bygget skal lagre mest mulig energi: Med batteri og en vanntank på 300.000 liter
Vil ikke bli for rigide
Direktoratet for byggkvalitet er derimot ikke enig med Andersen og Bjørberg når det kommer til formuleringen av krav i byggereglene.
– Det bygningstekniske regelverket er i stor grad funksjonsbasert, i likhet med regelverket i en rekke andre europeiske land. Dette prinsippet er foreslått videreført i TEK17. Et funksjonsbasert regelverk baserer seg på overordnede krav som i mange tilfeller kan oppfylles på flere måter. Dette stiller krav til aktørene i byggeprosjektene. En fordel med et funksjonsbasert regelverk er at det gir bransjen gode vilkår for innovasjon og utvikling, sier Kari-Anne Simenstad, fungerende avdelingsdirektør i avdeling for Virkemidler og utvikling i DiBK.
Hun sier direktoratet jevnlig får innspill om endringer i regelverket.
– Disse peker ikke entydig i retning av at forskriftene må være mer detaljert. Ofte ønskes det mer handlingsrom for nye og alternative løsninger. Et regelverk med stor mengde detaljerte krav og løsninger blir av deler av bransjen oppfattet som rigid og vil ofte være til hinder for nyskaping, sier hun.
Og understreker at direktoratet ikke har noe dokumentasjon på at et funksjonsbasert regelverk medfører flere byggskader.
- Stortingsforslag: Kan gjøre nye leiligheter 100.000 kroner dyrere
