Mye byggfeil er et onde for dem som eier og bruker bygg, og for lønnsomheten i byggenæringen. Bedriftene får dårlig rykte og myndighetene får behov for å lage regler. Byggekostnadsprogrammet ble igangsatt i 2005, og det var ikke uten grunn!
I det siste har det vært brukt mange tall på byggfeil, og vi hører det hersker mange misforståelser rundt begrepet byggfeil. Det som myndigheter og næringens kunder, bygningseiere og brukere er opptatt av er de feilene som dukker opp i det bygget de har fått, og som de må reklamere på eller få rettet på annen måte. Næringen er også opptatt av de feilene som rettes under prosjektering og bygging, men dét er et annet tall.
Sammenblanding og summering av disse tallene skaper misforståelser. Dette har mange av oss bidratt til selv, og det må vi slutte med. For å rydde her foreslår jeg at vi fra nå av bruker begrepet byggfeil på feil og mangler som oppdages og må rettes etter overlevering, dvs. feil som dukker opp i garantitiden og videre. Det som prosjektene finner av feil frem til og med overlevering (inkl. overtagelsesprotokoll) foreslår jeg vi kaller feil rettet til overlevering. Det er dette skillet som er benyttet ved beregning av feiltallene, og som vi bør holde fast ved.
Men hva er det riktige tallet?
Byggforsk ved Ingvaldsen beregnet et tall for årsproduksjonen av byggfeil i 1992 og har oppdatert dette nå. Tallet beregnet for 1992 var ca. 5 prosent av landets byggproduksjon pr. år, og på det tidspunktet hadde dette en verdi på 2 ½ mrd. kroner. Tallet Sintef Byggforsk har oppdatert for 2007 er ca. 4 prosent av årlig byggproduksjon, og med en produksjon som er tre ganger høyere enn i 1992, blir verdien av dette 6 mrd. kroner. Det er dette Sintef Byggforsk nå antar er omfanget av byggfeil. Men er dette tallet riktig?
Deres eget estimat er mildt sagt grovt, når de selv sier at tallet ligger mellom 2 og 6 prosent. Registreringer gjort i fire av de største bransjeforeningene i næringen viser at deres medlemmers kostnader til oppretting etter overlevering er nærmere 2 prosent. Norges Takseringsforbund har startet innhenting av byggfeildata fra sine takseringsoppdrag, og kan allerede påvise at årsakene til feil og skader er svært sammensatt. Dette vil bli ytterligere belyst i rapportene fra Byggekostnadsprogrammet. Økt systematisk tilstandsregistrering av bygg vil fremover kunne gi oss vesentlig mer presis statistikk på både byggfeilomfang og årsak. Inntil dette skjer, er imidlertid Ingvaldsens tall det beste vi har, og nå har Sintef Byggforsk blitt enig med Prognosesenteret om hvordan de beregner årsproduksjonen for bygg, så da får vi sikkert en årlig oppdatering av dette tallet – som for 2007 altså er 4 prosent av 150 mrd., dvs. 6 mrd. kroner.
Ingvaldsen mener han i sitt tall fanger opp det meste av det som er feil på årsbasis. Selv om vi kan anta at den useriøse delen av næringen og det svarte markedet har større feilprosent enn den organiserte, er det totale tallet grunnlaget for hvilket regelverk næringen totalt sett har behov for. Hvis vi grovt fordeler verdien av byggfeil på antall m 2 bygg og tar andelen som utgjør bolig og fordeler på antall igangsatte boliger for 2007, blir verdien av feil pr. bolig i underkant av 80 000 kroner. Dette er et svært unyansert – men altfor høyt tall, og understreker behovet for innovasjons- og forbedringsarbeid i næringen!
Byggekostnadsprogrammet er også opptatt av feil rettet til overlevering, fordi dette har direkte konsekvenser for bedriftenes bunnlinje. Kartleggingen Byggforsk gjorde for 1992 viste at for byggproduksjonen utgjorde dette også ca. 5 prosent av produksjon på årsbasis. Byggekostnadsprogrammet ønsker seg et ajourført tall og har gjennom ett av sine prosjekter forsøkt å fremskaffe gode registreringer fra noen av landets største entreprenører. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få frem presenterbare tall. Vi vil likevel gjøre en vurdering av hva vi har funnet og hvilket verditap dette er for næringen. Resultatet vil bli presentert i en rapport som er i ferd med å ferdigstilles. Vi kan røpe at det er indikasjoner på bedring!
