.jpg)
Det er gledelig at Byggteknisk forskrift diskuteres i Stortinget. Når vi som samfunn skal endre oss i en mer klimariktig retning, står byggenæringen klar til å bidra som best den kan. Det er viktig at politikerne tar ansvar for regelverket vårt, slik at byggenæringen kan få bidra til en bedre framtid.
Bygninger står for mye av energibruken og klimagassutslippene i Norge. For å sikre et minimum av kvalitet i bygninger forholder alle norske bygninger seg til «Byggteknisk forskrift, TEK17». Forskriften ble sist oppdatert i 2022 og har vært skjerpet mange ganger ettersom kravene til bygninger har økt.
Når verden nå står midt oppi store utfordringer med klimaendringer, må vi iverksette dyptgripende tiltak for å unngå de alvorligste konsekvensene. Det må tas vanskelige valg, og de må forankres i demokratiske prosesser. Valgene må tas nå fordi Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med mer enn 50 prosent innen 2030.
Hvordan vi skal få til dette, er fremdeles uklart. Byggenæringen, som er Norges nest største næring, har imidlertid uttrykt at den er klar for å ta sin del av ansvaret. Virkemiddelet er å øke minimumskravene, altså skjerpe kravene i TEK 17. TEK 17 er et av de viktigste verktøyene for å redusere energibruken og klimagassutslippene fra Norges nest største næring.
TEK 17 i Stortinget
Det er ikke ofte TEK 17 omtales i Stortinget, men i forrige uke valgte ministeren for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe, å fremheve at «...TEK-17 gir en god ivaretakelse av hensynet til klima og miljø...» i forbindelse med utvidelse av campus ved NTNU i Trondheim. Når disse bygningene tas i bruk, nærmere 2030, vil de altså holde minimumskravene som ble satt i 2022, ikke de kravene som er nødvendige for at bygningsmassen skal bli en del av løsningen på klimautfordringen.
Campus NTNU var i utgangspunktet planlagt som et Zero Emission Neighbourhood (ZEN), en teknologisk spydspiss som skulle demonstrere hva som er mulig å få til innen klimariktige bygninger og områder. Her skulle studentene og samfunnet få se hva som må bli den nye normalen for at bygninger skal bli en del av løsningen på klimautfordringene. Slik ser det dessverre ikke ut at det blir. Isteden peker nåværende prosesser på at vi allerede ved innflytting får bygninger som er utdatert med hensyn til miljøkrav.
Sintef-forskere: Sånn bør framtidas skoler bygges
EU går foran på bygg
Til sammenligning er EU i ferd med å innføre krav til at alle nye bygninger skal være nullutslippsbygninger fra 2030. Ironisk nok ligger EUs definisjon av nullutslippsbygninger svært nær opp til det som ble forsket frem i forskningssenteret ZEB ved NTNU/Sintef og i tett samarbeid med sentrale partnere i den norske byggenæringen i perioden 2009-2017, dokumentert i en rapport fra EUs Joint Research Centre.
Nullutslippsbygninger og områder bidrar med energieffektivisering, forsyningssikkerhet gjennom smart bruk av energi og lokale varmelagre, bruk av miljøvennlige materialer og lokal produksjon av fornybar energi, for eksempel igjennom solceller på fasader og tak. Må man bygge nytt, må man minimum følge de beste anbefalingene vi har for dette nå.
Trenger strengere krav
Å bygge for fremtiden betyr å redusere klimaavtrykket i dag. Dette skjer ikke innenfor dagens regelverk. Med noen justeringer kan likevel TEK17 være et godt utgangspunkt som ikke nødvendigvis fører til store ekstrakostnader, noe som dokumenteres i en rapport fra ZEN-senteret ved NTNU/Sintef.
Byggenæringen har forstått at vi trenger endring og krever derfor strengere krav.
Slik det ser ut i februar 2023, er det minimumskravene formulert i regelverket som er begrensende for hvor raskt byggenæringen kan endre seg. Regelverket er til syvende og sist politisk bestemt, og det er derfor viktig at Klima- og miljødepartementet arbeider tettere med Kommunal- og distriktsdepartementet når vi utformer fremtidens regelverk for byggenæringen.
Hordfast må unngå fallgruvene som felte California
