ENERGI

Bytter ut stål med betong for å få fart på økonomien i havvind

Tidlig i oljealderen bygde Norge gigantplattformer med betong. Det kan vi gjenta med masseproduserte fundamenter for havvind. Og kanskje også flytende turbiner senere, for dyp under 80 meter. Det satser i hvert fall Kjell Rune Nakkestad i Amon Wind på.

Kjell Rune Nakkestad, som er prosjektleder og gründer i Amon Wind, mener betong er en god løsning for fundamentene til havvindturbiner. En pilot skal bygges neste år.
Kjell Rune Nakkestad, som er prosjektleder og gründer i Amon Wind, mener betong er en god løsning for fundamentene til havvindturbiner. En pilot skal bygges neste år. Foto: Odd Richard Valmot
9. nov. 2023 - 16:48
Background image blurred
Teknisk sett

Teknisk sett

En podkast om teknologi, av Teknisk Ukeblad

Gå til podkasten

Er det noe fra norsk oljeindustri som har imponert verden, må det vel være den gangen vi bygget de gigantiske Condeep-plattformene. Troll A var den høyeste konstruksjonen som noen gang er flyttet av mennesker.

Det er snart 30 år siden vi bygget slike, men med den kommende utbyggingen av havvind har selskapet Amon Wind funnet ut at betong er en veldig god idé. De vil serieprodusere betongunderstell i en rekke på 16 langs en produksjonskjede – og montere det meste fra byggeplassen. Det alene reduserer operasjonene til havs fra tre til ett tidsvindu, som det ikke er så mange av der ute. Fra byggeplassen vil de slepes ut og senkes ned på bunnen ved å slippe ut luften, eller float and sink, som det het den gangen.

– Det er bedre økonomisk og levetidsmessig med betong enn med stål, sier prosjektleder Kjell Rune Nakkestad i Amon Wind.

Han ser for seg at konseptet de utvikler, kan ta fremtidens gigantinstallasjoner på 22 MW, og være lønnsomt ned til 80 meters havdyp. På større dyp mener han det er mulig å utvikle flytende betongfundamenter.

Det å erstatte stål med betong er en veldig god idé også fra et miljøsynspunkt. De vil bruke en helt spesiell utslippsfri sement kombinert med avfall fra Titanias gruve i Rogaland. Da reduserer de et miljøproblem og sparer sandressurser. I tillegg vil de erstatte armeringsstålet med fiberglass fra resirkulerte turbinblader.

Resultatet er en konisk betongkonstruksjon, 36 meter i diameter, som holder tårnet på plass. I tillegg til en rekke andre fordeler vil dette bli billigere og ha tre ganger lengre levetid, samtidig som byggingen og utsettingen vil redusere CO2-utslippene til fjerdeparten. 

På våren neste år begynner de å bygge den første. Den skal få strøm på nett i 2026, forteller Nakkestad.

Ikke bare kan slike betongfundamenter sørge for at tradisjonsrik norsk teknologi hjelper til med de politiske ambisjonene om å skaffe oss rikelig med havvindkraft. Det kan også bli en eksportartikkel. 

– Det Norge er aller best på, er store betonginstallasjoner – og det er dette vi prøver å virkeliggjøre, sier Nakkestad. Dette snakker vi om i dagens podkast.

Teknisk sett: Moberg & Valmot

Odd Richard Valmot og Jan M. Moberg.
Odd Richard Valmot og Jan M. Moberg.

Jan M. Moberg og Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad er begge sivilingeniører med solid teknologisk bakgrunn. Hver uke snakker de om aktuelle teknologiske temaer i TUs podkast Teknisk sett.

Normalt publiseres Teknisk sett hver torsdag ettermiddag.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.