Et flertall i Folketinget har besluttet at Danmark ikke skal starte ny leteboring i Nordsjøen, og oljeutvinningen skal avvikles helt innen 2050.
Partiene bak den såkalte Nordsjøavtalen, som ble vedtatt torsdag kveld, er enige om å droppe den åttende konsesjonsrunden, som ville åpnet for fortsatt oljeutvinning fram til 2050.
Det opplyser klimaminister Dan Jørgensen (S), som mener avgjørelsen vil bli lagt merke til internasjonalt.
– Den står godt sammen med beslutningen om å bli fossilfrie i 2050, sier Jørgensen.
EU's største på olje
Danmark har en årlig produksjon på rundt 150 millioner fat olje, og er dermed å finne på 40. plass blant verdens største oljeprodusenter. Med en årlig produksjon på over 2 milliarder fat olje, er Norge til sammenligning verdens 13. største oljeprodusent, viser tall fra Worldometers.
Siden utvinningen begynte i 1972 har den danske statskassen tjent 541 milliarder danske kroner på oljevirksomheten, men inntektene har falt de siste årene. Delvis på grunn av lavere oljepriser, men også fordi det er mindre olje igjen på de danske oljefeltene.
I 2019 var inntektene fra oljevirksomheten 5,9 milliarder danske kroner, ifølge tall fra Energistyrelsen.
Grønn satsing
Nå er danskene i gang med å planlegge hva de skal gjøre når de nå velger bort oljen.
– Det har vært mange arbeidsplasser i oljebransjen. De kommer til å være i andre bransjer, sier partiet Venstres klimapolitiske talsperson Tommy Ahlers til Danmarks Radio (DR).
– De kommer til å være i vind og vi skal fange CO2 og putte det ned i noen av oljefeltene. Dermed kan vi bruke den samme infrastrukturen og kompetansen som oljebransjen har, sier han.
Den danske oljestoppen blir godt mottatt av klimaaktivister i Danmark.
– Vi står midt i en klimakrise, hvor vi over de neste tiårene skal levere store kutt i klimagassutslippene. Så det gir selvsagt ingen mening å låse oss fast til å hente klimaskadelige fossile brennstoff opp av Nordsjøen, sier president Maria Reumert Gjerding i Danmarks naturfredningsforening til DR.
Både hun og leder for Klimabevegelsen i Danmark, Frederik Roland Sandby, hadde likevel foretrukket en framskyndet stoppdato.
– Vi vet alle godt at det globalt skal skjæres ned innen 2030, altså før denne utløpsdatoen, sier Roland Sandby.
– Så vi er nødt til å se på om oljeproduksjonen kan stanses tidligere, understreker han.
Tror ingeniørene vil klare seg godt uten oljen: Slik mener han oljeindustrien bør trappes ned
MDG: Norge må følge etter
Ask Ibsen Lindal, energipolitisk Talsperson i Miljøpartiet de grønne mener Norge nå må følge etter Danmarks eksempel.
– Danmark viser vei med sin resolutte handling. I Norge er vi mye sterkere knyttet til olje- og gassindustrien vår, så styrt utfasing blir en krevende oppgave som krever bred og målrettet innsats, sier han.
MDG har derfor foreslått en bredt sammensatt oljekommisjon der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner og næringsliv går sammen om å opprettholde sysselsetting og skape nye jobber samtidig som oljevirksomheten fases ut. Det er etter modell fra den tyske kullkommisjonen, som har vedtatt å fase ut landets kullkraftproduksjon innen 2038, og ligger nært det Danmark nå gjør.
– Vi er fortsatt ekstremt oljeavhengige. Vi løper en stor risiko ved å ikke aktivt omstille oss vekk fra fossil energiproduksjon i takt med våre europeiske naboland. Det eneste rette nå er å komme raskt i gang med denne omstillingen, påeker Lindal.
– Norge må si nei til nye oljelisenser
– Dette er svært gledelige nyheter, og Danmark føyer seg med dette inn i en økende liste over land som har skjønt at oljealderen er over. Nå må Norge åpne øynene for at også vår olje- og gassvirksomhet må begrenses dersom vi faktisk ønsker å løse klimakrisa, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, i en felles melding fra Natur og Ungdom, Greenpeace, Naturvernforbundet og WWF Verdens naturfond.
De peker på Frankrike, Costa Rica, Irland og Portugal, som alle har vedtatt moratorium eller stans i tildeling av nye områder til olje og gassvirksomhet.
I Norge ble 25. konsesjonsrunde nylig utlyst. Her kan oljeselskapene søke om lov til å letebore i 136 blokker/deler av blokker, fordelt på 11 i Norskehavet og 125 i Barentshavet. Flere av blokkene ligger helt nord mot iskanten og helt sør mot finnmarkskysten.
– Nye norske oljelisenser blir delt ut i stadig mer sårbare områder, hvor de økonomiske marginene krymper og staten risikerer å tape penger. Nå er det på tide å gi trygge og stabile rammevilkår til omstilling, så vi kan skape morgendagens arbeidsplasser. En viktig del av denne rammen er å si nei til nye oljelisenser, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
Norge kan tjene på Ukrainas krig mot Russland, mener tech-eksperter
