Samkjøring av data skal fange opp mange av de feilene som i dag plager Danmarks utskjelte energimerkeordning for bygninger, heter det fra den danske regjeringen.
I fjor var det feil i hver femte danske energimerking, og året før var det feil i hvert tredje. Feilene fører til at danske hus får et energimerke som er lavere enn det reelt burde ha vært, og det kan utgjøre titusener av kroner på salgsprisen. Derfor har de mange feilene fått omfattende kritikk, og nå vil regjeringen foreta vesentlige endringer i ordningen.
– Det er viktig for meg at boligeiere og -kjøpere har tillit til energimerket. Jeg forstår det godt hvis noen har vært skeptiske overfor merkets kvalitet, men den tilliten håper jeg å gjenopprette med den løsningen som vi presenterer, sier energi-, forsynings- og klimaminister Lars Chr. Lilleholt (V) i en pressemelding.
Danske kommuner: Energimerke er bortkastede penger
Energimerkene skulle oppmuntre flere til å energi-renovere, men både private og profesjonelle bygningseiere har stilt spørsmål ved om bygningseierne og samfunnet får nok ut av det å bruke flere hundre millioner kroner på energimerking hvert år.
Derfor søkte København, Aarhus, Esbjerg og flere andre kommuner i 2016 om å bli fritatt for å energimerke bygningene sine.
«Vi har et av de mest avanserte systemene i verden, hvor vi kan overvåke energiforbruket time for time. Samtidig har vi undersøkt alle eiendommene våres mulige energibesparelser, og siden vi selger energibesparelser, er vi nødt til å ha veldig god dokumentasjon for innsparingene,» begrunnet prosjektleder Anders Christian Lyngtorp fra Københavns Ejendomme i en artikkel i danske ing.dk.
Minister: Automatikk skal fange opp slurv
I løpet av våren har regjeringen invitert hele byggebransjen til å komme med forslag til hvordan ordningen kan forbedres. Og nå er regjeringens plan lagt fram.
– Nøkkelen til å komme feilene til livs, ligger i data og digitalisering. Og vi skal komme raskt i gang. Vi ser at mange feil skyldes slurvete innberetninger som lett kunne blitt oppdaget med digital kontroll. Det vil de bli med den nye ordningen, og jeg forventer at vi har en bedre energimerking allerede i 2019, sier Lars Chr. Lilleholt.
Beskrives som en cowboybransje: : – Mange har for dårlig drenering
Når energikonsulenten i fremtiden taster inn opplysninger om en bygnings størrelse og energiforbruk i beregningsprogrammet sitt, vil opplysningene automatisk bli validert mot opplysninger i for eksempel Bygnings- og Boligregistret (BBR) og andre eksterne datakilder.
Metoden skal fange opp feilene før bygningseieren får energimerket.
Dessuten vil myndighetene forbedre sin egen kontroll av de utstedte merkene, og løpende analysere de forskjellige feiltypene. På sikt håper regjeringen at det er tilstrekkelig mange pålitelige data til at man helt kan automatisere utarbeidelsen av energimerker.
Men så langt har man ikke kommet ennå. Derfor vil regjeringen også foreta en lang rekke andre endringer.
De små, de store og de nye får hvert sitt merke
For å gjøre de – forhåpentlig feilfrie – merkene mer anvendelige for de mange ulike typene bygningseiere, vil regjeringen dessuten dele opp det eksisterende merket i tre versjoner: Ett for eksisterende mindre bygninger, ett for større eksisterende bygninger og ett for nye bygninger.
I 2016 viste en spørreundersøkelse blant 1006 personer som hadde kjøpt hus eller villaleilighet i løpet av 2015, at 77 prosent av dem var tilfredse eller delvis tilfredse med energimerkingsrapporten.
Bare 29 prosent av boligkjøperne følger spareforslag.
Men undersøkelsen viste også at 71 prosent av de spurte ennå ikke hadde gjennomført forbedringsforslagene i rapporten. 54 prosent av de spurte forventede likevel å gjøre det på et eller annet tidspunkt i fremtiden.
For å finne ut av hva som kan hjelpe de private boligeiere med å gjennomføre flere av rapportenes mange forslag, vil regjeringen i 2019 sette gang i noen «atferdsøkonomiske eksperimenter med brukerdrevet design og interaktiv formidling av energimerkingsrapporten, slik at den fremmer boligeiernes interesse og muligheter for å redusere energiforbruket i husene sine.»
På nettsiden Sparenergi.dk skal boligeierne kunne bruke opplysningene fra energimerkingsrapporten til å beregne effekten av forskjellige energiforbedringer, og skreddersy det til størrelsen og forbruksmønsteret til den enkelte husstanden.
Skred-katastrofen som ble en vekker
Enklere og mer brukbart for store bygningseiere
En svært vesentlig del av energiforbruket foregår imidlertid i store bygninger som ofte eies og drives av profesjonelle organisasjoner og bedrifter.
De profesjonelle bygningseiere har nok vært de mest kritiske brukerne, fordi energimerkingsordningen har krevd at store bygninger fikk fornyet energimerket med et fast årlig intervall, som i årenes løp har blitt satt opp fra fem til ti år. Men som uttalelsene fra Københavns Kommune overfor indikerte, følte ikke de store bygningseierne at energimerket ga noen gevinst.
Derfor legger regjeringen nå opp til at store bygningseiere kan la egne medarbeidere stå for energimerket, og bruke egne data som input.
Regjeringen åpner også for at eiere av store bygninger kan få lov til å droppe energimerkingen, hvis de for eksempel utarbeider grundige vedlikeholdsplaner, gjennomfører såkalte energitilsyn hvor alt energiforbruket undersøkes, eller innfører sertifiserte energistyresystemer. Disse mulighetene – og flere andre som var med i rapporten «Effektivisering av energimerkingen av offentlige bygninger» – skal undersøkes nærmere i tiden som kommer.
Mystiske feil i nye bygninger
For nye bygninger kommer det et tredje sett med regler.
Flere undersøkelser har vist at energiforbruket i nye bygninger er høyere enn man hadde forventet da man besluttet å stramme inn energikravene i bygningsreglementet fram mot 2020.
En del av forklaringen er at energiramme-beregningene tar utgangspunkt i en teoretisk virkelighet, men ifølge forskerne finnes det også mye som tyder på at det er feil i mange nye bygninger.
«Brukeratferden kan kanskje forklare 20 prosent av variasjonen i tallene. Men det kan kanskje være slik at 50 prosent av variasjonen skyldes at bygningen i virkeligheten ikke er slik som man forutsetter i beregningene. Den kan kanskje ligge mer vindutsatt til, eller det er feil som utettheter, kuldebroer og feil innstilte anlegg som får varmeforbruket til å øke,» forklarte lektor Steffen Petersen fra Institut for Ingeniørvidenskab ved Aarhus Universitet til Ingeniøren i fjor.
Ifølge regjeringens handlingsplan mangler energimerkingsbedriftene som skal merke nybygde hus muligens de rette kompetansene. Mellom 2016 og 2017 har man derfor kunnet se en økning i antallet feil i energimerker for nybygde hus.
Ifølge Energistyrelsens kvalitetskontroll for energimerkinger fra 2016 var det dermed feil i 35 prosent av energimerkene for nye hus, og i 2017 var prosentandelen oppe i 45 prosent.
Et drømmescenario for en ny energimerke-ordning
Når alle de foreslåtte endringene skal iverksettes, har regjeringen inntil videre ikke sagt noe om.
Energimerking i Norge
– Uutnyttet potensial også i digitaliseringen også i Norge, ifølge Enova.
Av Heidi Sævold
Den norske energimerkeordningen er annerledes enn i Danmark. I Norge har vi hatt et digitalt system siden ordningen ble innført i 2010.
I motsetning til i Danmark, har norske boligeiere kunnet merke boligene sine kostnadsfritt selv: De kan legge inn informasjon om blant annet byggeår og oppvarmingsmetode i et digitalt system, som igjen genererer en attest, ifølge seniorrådgiver i Enova, Tor Brekke.
Ifølge EUs bygningsenergidirektiv, som omfatter Norge gjennom et EØS-regelverk, skal eksperter merke. Men Norge har fått tillatelse til denne løsningen blant annet med argumentet om at systemet er eksperten.
Når det gjelder næringsbygg i Norge, er det også krav til at merking utføres av en ekspert, slik som Danmark nå åpner for å endre. Tor Brekke i Enova viser til at det i Norge har vært tilfeller av tilsyn i næringsbygg der det har vært funnet feil, og forteller at den digitale utviklingen nok innebærer et uutnyttet potensial også i Norge.
