En ny leilighet med utsikt over havna – men uten mulighet for å trekke frisk luft på en altan eller til og med åpne vinduene. Dette er hva et flertall i Folketinget har tenkt å tillate, ifølge den danske nettavisen Altinget
Fredag forbehandlet Folketinget derfor et lovforslag som vil endre planloven, slik at det i fremtiden kan bygges boliger i områder hvor de nåværende grensene for støy, støv og luftforurensing er overskredet.
Lovendringen begrunnes med at flere kommuner har klaget over at den nåværende planloven, som ble vedtatt i juni 2017, har gjort det svært vanskelig å bygge om nedlagte industriområder til boligområder.
Betalte nær 16 mill. for slep: Mener rederiene utnyttet situasjonen
Men regjeringens forslag til endringer møter kritikk fra både arkitekter, Danmarks Naturfredningsforening og flere kommuner som er bekymret for at hermetisk lukkede bygninger kan få et inneklima som er så dårlig at beboerne blir syke av det.
Ville redusere antall nabokonflikter
Da dagens planlov ble vedtatt i fjor, ville politikerne beskytte bedrifter bedre mot naboklager som kunne pålegge virksomhetene ekstra utgifter eller begrense utviklingsmulighetene deres. Etter hvert som gamle handels- og industriområder i flere byer gradvis blir omdannet til boligområder, oppstår det flere konflikter mellom de nye beboere og de eksisterende bedriftene omkring støy, forurensing eller lukt fra produksjonen.
For å redusere risikoen for klagesaker innførte politikerne, på initiativ fra Dansk Industri, et krav om at en lokalplan bare får «legge ut arealer som er belastet av lukt, støv eller annen luftforurensing til boliger, institusjoner, kontorer, rekreasjonsformål med videre, hvis lokalplanen med bestemmelser om bebyggelsens høyde og plassering kan sikre den fremtidige bruken mot en slik forurensing». Med andre ord: Hvis det skal bygges, må man kunne åpne vinduene uten å bli plaget av verken støv, stank eller støy.
Men i samme omgang ble det også innført et unntak for kontorer. Det ville fremdeles være tillatt å bygge kontorer i områder hvor de fastsatte grenseverdiene fra Miljøstyrelsen og Miljø- og Fødevareministeriet for lukt, støv og annen forurensing var overskredet – de såkalte konsekvensområdene. Loven krever at kontorbygg i disse områdene skal være hermetisk lukkede.
Løser vekselstrøm-problem: Unik teknologi bak høytemperatur-superledere
I praksis betød det at bygningens vinduer ikke skal kunne åpnes, og at bygningen må ventileres mekanisk med luftinntak som er plassert i en høyde hvor grenseverdiene er overholdt. Dessuten kan det ikke settes opp altaner eller bygges inn takterrasser på bygningene.
Bremser byutviklingen
Da konsekvensene av lovendringen gikk opp for både kommunene og folketingspolitikerne som hadde vedtatt den, kom det mange protester – og spesielt fra Aarhus, hvor lukten fra bedriftene på havna kunne ha hindret planlagt boligbygging i det nye byområdet og rundt rutebilstasjonen.
«Det betyr at man ikke kan bygge boliger på alle de stedene hvor det lukter. Og det blir en stor utfordring for byutviklingen av blant annet resten av Aarhus Ø og av området omkring rutebilstasjonen,» sa sjefen for Aarhus Kommunes avdeling for Bolig og Projektudvikling, Bente Lykke Sørensen, til Aarhus Stiftstidende i oktober 2017.
En del kommuner vil ifølge bemerkningene til det nye lovforslaget derfor kunne tillate boliger bygd etter de samme kravene som det nå stilles til kontorbygg i konsekvensområder – altså hermetisk lukkede hus og eiendommer i områder hvor grenseverdiene for støy, støv og smuss er overskredet.
Det vil ifølge kommunene gjøre det mulig å imøtekomme etterspørselen etter boliger i de større byene, samt å utvikle tidligere forretningsområder til boligområder eller blandede byområder.
«Aarhus Kommune har et stort behov for på den ene siden å holde på eksisterende bedrifter og arbeidsplasser, og på den andre siden å skaffe plass til nye typer av bedrifter og ikke minst flere boliger. Den gjeldende planlovens bestemmelser omkring forurensingsbelastede områder medfører noen ytterst problematiske begrensninger for byutviklingen i Aarhus,» skriver den jyske storkommunen i høringssvaret sitt.
Med lovforslaget imøtekommer regjeringen dette ønsket. Den har også sikret seg støtte fra Dansk Folkeparti og Socialdemokraterne.
Kystverket: Avviser at skip med russisk last er «flytende bombe»
.png){kind=logo}
Regjeringen vil likevel ikke tillate at de bygges døgninstitusjoner som pleiehjem, eldreboliger, boliger for funksjonshemmede, internatskoler og lignende hvor beboerne må forventes å oppholde seg i bygningen mesteparten av døgnet, og hvor beboerne ikke på samme måte som andre borgere, fritt kan velge hvor de vil bo.
Vinduer som ikke kan åpnes er uakseptabelt
Regjeringen bør absolutt ikke tillate at man begynner å bygge boliger hvor det er umulig å åpne vinduene, mener flere kritikere.
«I Byplanlaboratoriet er vi også svært opptatte av å skape gode rammer for byforandring i tidligere bedrifts- og havneområder. Det er god samfunnsøkonomi i å omdanne eksisterende arealer framfor å ta i bruk jomfruelig jord. Men det oppstår naturligvis også en rekke konflikter mellom eksisterende og fremtidige funksjoner, noe som må håndteres på beste måte. Vi har forståelse for at det kan oppstå uhensiktsmessige konflikter, men finner det ikke akseptabelt å føre opp boliger med hermetisk lukkede vinduer,» skriver Byplanlaboratoriet i høringssvaret sitt.
Danmarks Naturfredningsforening er også på krigsstien.
Stenger bru på E16: Vannmengder graver ut veien
«DN mener forslaget om å tillate boliger i forurensede områder er en markant endring av den politiske holdningen til hva innbyggerne bør utsettes for. Det er et oppgjør med det grunnlaget som vi normalt planlegger ut fra, og et oppgjør med de hittil klare målsetningene om sunne boliger til danskene,» skriver organisasjonen.
– Vil gjøre beboere syke
Arkitektskolen Aarhus frykter at inneklimaet kan bli virkelig dårlig i de nye boligene, siden de utelukkende skal ventileres mekanisk.
«Det kan virke besnærende å anta eier-/andelsboligforeningene kan håndtere ansvaret for korrekt vedlikehold av ventilasjonsanlegg. Men dette mener jeg ikke er en rimelig antagelse. Alle innbyggere bør beskyttes mot uakseptable miljøpåvirkninger – også de som bor i dårlig fungerende boligforeninger. Jeg forstår godt at det er ønske om salg av attraktive eiendommer langs havneområder i forandring. Men å utelukke frisk luft gjennom åpne vinduer er en for høy pris å betale. Løsningen er nok snarere å vente med boligbygging på disse stedene inntil områdenes miljøstatus er endret,» skriver adjunkt Martin Odgaard på vegne av Arkitektskolen.
At dette ikke bare er en tenkt risiko, viser tidligere undersøkelser av bygningstyper med mekanisk ventilasjon. For eksempel påviste en stikkprøveundersøkelse foretatt av Blik- og Rørarbejderforbundet på 21 folkeskoler og institusjoner med mekanisk ventilasjon, at to tredeler av folkeskolene bare får byttet filtre ved service, men aldri får renset ventilasjonskanalene.
Ullensvang: Midlertidig bro på plass
Og mens det i Sverige er et lovkrav at den mekaniske effekten til ventilasjonsanlegg blir målt hvert tredje eller hvert sjette år avhengig av bygningstype, har det i Danmark ikke blitt innført lignende krav.
Kommuner: La beboere styre selv
Flere kommuner og Kommunernes Landsforbund (KL) foreslår at bygningene føres opp med vinduer som kan åpnes, og også altaner, med henvisning til at påvirkningene av støy, støv og stank sannsynligvis ikke vil være konstant. På den måte vil beboerne selv kunne bestemme når plagen er så stor at de vil stenge seg inne i sine hermetisk lukkede boliger.
Men dette ønsket har regjeringen ikke imøtekommet i lovforslaget.
Etter forbehandlingen på fredag er lovforslaget nå sendt til utvalgsbehandling.
Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.
