Ekstremsommeren 2018 har ført til lav fyllingsgrad i magasinene ved norske vannkraftverk og rekordhøye strømpriser. Men solcelleanleggene her i landet har produsert strøm på høygir, og for mange plusskunder som selger overskuddsstrøm tilbake til nettet, har masse sol og høy strømpris gitt økte inntekter.
Men de største solcelleanleggene har i mange tilfeller strupet strømproduksjonen for unngå å betale innmatingstariffen som slår inn hvis man overstiger grensen på 100 kilowatt for innmating til strømnettet.
Ved Askos lageranlegg i Vestby har man kastet strøm for et sekssifret beløp.
- Moss Maritime: Foreslår flytende solkraft som tåler bølger (TU Ekstra)
- Trist å kaste strøm
– Vi har hatt overproduksjon i deler av uka hver eneste uke i sommer. Dermed har vi vært nødt til å strupe strømproduksjonen. Og jeg synes jo det er direkte trist at vi produserer grønn strøm som ingen får glede av, sier teknisk sjef Lars Erik Olsen ved Askos fryselager i Vestby. Dette anlegget har Norges største solcelleanlegg på taket, med en effekt på cirka 3,9 MWp.
Sammen med daglig leder Thor Christian Tuv i Fusen AS, som har levert solcelleanlegget, har Olsen beregnet at de i løpet av sommermånedene har vært nødt til å strupe produksjonen av flere hundre tusen kilowattimer strøm til en verdi av rundt 100.000 kroner.
– Det er svært vanskelig å gi et nøyaktig tall på hvor mye strøm som går tapt ved strupingen, siden det ikke er snakk om produsert elektrisitet som holdes borte fra strømnettet, men om solenergi som ikke blir gjort om til elektrisk strøm, sier Tuv.
– Nøyaktige tall vil derfor kreve at man beregner solinnstråling og andre parametere, som det tar tid å beregne. Men vi mener at estimatet vi har gjort for Askos anlegg på Vestby, er realistisk.
- Gjelder fra 2020: Her blir det påbudt med solceller på alle nye bolighus
Dyrt å strupe produksjonen
Grunnen til at de store solcelleanleggene har strupet strømproduksjonen er at hvis man på et tidspunkt mater mer enn 100 kilowatt inn i strømnettet, er man ikke lenger plusskunde, men regnes som kraftverk. Og da må man blant annet betale en årlig innmatingstariff. For anlegg under 1 MW har makstariffen vært på 19.300 kroner. For anlegg over 1 MW regnes den ut etter såkalt midlere årsproduksjon, der produksjonen er mengden strøm som mates inn i strømnettet.
Ved mange store solcelleanlegg er det derfor installert utstyr som hindrer at plusskundegrensen nås. Utstyret består av en måler som varsler strømstyringsanlegget når innmatingen til strømnettet nærmer seg 100 kilowatt, og slår av inverterne som omdanner solenergien til elektrisitet. I praksis betyr dette at man kaster strøm når produksjonen blir høy.
Utstyret er relativt kostbart. Lars Erik Olsen mener man har brukt mellom 70.000 og 100.000 kroner på innkjøp og montering ved Askos anlegg i Vestby. I tillegg kommer kostnadene ved å stenge ned anlegget den dagen det tok å installere utstyret. Men nå er det i ferd med å bli overflødig.
Nye regler fra nyttår
Andre juli ble det det nemlig vedtatt endringer i reglene for anleggsbidrag, og i skyggen av dette ble det også vedtatt endringer i reglene for plusskunder, forteller seniorkonsulent Bjørnar Fladen ved Reguleringsmyndigheten for Energi hos NVE.
De nye reglene innebærer at også solcelleanlegg som mater inn mer enn 100 kilowatt, fra nyttår vil slippe å betale den faste innmatingstariffen på inntil 19.300 kroner, men i stedet betaler 1,3 øre per kilowattime for den strømmen som mates inn i strømnettet. Det betyr at innmatingstariffen for 100.000 kilowattimer, for å ta et eksempel, blir 1300 kroner.
– Det er utrolig flott at denne regelendringen kommer, sier seniorkonsulent Bjørn Thorud i Multiconsult, som har gjort forstudier på en rekke av de største solcelleanleggene her i landet, blant annet Askos anlegg på Vestby.
.png){kind=logo}
Thorud forteller at ekstremsommeren i år har gitt de største solcelleanleggene en produksjonsøkning på inntil 50 prosent i forhold til forventet normalproduksjon i mai, juni og juli. Og alle de ti største anleggene han har i sin portefølje har strupet strømproduksjonen i sommer.
Flere ting påvirker hvor mye strøm som kastes
TU har ikke fått beregnet strømstruping ved andre anlegg enn Askos anlegg på Vestby, men det er grunn til å tro at mengden strupet strøm varierer svært mye. Ved et annet av landets største solcelleanlegg ble strupingen slått av ved en misforståelse i juli, men strømsalget ble ikke på mer enn drøyt 3000 kilowattimer, med en inntekt på knappe 1600 kroner.
– Hvor mye strøm hvert anlegg har kastet, vil kunne variere kraftig etter hvilket forbruk som er på kursen hvor solkraften mates inn, sier Bjørn Thorud.
– Hvis du kobler solcellestrømmen på nettet på en kurs hvor hovedforbruket går til belysning, vil du kunne eksportere mye strøm på dagtid, og har du koblet deg på kjølemaskiner i et fryselager vil det være mye overskuddsstrøm i helger og ferier når det er lite trafikk inn og ut av lageret, sier Thorud.
Lars Erik Olsen forteller de i større eller mindre grad struper strømproduksjonen ved anlegget på Vestby fra april til september, naturlig nok med en peak midt på sommeren.
– I sommer har vi strupet strømproduksjonen lørdager og søndager hver eneste uke i mai, juni og juli, sier han.
I følge Olsen produserer solcelleanlegget cirka 3,2 gigawattimer av de rundt 20 gigawattimene med strøm Asko-anlegget bruker hvert år.
– Sånn sett er jo ikke noen hundre tusen kilowattimer veldig mye. Men det er jo likevel helt meningsløst å kaste strøm på den måten, så vi er lettet over at reglene nå blir endret, sier han.
Har kastet den billigste strømmen
Også Thorud mener det var på høy tid at innmatingsbegrensningen for plusskunder ble fjernet.
– Paradokset er at denne grensen har ført til at vi kastet bort den solstrømmen som er billigst å produsere. Mange har valgt å bygge solcelleanlegg bare på deler av de flatene man har tilgjengelig, eller har latt være å utvide eksisterende anlegg, selv om det har vært plass til flere solcellepaneler.
– Marginalkostnaden for å bygge ut denne typen ekstra kapasitet er jo veldig lav. Anleggskostnadene for bygningene er jo de samme uansett hvor mye solceller du har på taket, og store anlegg er billigere å produsere enn små fordi du kan montere nærmest med samlebåndsproduksjon. Det gjør at de store takanleggene i dag har et kostnadsnivå som er i nærheten av solparker.
– Dermed har konsekvensen av plusskunderegelverket vært at de solcelleanleggene som ville vært billigst å bygge, ikke ble bygget, og at deler av den solstrømmen som er billigst å produsere, rett og slett ble kastet.
– Jeg har allerede vært med på å bygge anlegg som kunne vært mye større og billigere per produsert kilowatt hvis man hadde bygget ut hele taket, men hvor man har valgt å ikke gjøre det fordi man er nødt til å strupe produksjon av overskuddstrøm.
– Det er veldig positivt at NVE tar inn over seg de negative konsekvensene de gamle reglene har hatt. Med endringen blir det faktisk lettere å bygge store solcelleanlegg i Norge enn i Sverige, sier han.
I dag er det bare 5-6 anlegg i Norge som er større enn 1 megawatt, men Thorud mener det på sikt vil bli flere hundre.
– Vi vet at det fortsatt er svært mange bygg i Norge med plass på taket til mer enn en megawatt, og i takt med at virkningsgraden til solceller fortsetter å øke vil antall tak som kan få plass til megawattstore anlegg bli stadig flere, sier Thorud.
- Utvikler ny robot: Skal perfeksjonere norske solceller
Måtte sette en grense et sted
I følge Bjørnar Fladen i NVE har det ikke vært tekniske årsaker til at innmatingsgrensen for plusskunder er satt ved 100 kilowatt.
– Grensen måtte settes et sted, og med 100 kilowatt dekket man hele privatmarkedet, alle bolighus og relativt store næringsbygg. Så ved å sette grensen til 100 kilowatt mente man at man favnet alle de minste kundene som trengte en forenkling av regelverket for å kunne mate overskuddselektrisitet inn i strømnettet, sier han.
