Austevoll: Hele Norges samlede CO₂-utslipp er i underkant av 50 millioner tonn CO₂ i året. På Austevoll utenfor Bergen sitter Ecosubsea-medgrunnlegger Tor Mikal Østervold med planer om å redusere verdens utslipp like mye.
Og det helt uten vindmøller, solceller, kjernekraftverk eller karbonfangst, i løpet av tre til fem år.
– Det er no bullshit, sier han.
Ecosubsea er en av finalistene som kjemper om årets Oppdrift-stipend på én million kroner. I år var det rundt 50 søkere til stipendet (se faktaboks).
Ecosubsea har beregnet at deres nye vaskerobot vil redusere drivstofforbruket fra skipene på verdenshavene betydelig.
Kort sagt har de utviklet vaskeroboter for skip, og fjerner groer. En ren skrogbunn sparer drivstoff siden skipet glir lettere gjennom vannet. Energiforbruket kan i verste fall være 40 prosent høyere om skroget er veldig skittent.
Vasketeknologien deres bidrar også til at spredningen av fremmedarter via skip reduseres.
– Det er ikke mange som tenker på dette som klimateknologi. Dette er en lavthengende klima- og miljøfrukt som har et sinnssykt kommunikasjonsproblem, sier Østervold til TU.
Han mener rampelyset har blitt stjålet av dyre, uprøvde og krevende løsninger som blir dyttet frem som store prosjekter som skal fungere om kort tid.
– Det har tatt vekk oppmerksomheten fra tiltak som kunne hatt mye større gevinst, fra bedrifter som oss som ikke har store markedsføringsbudsjetter, sier han.
Lanserte åtte meter lang vaskerobot
Østervold har akkurat kommet tilbake fra Singapore, hvor selskapet forrige uke lanserte sin nye vaskeløsning for store skip. Den er resultatet av flere års arbeid, etter at selskapet ble etablert for 16 år siden.
Da TU skrev om Ecosubsea i 2022 hadde de vasket 1000 skip, og mente de var klare for å levere tjenestene sine til de mest krevende kundene i shipping. Nå har de tatt steget videre, etter lengre tids utvikling.
– Vi satte et mål om å kunne klare å vaske et skip på under 12 timer, sier Østervold.
Vasking tar i dag rundt 40 timer, og logikken bak målet er at et stort skip i dag bruker i snitt 12 timer på å bunkre. Dermed må skipet ligge til kai og vente på at jobben skal gjøres ferdig.
Så kort tid var et hårete mål i seg selv. Fasiten er desto mer imponerende:
– Vi klarer å vaske en på fire timer. Det er ti ganger raskere enn snittet, og ny verdensrekord, sier han.
Bruker SpaceX-metoder
Det er folkene i Ecosubsea som skal ha æren for det, men også arbeidsmetodene. Tidligere i år fikk de Shyamal Patel, direktør for SpaceX Starship-operasjoner, som styremedlem og teknologirådgiver.
– Vi har brukt mye av SpaceX-algoritmen. Altså å fjerne unødvendige krav, forenkle så mye som mulig, og å korte ned hårete tidshorisonter. Det er inspirasjonen vår, sier han.
Løsningen er lansert i Singapore, hvor de har bygget om en båt og malt den i selskapets rosa farge. Skipet har et mannskap på elleve mann som opererer roboten.
Måten de vasker på skiller seg fra eksisterende løsninger ved at de enkelt sagt suger seg fast i skroget og barberer overflaten. Andre løsninger er basert på mer mekanisk skrubbing, som i tillegg til å fjerne groer også går løs på bunnsmøringen.
Her hevder Ecosubsea at deres løsning er langt mer skånsom.
– Tradisjonelt sett så regner jeg med at ti prosent av bunnstoffet forsvinner med en vask. De dataene vi har funnet viser at vi tar vekk cirka en halv prosent bunnstoff, sier Østervold.
At alt som vaskes av fjernes, og ikke havner i sjøen, er også et viktig poeng. I tillegg til forurensing fra for eksempel bunnstoff, kan de hindre at uønskede arter sprer seg. Havnespy sprer seg blant annet ved å feste seg på skrog.
Vil bidra til å stoppe havnespy
Å stoppe spredningen av arter mellom havområder, er ett av selskapets pilarer. Derfor har de også utstyr som kan bidra til å rense opp i sjøen.
– Dette er en art som kan vokse elleve ganger sin egen størrelse på 14 dager. Om du ikke aktivt begrenser og starter reduksjon, så vil den vokse seg større og større. All opprensking vi ikke gjør, etterlater vi til generasjonene etter oss.
Derfor mener han at det viktigste nå er å få opp et globalt nettverk av vaskeløsninger som kan stoppe spredning av fremmede arter.
Da er også reduksjon av CO₂-utslipp viktig, påpeker Østervold.
– Arter som havnespy har besøkt norske havner i mange herrens år. Men når havene blir varmere, så klarer de å feste seg. Mange sier at dette har pågått i mange år, men det er viktig å bemerke at før 2008 hadde man gift i bunnstoffet, som drepte de fleste arter. Det gjør at problemet øker, sier han.
Østervold sier at de har data som viser at skrogvask har bidratt til å spare fire millioner tonn CO₂ så langt, og at målet med å bygge infrastruktur i de store havnene i verden er å spare 50 millioner tonn hvert år.
– Én robot kan alene stå for 1,5 millioner tonn reduserte utslipp, sier han.
De hevder at hver av robotene kan utføre mer enn 700 vask årlig, og at hver vask i snitt vil spare i overkant av 2000 tonn CO₂ årlig, tilsvarende i overkant av 670 tonn drivstoff spart årlig per vask. Med vaskestasjoner i en rekke havner, tror Ecosubsea at utslippsreduksjonen vil balle på seg.
Selskapets utgangspunkt er at et stort containerskip bruker rundt 40.000 tonn drivstoff i året. Et LNG-skip 25.000 tonn, et Roro-skip 12.000 tonn, og et stort tankskip 18.000 tonn.
De har sett tilfeller der drivstofforbruket har blitt redusert 40 prosent, men i snitt er reduksjonen fem til ti prosent. Vaskemetoden kan brukes på de typene skip som står for 80 prosent av drivstofforbruket på sjøen.
Fysikkens lover er største utfordring
– Hvordan oppstod idéen?
– I 2008. Jeg og min bror hadde fått være med på å få i gang en av de første robotiserte løsningene for robotisert vasking av oppdrettsnett. Vi tok kontakt med flere rederier om de var interessert i en løsning for vasking av skrog mens de laster og losser. Siden har vi gitt gass for å løse det, sier han.
Den store nøtten var å finne en måte å vaske samtidig som begroing samles opp og bunnstoffet ikke påvirkes.
– Hvilke utfordringer har dere støtt på underveis?
– Den mest fundamentale utfordringen er fysikkens lover. Å samle groen var en stor utfordring. Finansielt har det vært krevende å finne de riktige eierne. Jeg er veldig stolt av den eierstrukturen vi har kommet til i dag. Og ingenting av dette hadde vært mulig uten støtte fra Innovasjon Norge, sier han.
Operasjonelt var det også en utfordring å operere i havner over et stort område. For skulle de bevise at dette kunne fungere i praksis måtte de kunne tilby tjenester fra Toulon til Ålesund i tidlig fase.
Kommersielt var det krevende å finne de rederiene som på et tidlig tidspunkt skjønte at dette var noe de ville ha behov for i fremtiden, forklarer Østervold.
– Viktig å feile
– Hva skal til for å lykkes?
– Du må ha et mål som er viktig nok, som er større enn seg selv, og større enn teamet individuelt sett kan gjøre. Og du må ha et badass team som tåler den vanskelige kombinasjonen av å være uredd og dreven, samtidig som de tåler å stå i total usikkerhet før du har et marked og proof of concept.
– Samtidig må du ha en flokk på hjemmebane som støtter deg som gründer. Jeg vet for min egen del at det ikke hadde gått uten.
Likevel påpeker Østervold at det er viktig å feile. Det viktige er å gjøre noe, og ikke være redd for å feile. Han mener det er mer læring i det enn å prøve å tenke gjennom alle ting som potensielt kan skje.
– Jeg anbefaler alle å bli gründer. Selv om du feiler vil du lære sinnssykt mye mer enn å lese om hvordan noen andre har lykkes, sier Østervold.
Gründerlivets usikkerheter
– Hva er det beste og verste med gründerlivet?
– Det verste er nok den totale usikkerheten i tidlige år. Det tyngste er nok at du tar det med hjem. Du setter dine nærmeste i en posisjon der de også blir rammet av en total usikkerhet.
– Det beste er nok adrenalinrushet et team opplever når de når et mål de ikke kunne nådd individuelt selv. Og vi har et mål om å forandre verden skip for skip, og vi vet at for hvert skip vi vasker gjør vi verden litt bedre for de som kommer etter oss.
– Hvor er dere om fem år?
– Da har vi etablert et globalt nettverk av vaskeroboter, og har en klinkende klar plan for hvordan vi så kjapt som mulig skal bidra til å spare 100 millioner tonn CO₂ i året.
