Fornyelse og innovasjon. Det er stikkord for Defa. Og det kan gi bedriften utmerkelsen Årets ingeniørbragd .
Defas er nå ute med ny kupévarmer for biler, og nytt startur som kan fjernstyre denne.
Det dreier seg om Defa Termini 1350 – en ny og revolusjonerende kupévarmer som er hele 67 prosent mindre enn tidligere Defa-varmere, men som likevel gir samme effekt.
Målet var å konstruere en kupévarmer som er så lite fremtredende som mulig i et ellers fint design – uten effekttap.
– For å få til dette, måtte vi ta i bruk en helt ny teknologi. Vi har videreutviklet varmeelementet (PTC) og plassert de keramiske steinene i PTC-elementet på en annen måte. Dette gjør at vi får et mye lavere element med den ønskede effekten vi har behov for, sier administrerende direktør i Defa Automotive, Morten Berg.
Høyere turtall
Sammen med en stor asiatisk produsent har Defa utviklet en ny børsteløs likestrømmotor som gjør at turtallet blir vesentlig høyere enn ved bruk av en tradisjonell vekselstrømmotor.
– Vi har også lagt ned mye ressurser i å få en så effektiv impeller som mulig. I tillegg har vi brukt veldig mye tid på utformingen av sneglehuset for jevn luftfordeling gjennom elementet, sier Berg. Resultatet er dermed en kupévarmer som er 67 prosent mindre i forhold til andre kupévarmere med samme effekt.
– Også vekten er halvert i forhold til tidligere modell. Dette er ikke minst viktig i forbindelse med ulykker dersom apparatet skulle løsne og fare rundt i kupeen, sier Berg.
Fjernstyring
Defa har dessuten utviklet et nytt startur som kan betjene hele bilvarmesystemet. SmartStart kan fjernstyres fra 1200 meter i fri sikt, og den kan også brukes til å betjene drivstoffdrevne bilvarmere. Er man 10-15 minutters gange unna bilen en kald vinterdag, er det bare å slå på SmartStart, som umiddelbart starter kupévarmeren. Systemet kan selvsagt også tidsinnstilles.
– I SmartStart ligger det en føler som registrerer utetemperatur. I forhold til angitt klokkeslett starter systemet opp så lang tid i forveien som er optimalt for å få varm motor og varm kupé avhengig av utetemperaturen, sier Berg.
.png){kind=logo}
ISO sertifisert
Defa er en ISO 14001 sertifisert bedrift. Det Norske Veritas har gjennomgått alle prosesser både i produksjon, salg og logistikk for å påse at det ytre miljøet ikke påvirkes i negativ retning. For eksempel reduserer bruk av Defa motorvarmer inntil halvparten av CO2-utslippene sammenlignet med start av kald motor de første kilometerne.
Tradisjon
DEFA kan se tilbake på en 60-årig historie.
Bedriften ble startet i 1946 av Didrik Eidsvig. I dag er det tredje generasjon med samme navn som gründeren som er sjef i den helt privateide bedriften.
80 prosent av bedriftens produksjon går til eksport, og dette tallet er økende. Tidligere var det Norden som var hovedmarkedet, men nå eksporteres det til over 20 land. Til og med til Japan, hvor alarmanlegg i importerte biler er blitt en stor suksess.
Lekent
Det var som leketøysfabrikk Defa så dagens lys. På 50-tallet var det belysning og elektrisk materiell som var hovedproduktet. Den suksessfulle satsingen på motorvarmerne kom ikke før på 60-tallet, omtrent samtidig som bilismen slo rot i Norge.
På 80 tallet ble produktområdet utvidet med bilalarmer, og de siste årene er alarm-området utvidet til både båter og motorsykler. Defa har også utvidet sikkerhetsporteføljen til systemer for overvåkning og sporing av båter og kjøretøyer.
Utvikling i Norge
I fjor ble omsetningen på 292 millioner kroner med et overskudd på 82 millioner kroner før skatt. Ikke dårlig av en norsk produksjonsbedrift hvor det meste av produktene fremstilles i Norge.
Defa har i underkant av 25 ingeniører som driver utvikling av nye produkter og produksjonsmetoder. Til sammen jobber det rundt 200 ansatte på DEFA i Norge. De aller fleste jobber på fabrikken i Nesbyen.
Kina-filial
DEFA har som så mange andre også etablert seg i Kina nær Shanghai, men de har gjort det på sin egen måte. I stedet for å sette bort produksjonen der nede har de leid et lokale og bygd opp sin egen fabrikk.
DEFA har overført noe produksjon av kupevarmere til Kina og kommer til å ekspandere produksjonskapasiteten. Det kommer antagelig ikke til å gå vesentlig ut over aktiviteten i Norge.
Slik virksomhet kan kanskje betegens som en bragd?
