Strenge reiserestriksjoner har gjort at nordmenn har kjøpt hytter, bobiler og fritidsbåter som aldri før. Skal det være norgesferie, så skal det være norgesferie. Førstegangskjøpere av hytte har nok fått merke at det følger en del ansvar og arbeid med på kjøpet, og ikke minst regninger. Plutselig renner det inn to sett med avgifter for vann og avløp, nettleie og strøm.
Med mindre du har gått til anskaffelse av et 3D-printet mikrohus fra ukrainske Passivdom, da. Da trenger du ikke tilknytning til vann- eller strømnett i det hele tatt.
Solcellene på taket gir all strøm hytta trenger, og de er tilkoblet en batteripakke slik at du ikke er avhengig av sol mens du er på hytta om vinteren. Litium-jern-fosfatbatterier er det mange som kjenner fra bobilen eller campingvogna. De som er brukt her skal være gode for opptil 7000 sykluser.
Lukket vannsystem
Vannsystemet i hytta er en egen historie. Om du velger off grid-løsningen av hytta, får du med en tusen liters vanntank der et kondenseringssystem skal gjøre at tanken fylles selv uten at det regner. Fra tanken går vannet inn i et kretsløp der filtrering, rensing og gjenbruk er gjennomgangsmelodien.
Mens vannet i springen og i vasken på badet er rent, er det for eksempel ikke kastet bort energi på å filtrere gråvann til spyling av toalettet («hvorfor skal en do skylles med drikkevann?»), som for øvrig er utstyrt med innebygd septiktank.
Dusjen er fra svenske Orbital System og består av et lukket, energieffektivt og vanngjerrig system. Sensorer i sluket sjekker om det brukte vannet er verdt å rense. I så fall filtreres det slik at alle bakterier og urenheter fjernes, blant annet ved hjelp av osmose og ultrafiolett lys, før det resirkuleres.
Vannet varmes kontinuerlig, og det er ingen dråper som går til spille fordi noen venter på at vannet skal bli varmt. Ifølge Orbital gjør dette at dusjen bruker 90 prosent mindre vann enn en konvensjonell dusj og 80 prosent mindre strøm.
Som det meste annet i den hypermoderne hytta er også oppvarmingen av dusjvannet sensorstyrt.
Hundre sensorer
I alt er det cirka hundre sensorer i det 40 kvadratmeter store mikrohuset, der langt de fleste er nærhetssensorer som utløser en eller annen funksjon når det er folk i sikte. For eksempel betyr det at det automatiserte driftsanlegget, husets digitale hjerne, om du vil, til enhver tid vet hvor mange som er til stede, og hytta klimatiseres ut fra dette ved hjelp av en varmepumpe.
Siden bygget nærmest er hermetisk lukket, er det avhengig av et velfungerende ventilasjonssystem. Også det er sensorstyrt, og innelufta reguleres etter en rekke parametre for luftkvalitet, som konsentrasjonen av støvpartikler og karbondioksid, en avansert form for balansert ventilasjon.
Nøkkelløs inngangsdør med fingeravtrykk- eller ansiktsgjenkjenning, talestyrt belysning og tv- og filmprojektor samt plassbesparende mikrohusløsninger med innfelte senger og oppbevaringsrom hører også med. Alt skylagres og kan styres via en app på mobiltelefonen.
Superisolerende polymer
Hvordan kan et lite solcelleanlegg på taket gi energi nok til alt dette? Svaret er det usedvanlig energieffektive materialet hyttene er bygd av. Eller, rettere sagt: printet av.
Hovedmannen bak de 3D-printede hyttene er Maksym Herbut, og han er også hjernen bak den spesialkomponert polymeren, en blanding av karbon og glassfiber, som vegger, gulv og tak består av. Det hvite materialet blir både sterkt, hardt og glatt etter at det har koagulert, men fremfor alt er det varmeisolerende.
Det inneholder også vakuumisolasjon, og sammen med seks lags vinduer holder hyttene så godt på varmen at pusten fra seks mennesker skal være nok til å holde innetemperaturen over 20 grader, uansett hvor kaldt det er ute. Ifølge produsenten er veggene fire ganger mer varmeisolerende enn passivhusstandarden selv om de bare er 20 centimeter tykke.
– Varmegjennomgangen er så lav at hvis du skulle oppnå det samme med murstein, måtte du støpt en sju meter tykk vegg, sa Julia Gerbut, økonomidirektør i Passivdom, under en presentasjon på Eco Summit i Berlin i fjor.
Enkelt vedlikehold
Det lages også større varianter av disse byggene, som i Vesten markedsføres under navnet Haus.me. Som fritidsboliger er de så langt fra den laftede, norske hyttedrømmen man vel kan komme. I komfort og klimafotavtrykk er de imidlertid overlegne de fleste hytter her hjemme, som lekker varme som en sil.
Lav vekt har de ukrainske hyttene også, som visstnok er blitt svært så etterspurte. De fraktes rundt med trailere og heises på plass der de skal stt. Ingen fundamentering trengs så lenge underlaget er i vater.
Lette å vedlikeholde er de også. Glem beising og maling av tørre hyttevegger, disse veggene kan du eventuelt gå over med polergarn hvis du synes at de er blitt litt matte i finishen.
Mikrohusene til Passivdom vekker oppsikt. Her er en video som BBC har laget:
Kilder: Ain, ua, Fast Company, Activehouse, BBC
