For å oppnå bærekraftige samfunn er det avgjørende å inkludere innbyggerne. Det slo FNs Agenda 21 fast allerede i 1992.
Folks atferd og bruk av byene spiller nemlig en stor rolle for samfunnet vårt. Men aktiv deltakelse kan være utfordrende, ofte på grunn av mangel på kunnskap. Man kan ikke engasjere seg i noe man ikke vet om.
AR-teknologi kan legge et ekstra, digitalt lag over den virkelige verden. AR står for augmented reality, som betyr «utvidet virkelighet» på norsk. AR kombinerer virkeligheten med en digital virkelighet via en digital skjerm, ofte en mobiltelefon.
Ved hjelp av en app kan du få det digitale inn i de ekte omgivelsene dine.
Vurderte hall som ikke er bygget
Nylig utviklet forskere ved Sintef og NTNU en AR-app for å vise hvordan ulike fasadematerialer på en idrettshall i Oslo kan påvirke CO2-utslippene.
– Målet vårt var å finne ut om dette kunne øke folks forståelse, interesse og engasjement for bærekraftig arkitektur. Vi tenkte at det hadde vært fantastisk, forteller forskningsleder Claudia Moscoso i Sintef.
Studien, som er en del av EU-prosjektet ARV, ble gjennomført ved Voldsløkka skole og kulturstasjon. Voldsløkka skole åpnet i fjor og er den første plussenergiskolen i Oslo. En idrettshall som ennå ikke er bygget, ble brukt som et simulert bygg i appen. På denne måten kunne deltakerne se hallen i sitt fremtidige miljø.
Den visuelle informasjonen er hentet fra den virkelige, urbane bakgrunnen. Dette sikret altså en bedre forståelse av bygningen i sin kontekst.
– På denne måten fikk deltakerne se hvordan bygningen kan bli med ulike fasadematerialer og hvordan materialvalg påvirker hvor bærekraftig den vil bli, forklarer Moscoso.
Både lekfolk og eksperter deltok
Deltakerne i studien ble hovedsakelig rekruttert via sosiale medier og e-postlister. Gruppen besto av 27 kvinner og menn mellom 22 og 63 år. Dette var personer både med og uten bakgrunn innen arkitektur og/eller bærekraft. Tolv av dem (44,4 prosent) hadde utdanning på området, mens 15 (55,6 prosent) ikke hadde det.
Ved hjelp av AR-appen fikk deltakerne blant annet utforske hvordan ulike fasadematerialer vil påvirke CO2-utslippene til idrettshallen. Blant disse materialene var fem typer utvendig kledning og to typer vindusglass. Ulik plassering av bygningsintegrerte solceller ble også utforsket.
Etterpå skulle deltakerne si sin mening om studien de hadde vært med på. De evaluerte både selve appen (brukervennlighet, nytte og realisme), og sin egen forståelse, interesse og engasjement for bærekraftspørsmål.
Et effektivt verktøy
Resultatene viste at det ikke var signifikante forskjeller mellom menn og kvinner eller mellom eksperter og ikke-eksperter – verken i vurderingen av appen eller av miljøinteresse.
Når den oppfattede brukervennligheten og nytten av AR-appen ble vurdert høyere, gjorde forståelsen av, interessen og engasjementet for bærekraftig arkitektur det samme. Og jo høyere interesse, jo mer økte viljen til å engasjere seg.
Men selv om teknologi kan øke interessen for noe, er det bare et første steg på veien.
– For å omsette interesse til reelt engasjement og handling, må vi vite hva vi gjør. Teknologiske løsninger må være brukervennlige, nyttige og realistiske, og de må innlemmes i en helhetlig strategi for innbyggerengasjement, understreker Moscoso.
Mallorca neste
Resultatene fra studien tas videre av forskere i Sintefs VR-lab, hvor det jobbes med både VR- og AR-teknologier for å øke engasjementet til innbyggere både i Norge og utlandet.
– Våre forskere og utviklere arbeider nå med å lage et VR-verktøy for å vise frem de bærekraftige valgene som er tatt ved Voldsløkka skole. Vi skal også lage en ny versjon av AR-verktøyet for å øke miljøengasjementet blant innbyggere i byen Palma på Mallorca, forteller Moscoso.
– Vi har stor tro at disse teknologiene vil bidra til at folk forstår og interesser seg mer for temaet bærekraftig arkitektur og byer, sier hun.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Hvor varm blir en brannkonstabel?
