En god, varm følelse brer seg i kroppen i takt med lukta av nystekte pepperkaker. Hva er det som skjer fysiologisk når vi lukter?
– Det første som skjer, er at partiklene fra pepperkakene snuses opp i nesa di og fester seg til sanseceller i nesa, sier Elise Holter Thompson, hjerneforsker ved UiO.
Fra sansecellene sendes informasjonen til et område av hjernen kalt luktelappen, som igjen sender beskjed videre innover hjernen til flere steder.
Livsviktig lukt
– Signalet går kjemperaskt til hjernestammen, for det er livsviktig å bestemme om lukten er farlig eller ikke, sier hun.
Hjernestammen kan starte en kroppslig respons på lukten før vi blir bevisst på hva vi lukter.
Thompson forklarer at lukt hjelper oss å kjenne igjen hva som er mat, hva som er giftig og om du er en del av flokken. Lukt er i det hele tatt veldig viktig for dyr.
– Og når jeg sier dyr, så inkluderer jeg mennesker. Som biolog, så er vi sånn, sier Thompson.
Disse første avgjørelsene tas altså i hjernestammen, dypt nede i urhjernen, i en del av hjernen som alle dyr har. Hjernestammen er viktig for å drive basale funksjoner i hjernen og kroppen.
Samtidig som hjernestammen jobber med å finne ut om pepperkakelukta tyder på giftig eller spiselig mat, får også andre deler av hjernen varsel.
Lukt binder sammen følelse og minne
Informasjonen fra luktelappen sendes til følelsessenteret amygdala.
– Amygdala, det er den delen av hjernen som er med på å styre følelsene dine, både negative og positive følelser. Når amygdala aktiveres, så kommer følelsene, sier Thompson.
Samtidig lander signalene i hippocampus. Hippocampus er minnesenteret i hjernen. Det er både med på å danne minner, sortere minner fra hverandre og hente minner fram igjen.
Siden vi har opplevd lukta av pepperkaker på mange steder – bakt pepperkaker hjemme hos mamma, spist pepperkaker på lunsjrommet på jobb, gått forbi en baker der de har lagd pepperkaker – henter kanskje ikke lukten av pepperkaker fram et helt spesifikt minne, som noen lukter gjør, men mer et generelt minne.
– Og så får du følelsen av jul, som kan være negativ eller positiv, helt avhengig av hva du synes om jul, sier Thomson.
Lukt er spesielt spennende siden det påvirker både hukommelse og følelser. Når minner dannes samtidig som veldig sterke følelser vekkes, danner du et veldig sterkt minne. Et minne som lagres over veldig lang tid.
Når luktsignalet aktiverer nevroner i amygdala og i hippocampus, får du denne følelse-pluss-minne-dannelsen samtidig. Og når du igjen lukter den lukten, aktiveres følelsessenteret og hukommelsessenteret samtidig.
Assosiasjoner hjelper
– Vi mennesker bruker synet mye mer enn luktesansen, forteller Thompson. Men på grunn av hvordan hjernen vår er satt sammen, er lukt mye viktigere for å trigge følelser. Det skyldes at signalet sendes rett til amygdala. Med synsinntrykk eller lyder får vi informasjon som skal behandles mye mer analytisk.
Kanskje lukter kan utnyttes for å huske bedre til eksamen? Ta fram en ny lukt for hvert tema: kaffe for ett, klementiner og pepperkaker for andre?
Absolutt ikke så dumt, ifølge Thompson.
– Hjernen vår er bygd på assosiasjoner. Det er lettere for oss å huske ting når vi assosierer det med noe annet. Det er kanskje lettere å huske sitronsyresyklusen hvis du også kan lukte klementin og se for deg noe gult.
– Vet vi hvordan et minne ser ut i hjernen? Er det bestemte hjerneceller som lagrer «pepperkaker»?
– Ja, men det vil ikke være sånn at nevron nummer 1464 i min hjerne og din hjerne er med i pepperkakeminnet. Det er veldig individuelt, for vi opplever verden på forskjellige måter, og min historie er annerledes enn din.
Men det vil være en gruppe nevroner som aktiveres når du for eksempel lukter pepperkaker, både i amygdala, i hippocampus og i cortex – eller hjernebarken.
Nevronene jobber sammen for å fortelle deg at «dette er pepperkaker» og at du skal være klar over hva pepperkaker betyr for deg.
Hver gang du henter fram minnet om pepperkaker, vil det være de samme hjernecellene som er aktive, men minnet kan forandres litt ved at én hjernecelle kanskje blir viktigere enn en annen.
– Selv om vi har enormt mange hjerneceller, vil nok pepperkake-nevronene brukes til flere ting. Det er den spesifikke koblingen mellom cellene som utgjør et minne. Alle cellene har også koblinger til en masse andre celler, så de kan bli brukt til flere ting, sier hun.
– Er dette i nærheten av det som du forsker på?
– Ja, jeg forsker på minner. Hvordan minner lagres og hvordan de hentes fram. Til å begynne med studerte vi plastisitet og stabilitet i hjernen.
At hjernen er plastisk betyr at det skal være mulig å endre ting, at du skal kunne danne nye minner. Samtidig kreves det stabilitet, fordi du har lyst til å lagre minnene over lang tid.
I prosjektet Thompson deltok i, studerte de proteiner og sukkerstrukturer som ligger rundt hjernecellene som en slags nettingstrømpe. Forskerne fant ut at nettingstrømpene var viktige for å bevare koblingene mellom hjernecellene.
I det nyeste prosjektet hennes forsker hun på demens.
– Det har kanskje også litt med minner å gjøre?
– Absolutt! Du kommer ikke unna det. Men jeg studerer hovedsakelig hva som skjer inni cellene når de begynner å lage noen proteiner som vi finner hos mennesker med ulike demenssykdommer.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Teknologi og politikk hører sammen
