Hvem er Norges 50 fremste teknologikvinner? Det finner du ut ved å se på listen nederst i saken.
Abelia og Oda-Nettverks kåring av Norges fremste kvinner i teknologi har som mål å synliggjøre kvinner i næringslivet og i et fagområde der de er i mindretall.
På kvinnedagen, med statsministeren i salen i NHO-huset i Oslo, fikk ikke mindre enn 50 vinnere i formiddag overrakt prisen for årets kvinne i teknologibransjen.
- Les også: Disse 50 fikk prisen i 2018
– Det er kjempestas!
Elisabeth Haugsbø i DVN GL er en av de 50 prisvinnerne.
– Det er kjempestas! Prisen er en utrolig fin påskjønnelse å få. Den gjør at du blir motivert til å tenke at det er stas å være dame i et mannsdominert miljø, sier Haugsbø.
En annen av prisvinnerne, Maria Bartnes ved Sintef, mener at det fortsatt er behov for å løfte fram kvinner innenfor teknologifag for å få flere opp og fram.
– Det handler om at kvinner ikke alltid roper høyest når det handler om å få plass. Noen trenger et push for å delta, kanskje i større grad enn gutta, sier Bartnes.
– Det er ikke alltid de som roper høyest, som er de beste lederne og teknologene, sier hun.
Vil vise fram bredden
Årsaken til at det er så mange vinnere, er ifølge Abelia og Oda-Nettverk at man vil få fram bredden blant kvinner i teknologiyrker i Norge. 70 prosent av de ansatte i næringslivet i Norge er menn.
Kristine Hofer Næss, leder i Oda-Nettverk, forteller at de har merket at engasjementet rundt prisen har vært stort i år. I sosiale medier har de sett økt aktivitet, og juryen har fått langt flere forslag til kandidater. 600 personer ble foreslått i år, via en nominasjonsside de spredte i sosiale medier.
– Det har vært utrolig mange nye navn. Det har vært en tøff jobb og veldig gode diskusjoner i juryen, sier Næss.
Ikke bare nerdenes hevn
Erna Solberg understreket at hun mener at vettet er likt fordelt mellom kjønnene, men at det er viktig at unge jenter får beskjed om at teknologi er også noe for dem, og at de 50 vinnerne i salen har et ansvar for å være synlige forbilder for dem.
Solberg understreket at teknologisamfunnet ikke bare er nerdenes hevn.
– Det har blitt sånn at man tenker at teknologene er de som satt i kjelleren og spilte i ungdomstiden. Endelig har de blitt hippe og kule og har jobber i de store internasjonale firmaene. Men det er faktisk også veldig mange damer i teknologi også, og veldig mange andre måter å gjøre det på, sa Solberg.
- Ingrid Oline Ødegaard vant i 2018: Appear.in har passert en million brukere (digi.no)
28 prosent IT-kvinner
Tall fra IT-næringen som Kantar har talt opp for Oda-Nettverk, viser at flere kvinner har kommet til de siste årene. Nå utgjør kvinnene 28 prosent av de ansatte i den norske IT-næringen. I 2014 utgjorde kvinnene bare 16 prosent.
Næss mener at prisen er nødvendig fordi det fortsatt er under en tredejedel i IKT-bransjen som er kvinner. Blant topplederne er det enda færre, med 22 prosent kvinner.
– Det er altfor lavt. Det er det korte svaret, sier Næss.
– Det lengre svaret er at det er mange studier som viser at det blir bedre innovasjon, bedre løsninger og bedre lønnsomhet med høyere grad av mangfold. Og vi tror at det blir bedre løsninger for hele samfunnet, dersom teknologi speiler befolkningen, legger hun til.
- Gründeren innså behovet da moren ble dement: Nå selges løsningen til Canada (TU Ekstra)
Noen gjengangere på lista
Juryen har ikke tatt stilling til fjorårets liste, men vurdert årets foreslåtte navn. En tredjedel av navnene på årets liste var også på lista i fjor.
Leder i Abelia, Håkon Haugli, forteller at variasjonen i arbeidssted er bred blant prisvinnerne i år. Det er flere som jobber med teknologi i en annen type næring enn IT-bransjen.
– Dette er jo forbilder for både menn og kvinner i teknologinæringen. Det synes jeg er viktig, sier Haugli.
– Mange spør om vi trenger denne typen kåring. Den synliggjør kvinner og alle de utrolige spennende virksomhetene de jobber innenfor, og sånn sett er det til inspirasjon for alle, sier Haugli.
Han understreker også at det er en anerkjennelse i seg selv å være blant de 600 nominerte. Mange av nominasjonene er fra ledere, kolleger eller folk som har møtt en faglig dyktig kunde eller leverandør.
– Alle de 600 er sett av noen som har tatt seg bryet med å nominere dem og begrunne hvorfor, sier Haugli.
Kristine Hofer Næss forteller at fjorårets prisvinnere i løpet av dette året har gitt tilbakemeldinger på at prisen har hatt betydning for dem .
– En del har tatt kontakt for å si at prisen har ført til at de har forstått at de er en rollemodell for andre. Det handler blant annet om å være synlig i egen organisasjon, sier Næss.
Og her er lista over Norges 50 fremste teknologikvinner i 2019:
