I juli fullførte Maria Isabel Bipop Bang Jensen sin internasjonale dobbeltmaster i Smarte elektriske nettverk og systemer fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. Da hadde hun allerede kapret drømmejobben som elkraft-trainee i Statkraft.
Bang Jensen hadde søkt på traineeprogrammet til tre ulike bedrifter under innspurten av masteren, og fikk til slutt tilbud fra alle tre. Men muligheten for å jobbe internasjonalt, utenfor Europa, og inntrykket av at hun ville bli sett på som en ressurs og få ansvar fra dag én, gjorde at hun endte med å velge Statkraft.
Men hvorfor fikk akkurat Bang Jensen trainee-jobben?
– Jeg tror at noe av det som veide tungt, var at jeg hadde to veldig relevante sommerjobber i Multiconsult og Hafslund Eco. Og en ganske tung, teknisk master med veldig gode resultater, sier Bang Jensen.
25-åringen har en velfylt CV, men som Bang Jensen bemerker, er det ikke alle nyutdannede ingeniører som kan møte opp på jobbintervju med hennes erfaring.
Heldigvis er det mange ingeniørstillinger som skal fylles, og flere veier til Rom. Så, hva er det arbeidsgiverne ser etter når de ansetter unge ingeniører?
TU har snakket med et par av de mest attraktive arbeidsplassene blant unge ingeniører om hva de ser etter på kandidatjakt.
Få velger å betale med kort når de lader
Én type erfaring er kjempeviktig
De TUs kilder er enige om at de ser på aller først, er kanskje ikke så overraskende: Fagkombinasjonen din.
Monica Strøm Nodland er forskningsleder for faggruppe Byggeteknikk i avdeling Bygninger og installasjoner i Sintef. Hun har de siste syv årene ansatt en rekke byggingeniører, både unge og seniorer.
Ifølge Nodland er det ingen tvil om at det er vanskeligst å ansette unge ingeniører som ennå ikke har opparbeidet seg en lang CV.
– Det første jeg ser på da, er hvilken linje de har gått og hvilke fag de har tatt, fordi det sier noe om interessene deres. Hvis det er en bestemt type kompetanse jeg ser etter, ser jeg på karakterene. Har de gode karakterer i et fag som er viktig ut ifra det jeg ser etter, har de en interesse og egner seg for faget, sier Nodland.
Men det er spesielt én ting Nodland framhever som kjempeviktig når hun skal ansette bygningsingeniører: Praktisk erfaring.
– Er kandidaten tømrer eller har svennebrev i noe, har de ofte en praktisk måte å se ting på. De må kunne skjønne om løsninger funker eller ikke, og de må vite at det går an å bygge en bestemt løsning de anbefaler. Om de har den praktiske retningen i bunn, er det gjerne et tegn på at det er noe de syns er spennende. Det er et kjempepluss, sier Nodland.
– Karakterer har ikke så mye å si
Erik Wiborg i Statkraft er spesialist på vannkraftturbiner i enheten Electro & Mechanical og har de siste elleve årene tatt inn to sommerstudenter hvert år.
Der er det rift om plassene: Både Statkraft og Sintef er blant de mest ettertraktede arbeidsgiverne blant unge ingeniører.
For Wiborg er karakterer mindre viktig når han ansetter.
– Det har i hvert fall ikke noe å si på hvor hardt studentene jobber og kvaliteten på arbeidet de har levert til oss. Stort sett er oppgavene våre ganske spisse og praktiske, og de krever ikke nødvendigvis en dyp faglig tyngde. Så for min del har ikke karakterer så mye å si, sier Wiborg.
Både Nodland og Wiborg understreker at de kun kan snakke for seg og sine ansettelser.
– Noen er jo så høyt utdannet at de ikke skjønner hvordan ting skal gjøres
Vanskelig å finne de rette kandidatene
Også Wiborg forteller at den riktige fagkombinasjonen kan være avgjørende. Til årets sommerjobb ser han for eksempel etter noen som har erfaring med systemingeniørfag kombinert med et grunnfag i elektro eller mekanikk.
– Det er en litt sær kombinasjon. Så hvis jeg finner det, er det «jackpot», sier Wiborg.
Også Nodland i Sintef merker at noen fagkombinasjoner er vanskeligere å finne enn andre.
– Vi prøver å få tak i en bygningsakustikker, og det er kjempevanskelig. Det er et fagområde som det er veldig få av, og de er ikke lette å få tak i. Nå har jeg prøvd i et år uten hell. Det har ikke vært noen unge som har søkt, og det kunne fint å ha en nyutdanna i jobben, sier forskningssjefen.
Tenkte ikke strategisk
Å velge fag med omhu kan altså virke som en god idé hvis man vil sikre seg en jobb som ung ingeniør. Men å tenke strategisk på valg av fag, var ikke noe Statkraft-trainee Maria Isabel Bipop Bang Jensen gjorde:
– Dersom man vet akkurat hva man vil, kan det kanskje være en idé å velge fag som leder i riktig retning. Men jeg tror det er viktigere å velge fag man er interessert i og nysgjerrig på.
– For meg har det hele tiden vært sånn: hva synes jeg er interessant, hvor er det det er gode professorer, og hvor lærer jeg mest, legger Bang Jensen til.
Samtidig påpeker hun at fag kan overraske.
– Jeg hadde en del obligatoriske kurs i løpet av første året av masteren, og da dukket det opp et fag som jeg aldri i livet ville valgt på eget initiativ.
«Electrical machines and drives», var navnet.
– Men det ble det beste faget jeg noensinne har hatt. Jeg har aldri lært så mye.
Jobbintervjuet: Vær ærlig og interessert
Kommer du så langt som et jobbintervju, er det ikke lenger bare erfaringen og kunnskapen din som teller.
– Da er det å prøve å være så åpen og ærlig og interessert som mulig, sier Wiborg i Statkraft.
Han nevner to konkrete tegn han tolker som at kandidaten er interessert i sommerjobb:
– Vi har pleid å ha med en HR-ansvarlig på disse intervjuene. Det han pleier å spørre om, er hvor mye de faktisk har lest seg opp på Statkraft - om de har gjort litt research på hvor de skal ende opp. Igjen, det handler om hvor godt forberedt du er på intervjuet, sier Wiborg.
– Det teller veldig positivt
En annen ting Wiborg og Statkraft-kollegaene merker seg, er om de ser en fremtid for studentene i deres bransje.
– Hvis man gjør det tydelig at man har lyst til å fortsette å jobbe innen kraftbransjen, vet vi at vi er med på å utdanne noen som kommer til å komme oss til nytte på en eller annen måte. Om ikke nødvendigvis hos oss, så hvert fall at det blir innafor kraft. Det teller veldig positivt, så det er godt å få frem, fortsetter han.
I tillegg til at personkjemien må stemme, vekke Nodlands interesse dersom hun møter noen som virkelig brenner for faget sitt.
– Hvis jeg forklarer en arbeidsoppgave og de syns det høres spennende ut, og kanskje utdyper hvordan de ville tatt tak i den, får jeg en følelse av at dette er noe de har lyst til å jobbe med, sier hun.
Tips fra den nyansatte ingeniøren
Men hva med den nyutdannede ingeniøren selv? Hva er hennes tips til andre som skal søke jobb?
– Det lønner seg å jobbe hardt. Ja, det er vel et dårlig tips, det tror jeg de fleste vet. Men man gjør det bedre hvis man liker det man gjør, begynner Bang Jensen.
– Jo, vet du hva, jeg har et tips! Det å vise nysgjerrighet og vilje til å lære. Mitt inntrykk er at det veier veldig tungt. Uansett hvor mye du kan, kommer det til å komme nye ting som du må lære. I stedet for å late som om man kan ting man føler man burde kunne, er det bedre å våge å spørre og vise villighet til å sette seg inn i nye ting, legger hun til.
Kan ha et like godt utgangspunkt som uerfaren
Men det er ikke bare nyutdannede studenter som blir slengt ut i nytt territorium. Situasjonen i verden, med blant annet krig i Europa, råvaremangel, men også større satsing på fornybar energi, påvirker jobbhverdagen til traineen.
Hun forteller at hun har kommet inn i kraftbransjen i en tid hvor man må tenke annerledes.
– Det som er spennende med å komme inn som ny da, er at det er ikke bare er nytt for meg, det er nytt for alle. Statkraft har drevet lønnsomt med vannkraft i mange år, og har kunnskapsrike ansatte med lang erfaring. Men når forutsetningene endres, og man må tenke nytt, blir det større rom for å lytte til nye stemmer. Da kan, i enkelte situasjoner, en uerfaren stemme ha et like godt utgangspunkt for å komme på nye løsninger og tenke nytt.
Tunnelarbeidet på E6 gikk lettere enn ventet – så møtte de den fryktede kvikkleiren
