Danskene har til sammen nesten halvparten av verdensmarkedet.
Selskapene Oticon, GN Resound, tidligere kjent under navnet Danavox, og Widex, har gjort storeslem. Norge har god høreteknologi, men ingen selskaper som får kommersialisert teknologien.
De har lange tradisjoner. De er dyktige. De har klart å henge med i den teknologiske utviklingen. De har verden som marked. De har 2870 ansatte i Danmark, som er 800 mer enn for fem år siden, ifølge tall fra Jyske Bank. Og de tjener penger.
Vi snakker om de tre danske høreapparatprodusentene Oticon, GN Resound og Widex. Oticon er den største med sine 1370 ansatte. De er faktisk verdens nest største etter høreapparatprodusenten Siemens.
Oticons omsetning første halvår i år var 2 067 millioner danske kroner med et overskudd før skatt på 474 millioner kroner. Tilsvarende tall for GN Resound var 1 329 millioner og 252 millioner kroner. Begge disse selskapene er børsnoterte. Tallene fra privateide Widex er ikke tilgjengelige. Vi har uansett med en industrigren i mangemilliard-klassen å gjøre, trolig tett opp mot 10 milliarder kroner i årlig omsetning.
Hundre års historie
Oticon har den lengste tradisjonen og markerer i år 100 års virksomhet i Danmark. Hans Jørgen Demant, hvis kone var hørselshemmet, startet i 1904 import av amerikanske høreapparater. Allerede i 1911 etablerte han også et salgskontor i Oslo.
Selskapet fortsatte sin importvirksomhet under sønnen William Demants ledelse helt frem til annen verdenskrig. Da tvang importstopp firmaet til å lage apparatene selv, først som ren kopi. I 1946 kom det første danskutviklede høreapparatet, Oticon TA.
På det tidspunktet hadde de imidlertid allerede fått en konkurrent på hjemmebane, nemlig Danavox, som ble etablert i 1943.
I 1956 forlot to av Oticons toppledere selskapet og startet den konkurrerende virksomheten Widex. Dette skapte naturlig nok vondt blod, men stridsøksen ble begravet i 1963. Da gikk alle de tre aktørene sammen i et felles selskap, Otwidan, og leverte 25 000 apparater til den danske stat.
I løpet av en 30 års periode fra 1956 økte Oticon sin årlige produksjon fra 5 000 til 300 000 apparater. På dette tidspunktet begynte man imidlertid å ane en viss motbakke. Det kom delvis av de generelle problemene i verdensøkonomien, men det skyldtes også at de kanskje ikke hadde lagt stor nok vekt på teknologisk videreutvikling.
Digitalteknikken overtar
Utover på 90-tallet var det i alle fall klart at digitalteknikken var på full fart inn på høreapparatfronten. Kampen mellom de danske aktørene om å komme først på markedet med et digitalt høreapparat, spisset seg til.
I NTNU/Sintef-miljøet i Trondheim ble det så tidlig som i 1987 tatt et initiativ til et digitalt høreapparatprosjekt med professor Asbjørn Krokstad i spissen. De kunne allerede i 1992 presentere en fungerende prototyp. Men industrialiseringen lot vente på seg.
Krokstad mente på det tidspunkt at de lå ett til to år foran danskene i teknologiutviklingen. Det var kontakt mellom Trondheims-miljøet og Oticon om et samarbeid, men danskene valgte til slutt en noe enklere løsning enn den norske.
Med digitalteknikken åpnet det seg bedre muligheter for tilpasning til den enkelte bruker. De analoge apparatene var i sin enkleste form kun en lydforsterker hvor lydbølgene fanges opp av en mikrofon som omformer signalet til elektriske impulser. Disse forsterkes og omformes tilbake til lyd.
Problemet er at de ulike brukerne har ulike behov. Noen trenger hjelp ved høye frekvenser, noen midt i, og noen i den nederste enden av frekvensspekteret. Det er også stor individuell oppfatning av hva som er et behagelig lydnivå.
Hvert apparat må altså tilpasses eller programmeres til den enkelte bruker. Nå var dette også til en viss grad mulig med analoge apparater. Men med digitalteknikken og innebygget mikroprosessor i hvert apparat, fikk tilpasningsmulighetene en helt annen dimensjon.
Fortsatt samarbeid
Til tross for at de tre danske bedriftene er arge konkurrenter på de fleste markeder, har de fortsatt et utstrakt samarbeid. De har flere felles patenter, og de har også gått sammen om et senter for anvendt hørselsforskning ved Danmark tekniske universitet.
I tillegg til de tre nevnte produsentene, har Danmark også en fjerde produsent, Microsound AS, som ble etablert i august 2001. Med sine 14 ansatte og en forventet omsetning i år på åtte millioner kroner, er de for en dverg å regne i forhold til de andre danske produsentene.
Rask utvikling
Digitalteknikken har ført til at høreapparatbransjen har blitt langt mer utviklingsintensiv enn tidligere. Økningen i antall ansatte de siste årene stammer i stor grad fra utviklingsingeniører.
GN Resound opplyser at produkter som er mindre enn to år gamle, eller som har gjennomgått en omfattende modernisering i løpet av de siste to årene, står for 60% av omsetningen. Det sier litt om utviklingstakten.
GN Resound Air er deres seneste store teknologigjennombrudd. Dette apparatet har en løsning som sørger for at øregangen ikke lukkes. På den måten unngår man okklusjon, eller såkalt osteklokkeeffekt. Det er i denne sammenheng verd å merke seg at denne løsningen var med i det norske konseptet allerede på 90-tallet.
Nytt av året
Oticons seneste og mest avanserte apparat, Syncro, kom på markedet tidligere i år. Her er det innført enda mer digitalprosessering enn tidligere, blant annet et system de kaller Voice Priority Processing.
Det betyr at digitalforsterkningen baserer seg på flere sanntids sammenligninger og evalueringer enn tidligere, for å komme frem til en optimal taleforståelse selv i de mest krevende omgivelser.
– Våre testbrukere ble plassert i utfordrende akustiske omgivelser som trafikkerte gater, i kontormiljø og på travle restauranter. Resultatene viser at de er i stand til å forstå tale like godt som - og i noen tilfeller endog bedre enn - folk med normal hørsel, sier audiologisk direktør Joel Beilin hos Oticon i København.
