Dersom vi avsetter strålingen fra sola og termisk stråling fra jorda som funksjon av bølgelengden, vil vi få to adskilte spektra. En drivhusgass en er gass som har tilnærmet sammen optiske egenskaper som glasset i et drivhus. De slipper gjennom det meste av solstrålingen, men absorberer det meste av den termiske strålingen fra jorda og atmosfæren selv. Dersom vi betrakter en tørr atmosfære, dvs. vi ser bort fra vanndampen, vil N2, O2 og Ar som ikke er drivhusgasser, utgjøre 99,9 prosent av atmosfæren. CO2 utgjør ca. 0,036 prosent. Mengden av vanndampen som er den viktigste drivhusgassen, varierer over tid og sted. I middel tilsvarer den et vannlag på omtrent 2,5 cm. I tillegg har vi drivhusgasser som metan, lystgass, ozon og KFK-gasser. Disse blir ofte omregnet til CO2 ekvivalenter.
Fortsatt ifølge Harald Møller og Agderposten, vet man ingenting sikkert. Dette er for drøyt. Vi vet ganske mye. Prinsipper som ligger til grunn for fenomenet drivhuseffekt er godt forstått. Vi vet at uten atmosfærens drivhuseffekt kunne vi ikke eksistere på jorda. Vi vet hvor mye CO2 som befinner seg i atmosfæren. Men jeg skal vedgå at det er mange usikre faktorer når en vil beregne effekten av økt drivhuseffekt på klimasystemet. Det skyldes at klimasystemet er komplisert med mange ikke lineære koplingsmekanismer, det kan være koplinger mot skydekket, ismasser eller vegetasjon. Dessuten kjenner vi ikke alle elementene i karbonets kretsløp i detalj.
Jeg er enig med Møller i at økningen i jordens befolkning i denne sammenheng, representerer et problem. Men det skyldes ikke at vi puster ut CO2. Det er nemlig slik at den karbonmengden vi puster ut, kommer fra karbon i maten vi spiser. Dette er karbon tatt fra atmosfæren ved fotosyntesen. Dersom vi eller dyrene ikke spiste plantene, ville karbonet gå tilbake til atmosfæren når plantene brytes ned. Denne delen av karbonsyklusen må ikke forveksles med karbon frigitt ved forbrenning av olje, kull og gass. Dette er karbon som ble bundet i organiske materiale dannet ved fotosyntese for flere hundre millioner år siden. De har vært lagret i jorda eller i havbunnen, men blir nå frigjort på relativt kort tid, noen tiår. Når det gjelder skogen, binder den betydelig mengder karbon. Spørsmålet er hva vi gjør med den når den hugges. Brennes den, blir karbonet straks ført tilbake til atmosfæren. Dersom den benyttes til materialer i hus, blir den bundet så lenge husene ikke brennes.
Jeg kan være enig med Møller i at vår ”grådighet” skaper problemer for naturen. Vi har vel ikke klart å forvalte ressursene slik at våre etterkommere kan se en lys fremtid i møte. Men det er vel ikke riktig at alt forbruk av energi avler CO2. Fornybare energikilder som solenergi, vannkraft, vindenergi osv. forstyrrer ikke CO2 balansen. Det samme vil være tilfelle for kjernekraft.
Jeg er enig med Møller i at Kyoto-avtalen ikke løser våre problemer. Norges utslipp av CO2 i dag er mye større enn det som i følge avtalen skulle være vårt nivå på fremtidige utslipp. Dessuten er det slik at om utslippene blir holdt konstant på dagens nivå, vil CO2 – konsentrasjonen i atmosfæren øke et par hundre år frem i tiden.
Ingolf Kanestrøm
Universitetet i Oslo
