Regjeringen skal snart bestemme seg for om de skal kjøpe minimum fem nye fregatter fra enten Storbritannia, Tyskland, Frankrike eller USA. Disse fire landene ble valgt blant 11 tilbydere.
Nå har Forsvarsdepartementet (FD) fått svar på en rekke detaljspørsmål fra de fire produsentene og kan starte en anbudsprosess, som i løpet av året skal bunne ut i et vedtak.
Som Norges viktigste allierte siden andre verdenskrig, har USA og Nato vært en sikkerhetsgaranti for Norge som en grensepost mot nordområdene og Russland. Med Donald Trump som «løs kanon» i presidentstolen, har det oppstått en usikkerhet rundt hele alliansens grunnpilar, .
Norges største anskaffelse
Derfor gir flere kilder overfor TU uttrykk for at vi bør knytte oss nærmere til Europa og kjøpe mer fra våre allierte på eget kontinent. En gjenkjøpsavtale med Trump som president er urealistisk. Han vil bare selge.
En slik avtale fikk man heller ikke med kjøp av 52 kampfly. Men Kongsberg-Gruppen var heldigvis verdensledende på missiler og fikk muligheten til å bidra med Joint Strike Missile. Det kan på sikt gi milliardinntekter.
Fregatt-investeringen blir Norges største anskaffelse med en prislapp på over 100 milliarder. Det brukes store ressurser for å forsere prosessen. For Sjøforsvaret haster det å få satt i gang byggingen, siden man har et mål om å få minst en ny fregatt i drift i løpet av 2029.
Det er lite realistisk for i hvert fall to av kandidatene. Den amerikanske Constellation-klassen ligger an til å bli over tre år forsinket. US Navy har den første fregatten under bygging ved det italiensk-eide verftet Fincantieri Marinette Marine i Wisconsin.
Da hjelper det lite at Frp-leder Sylvi Listhaug nylig sa til TU at Norge bør velge Constellation fordi fregattene kan bygges ved Vard Langsten, som har samme italienske eier som verftet som nå bygger de amerikanske fregattene. Hun ber oss tenke på vårt forhold til USA i et lengre perspektiv.
Samme verft som bygger ubåtene
Den andre kandidaten, tyske F127, er en noe mindre fregatt enn gigantiske F126 og ennå ikke påbegynt. Verftet Thyssenkrupp Marine Systems (TKMS) var så sent som i begynnelsen av februar på fregattbesøk til Oslo for å vise hva de kan tilby.
Verftsdirektør Oliver Burkhard uttalte til Forsvarets Forum at den første fregatten kunne være klar til 2031–2032. To–tre år for sent for FDs ønske.
Til gjengjeld sa Burkhard at en avtale med Tyskland kan åpne for at deler av fregatten kan bygges i Norge.
En annen fordel med å velge TKMS, er at samme verft sammen med våpenprodusenten Atlas Elektronik nå bygger seks nye ubåter for det norske sjøforsvaret. De to selskapene har etablert et felles selskap med Kongsberg Defence & Aerospace, KTA Naval Systems, som skal levere kampsystemene.
I 2021 ble det signert avtaler for til sammen 8,2 milliarder kroner og industrisamarbeidet går over minst 20 år.
Fransk visitt
16. januar kom også Frankrikes forsvarsminister på besøk til Akershus festning for å vise fram sitt fregatt-konsept, FDI, til daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og Kongsberg-Gruppens konsernsjef, Geir Håøy.
Håøy mener det er en forutsetning for å velge den franskproduserte fregatten at Kongsberg kan levere våpensystemer til det franske forsvaret og eventuelt andre land som kjøper fregatten, for eksempel Hellas.
Fordelen med FDI er at den første fregatten allerede er produsert, den er minst av kandidatene, har mindre mannskap og er dermed billigere i drift. Den er godt egnet til ubåtjakt, har luftvern og en omvendt baug som gir større fart.
Om kostnadene for fem fregatter kan reduseres, vil FD vurdere å investere i seks fregatter.
Et stort minus for Frankrike er NH90-skandalen, der franske Airbus var et av tre selskaper som sto for produksjonen av helikoptrene. Norges avtale ble hevet da selskapet ikke klarte å levere mer enn 8 av 14 helikoptre i løpet av 20 år. Og de åtte maskinene tilbrakte mer tid på verksted enn i luftrommet.
Britisk kandidat
Sist uke signerte Norges nye forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) en omfattende samarbeidsavtale med sin britiske kollega John Healey, primært om samarbeid og samtrening i nordområdene.
Den britiske fregatten Type 26 er også kjøpt av Australia og Canada og er spesielt utrustet for ta ut ubåter. Den har et på 7600 tonn og er svært stillegående.
Den har også en stor fleksibel hangar som henger sammen med helikopterhangaren og kan ta opptil fire 12 meters RIB-er eller 11 20-fots containere og droner i vann og luft.
Den er under bygging, men England skal ha åtte fregatter, Canada skal ha 15 og Australia seks. Hvor i rekken kommer da Norges leveranse som det haster med?
Lytt til ekspertene
Senest under presentasjonen av «Forsvarsanalysen 2025» uttalte forsvarssjef Eirik Kristoffersen at nytt materiell skal standardiseres. Ukraina-krigen viser hvor krevende det er å få utstyr fra ulike land til å virke effektivt. Mer «hyllevare» gir raskere tilgang på både utstyr og kompetanse.
Når det gjelder design for sjødyktighet, funksjonalitet og ytelser for kampvåpen og luftvern, er det tydelig hva ekspertene mener.
Forsker Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen sier til TU at man ikke kan stole på USA etter at Donald Trump ble president.
Strømmen peker på teknologi som ikke er ferdig utviklet på de amerikanske fregattene og på manglende byggekapasitet. De er designet for et større mannskap enn dagens norske fregatter og vil koste mer.
– Fryktelig sårbar situasjon
Strømmen mener det er vesentlig at kjernekapasiteter både innenfor etterretning og Luftforsvaret allerede er bundet veldig tett opp til USA.
– Hvis vi da skal binde også et av marinens to hovedvåpen direkte opp mot USA, står vi i en fryktelig sårbar situasjon. Da blir vårt handlingsrom i særdeleshet innskrenket av hva Washington ønsker, sier han.
Strømmen får støtte av kollega Ståle Ulriksen.
– Når det gjelder sikkerhetspolitikk, bør Norge egentlig drive litt hedging. Vi har allerede kjøpt veldig mye fra USA og Tyskland. Da er det franskmenn og briter som vi nesten ikke har handlet hos. Strategisk vil det være bedre å kjøpe fregatt fra en av dem, mener han.
Bølleaktig atferd
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsintitutt (FFI), mener Constellation bygges for å være best og størst i klassen, men at den vil bli svært dyr å drifte.
– Det er helt naivt å tro at vi kan blidgjøre amerikanerne ved å kjøpe amerikanske fregatter. Det er bare å oppmuntre Trump til å fortsette med den samme bølleaktige atferden, sier Diesen til Nettavisen.
Diesen er kritisk til en bestilling fra Frankrike på grunn av språkbarrierer og lite handel.
Siden vi har handlet mye fra Tyskland tidligere, mener han at den britiske fregatten vil være et godt valg. Det er lett å samarbeide med britene, både operativt og kulturelt.
Gram begeistret for Tyskland
Hvilke kriterier og krav som ligger til grunn for valget som skal tas senere i år, er ikke kjent. Trolig kan det bli en ytterligere avskalling fra fire til to kandidater før anbudsprosessen.
I så fall er det grunn til å tro at valget står mellom den tyske og den britiske fregatten. Så spørs det hvor mye som legges i potten for norsk industri fra de to kandidatene.
Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram har uttalt begeistring for samarbeidet med Tyskland og verftet TKMS i anskaffelsen av ubåter.
– En mal for hvordan vi tenker rundt nye fregatter, sa han.
Dermed er mye sagt, men ingenting bestemt.
Tror disse blir med i fregatt-konkurransen: – Nære allierte
