LYON: Mange av de nye elbilene har batterier med en kapasitet som langt overgår forrige generasjon: Audi e-tron har for eksempel 95 kilowattimer (kWh), Jaguar i-Pace 90, Mercedes EQC 80, og selv en mellomstor bil som Tesla Model 3 Long Range leveres med solide 75 kWh.
En utfordring for eiere av disse bilene, er at det tar fryktelig lang tid å lade dem på såkalte hurtigladere som gir 50 kW effekt. De færreste ønsker å stå i to timer og vente underveis på en langtur.
Løsningen er ladestasjoner med høyere effekt, og nå kommer disse for fullt.
Store planer for utbygging
Elbilforeningen har hentet ut en oversikt fra Nobil som viser at det i Norge i dag finnes 1829 hurtigladere med minst 50 kW, mens det bare er 58 lynladere med mer enn 150 kW.
Det tallet vil øke kjapt.
- Grønn Kontakt skal innen sommeren etablere en rekke større ladestasjoner med 150 kW-ladere. De har et mål om å få på plass 80 slike bare i 2019.
- Tyske Alpitronic skal i løpet av 2019 levere 100 av sine Hypercharger-ladere til Fortum, hver med en effekt på 150 til 300 kW. Noen kan bli brukt til helt nye ladestasjoner, men Fortum vurderer også å oppgradere en rekke av sine eksisterende ladestasjoner til lynlading.
- Ionity skal i løpet av 2020 ha 400 ladestasjoner i Europa hvor laderne har en effekt mellom 50 og 350 kW, og andelen lynladere øker. Målet er at det minst skal være én stasjon for hver 15. mil på motorveiene. Deres stasjoner har i snitt seks ladere, og Norge er et høyt prioritert marked.
Rundt 700 i Yara har fått tilbud om sluttpakke
– Lynlading er den nye standarden. Alle våre nye prosjekter inkluderer lynlading, sier leder for offentlig ladeinfrastruktur i Fortum, Ole Gudbrann Hempel.
Todeling av markedet
Under The International Electric Vehicle Symposium i Lyon, treffer vi sjefingeniør Wolfgang Ademmer, som er ansvarlig for forretningsutvikling i tyske Alpitronic. De selger Hypercharger-ladere med effekt opp til 300 kW. Han ser tendenser til en todeling av markedet:
– Batteriene blir større og større, og det krever høy ladeeffekt å fylle dem fort når folk skal flytte seg fra A til B. Derfor vil lynladere med 150 kW og høyere dominere langs motorveier, mens 50 kW-ladere i fremtiden vil bli å finne på kjøpesentre og andre steder folk tilbringer en viss tid.
Hans Hypercharger er modulbasert, hvor inntil fire likerettere hver tilfører 75 kW. Maks utgangseffekt er på 300 kW ved 500 A. Fortum har allerede installert noen slike i Norge.
Leder for forretningsutvikling i Ionity, Olivier Paturet, deler Ademmers synspunkter om markedsutviklingen:
– Audi e-Tron kan ta imot 150 kW under lading, og kommende bilmodeller, blant annet fra Porsche og Daimler, vil gå enda lengre. Folks bekymring flyttes fra rekkevidde til hvor lenge de må vente på at bilen lades. Derfor må vi sikre at minst 150 kW er tilgjengelig langs hovedfartsårene.
Ubemannet og tettpakket skip på 24 meter
Utbygging med og uten Enova
Bak Ionity står BMW-gruppen, Daimler, Ford og Volkswagen-gruppen. Dermed har Paturet og hans kolleger et ganske annet utgangspunkt enn andre ladetilbydere: Ionity er ikke i markedet primært for å tjene penger på lading, men for å gjøre det attraktivt å kjøpe en elbil.
For aktører som Fortum og Grønn Kontakt er situasjonen en ganske annen. De må sikre en bærekraftig drift. I følge Ole Gudbrann Hempel i Fortum skal ikke det bremse utbygging.
– Markedet i og rundt byer fungerer godt, og vi kan bygge ut infrastrukturen for egen maskin. I områder med mindre trafikk, trengs Enova-støtte for å gjøre investeringene mulig, og dette blir ivaretatt. Enova har for eksempel lagt ut et anbud på ladestasjoner for Finnmark, og der er lynlading et krav, sier han.
Ladeaktørene nevner tre hovedutfordringer som kan hemme utbygging i enkelte områder: Mangel på tilgjengelige tomter med nok areal, dyr energi ved effektstyring og for lang avstand til kraftkilder, som gjør anleggskostnaden høy. Men den generelle utbyggingen skjer altså i høy takt. Markedssjef Hanne Watts og daglig leder Ole Henrik Hannisdahl i Grønn Kontakt kan også fortelle om ambisiøse planer:
– Vårt utgangspunkt er kundenes behov, og 150 kW er det nye nivået. Da går lading såpass fort at det nesten erstatter tiden det tar å fylle diesel - mye er gjort mens du går på do eller spiser en pølse på bensinstasjonen. 350 kW ser vi derimot ikke helt behovet for. Med så høy effekt blir dessuten investeringene såpass store at det vil påføre kundene en høyere pris, sier Hannisdahl.
Langdistanse-missil: Norge fikk først nei – nå kan det snu
Hanne Watts avslører at Grønn Kontakt skal etablere flere store ladestasjoner med 150 kW-ladere til sommeren. Disse skal bygges langs hovedfartsårer og rundt større byer. Målet er ha 80 lynladere på plass innen utgangen av året.
Forventer gratis lading
Wolfgang Ademmer i Alpitronic sier at ladestasjonene vil bli billigere og billigere å kjøpe inn.
– Ytelsen er ingen utfordring. Vår produktutvikling vil handle om mindre komponenter, å bli enda mer kostnadseffektive og ikke minst å tilby software som gjør ladestasjonene enkle å bruke. Som følge av profesjonalisering og masseproduksjon, vil prisene gå ned. En 50 kW-lader koster i dag 15.000 til 20.000 euro, men innen et år vil du få dem for under 10.000 euro. Dette går fort, sier han.
En investering i lynladere er betydelig dyrere: En 150 kW-lader koster fort det dobbelte av en 50 kW, og en 300 kW det doble av det igjen, altså 60.000 til 70.000 euro med dagens priser.
– Noe av det fine med Hypercharger, er at laderne er små og modulære. Hvis vi vil, kan vi oppgradere 60-70 prosent av våre ladesteder til lynlading ved hjelp av disse. Infrastrukturen er der, og det er bare å plugge dem rett inn, sier Ole Gudbrann Hempel i Fortum.
Med teknologisk utvikling følger også nye forretningsmodeller, som kan true de bestående:
– Energi er billig, og marginene er små for dem som selger. Jeg tror vi i fremtiden vil se flere aktører med forretningsmodeller som ligner Ionity sin – hva om for eksempel McDonald finner ut at de kan sikre seg betydelig flere kunder ved å tilby gratis lading? Vi skal være forberedt på at mye vil skje i dette markedet. Forbrukerne vil uansett få tilbud om lynlading, sier Olivier Paturet.
PS: Teslas Superchargere leverer rundt 120 kW, og skal snart øke til 150 på de eksisterende stasjonene, mens de nye Superchargerne (v3) kan levere 250 kW. Foreløpig er ikke alle bilene klare for å ta imot en slik effekt, men etter en kommende programvareoppdatering skal Model 3 kunne lades på 250 kW. Hvordan ulike former for hurtig- og lynlading fungerer, er grundigere omtalt i denne saken.
.jpg)
Salget av ellastebiler bremser opp: – Ikke i rute
