For noen tok sykkelsesongen aldri slutt, men for andre nærmer den seg på nytt. Funderer du på batteridrevet? Det er et stort utvalg for de som er interessert i å skaffe seg et elektrifisert forhjul, og i en håndvending forvandle den gamle sykkelen i garasjen til en elsykkel. I noen tilfeller tilbys motorer på 1000 watt.
Et selskap som har profilert seg på området er franske Teebike. Man får med verktøy for montering, og ifølge produsenten skal jobben bare ta noen minutter.
Løsningen deres veier til sammen 7,5 kilo. Motoren på 250 watt og 55 Nm gir en toppfart på 25 km / t. Batteriet på 315 Wh leverer en rekkevidde på opptil 80 km, og lades 80 prosent på to timer og fullt på fire timer.
– De har løst et problem, og at det er brukervennlig er et godt salgsargument, sier Tommek Rönning, som er sykkelmekaniker ved Specialized Concept Store i Göteborg.
Vanlig i begynnelsen av «elsykkel-revolusjonen»
Ny Teknik skrev allerede i 2009 om det danske Copenhagen Wheel, en lignende løsning som den franske, men med den forskjellen at hele pakken sitter i bakhjulet. Rönning har testet københavnhjulet og han likte følelsen, men mekanikeren uttaler at de elektrifiserte hjulene generelt ikke er et vanlig syn, verken i Sverige eller i Norge.
Navmotorer er fremdeles dominerende, men de var mer vanlige i begynnelsen av «den elektriske sykkelrevolusjonen». I dag kan du finne dem hovedsakelig på billigere modeller, mens dyrere elektriske sykler vanligvis har sentermotor. Navmotoren er billigere, men kan også være mer følsom for en tyngre belastning, der planetgirets tannhjul i plast kan gi seg for tidlig. Et annet aspekt er kjøreopplevelsen.
– En navmotor kan gi følelsen av at den hugger tak og trekker deg etter, mens en sentermotor ofte gir en mer direkte følelse som drar i samme tempo som du tråkker. Motorens rotasjonshastighet blir jo heller ikke raskere enn du kan tråkke, sier han.
Sentermotorer er i stedet utstyrt med tre bolter i rammen, og de som kjøper en løs motor for å sette på sin pedalsykkel, får den vanligvis montert av en profesjonell. Imidlertid er en navmotor litt lettere å takle selv hjemme i kjelleren. Men Tommek advarer om at de som sykler på elsykkelen hele året og bor på steder der veiene saltes, gjør klokt i å velge en sentermotor.
Mer beskyttet
– Saltet legger seg på hjullagrene. Saltløsningen kommer inn i navet, og hvis du kjører på med en høytrykksspyler, fungerer den som avfettingsmiddel. Det kan bli mye korrosjon på bare en sesong, og derfor må sykler og elsykler som brukes om vinteren vedlikeholdes regelmessig. Da er en sentermotor mye mer beskyttet enn en navmotor, sier eksperten.
Et annet aspekt er at det blir mer komplisert å reparere skader på et hjul med en motor i.
- Det folk bryr seg mest om til syvende og sist er holdbarheten. Og når andre parkerer rundt deg eller når du har sykkelen i et sykkelstativ, er det lett for felgen å bli skadet, eller at det ryker eiker. En sentermotor er mer skånsom, sier han.
I tillegg øker risikoen for skade på hjulene med kraften som er tilgjengelig for deg, med motorer på 250-500 watt – og noen ganger opptil 1000 watt.
– Motoren gir deg den samme kraften som en Tour de France-deltaker har under sin sluttspurt på kanskje 800 meter – mens du kjører sånn hele tiden. Da oppstår det lett skader på felgen. Du bør også huske på at bremsene må dimensjoneres for dette. De som ikke er vant til farten kan bli sjokkert, sier Rönning.
Det skal imidlertid legges til at hvis en elsykkel skal klassifiseres som en sykkel i Sverige, må motorens nettoeffekt ikke overstige 250 watt.
Artikkelen ble først publisert av Ny Teknik.
Slik kan KI finne mikroskopiske fossiler
