Adam Smiths ideer har vært fundamentet for økonomisk teori i over to århundrer. Han var opptatt av spesialisering, effektiv allokering av ressurser og handel som drivere for rikdom. I denne modellen ligger velstand i bedre utnyttelse av de knappe ressursene vi har tilgjengelig – symbolisert ved å dele en «matpakke» mer effektivt blant mange.
Men verden har forandret seg. Ressurser er fortsatt knappe, men forskning, kunnskap og ideer har åpnet opp for noe radikalt annerledes: muligheten for å skape mer ut av det vi allerede har. Her trer Paul Romer inn med sin teori om endogen vekst, som løfter frem ideer som motoren for moderne økonomisk utvikling.
Fra Smiths effektivitet til Romers ideer
Nobelpris-vinner Paul Romer utfordrer Smiths «gamle skole» ved å si at økonomisk vekst ikke bare handler om å bruke ressursene våre bedre, men om å skape nye muligheter gjennom innovasjon. Tenk på et fullt kjøleskap – Smith ville ha lagt vekt på å dele maten rettferdig, mens Romer spør hvordan vi kan utvikle oppskrifter som skaper mer verdi av de samme ingrediensene.
Ideer er ikke-rivaliserende, påpeker Romer – en idé brukt av én person, hindrer ikke andre fra å dra nytte av den eller bygge videre på den. Et banebrytende eksempel er digital teknologi: Selv om råmaterialene er begrenset, har ideene bak algoritmer og programvare skapt enorm verdi. Denne typen innovasjon krever investering i utdanning, forskning og vitenskapelige universiteter og høyskoler som fremmer nytenkning.
Romer gir oss altså oppskriften på vekst i kunnskapens tidsalder, men han tar i liten grad hensyn til de transformative konsekvensene av denne typen vekst. Her kommer Oxford-professor Daniel Susskind inn med et nytt perspektiv.
Susskind: Fra vekst til ansvarlig vekst
Susskind har tidligere undersøkt hvordan teknologi og automatisering påvirker arbeid og velstand. Men i sin nyeste bok, Growth: A Reckoning, tar han et større blikk på vekst i en tid preget av klimaendringer, sosial ulikhet og økt etisk bevissthet rundt teknologi. Susskind utfordrer oss til å spørre: Hva betyr vekst i dag?
Han argumenterer for at vekst ikke bare kan handle om økt produksjon og brutto nasjonalprodukt (BNP). Vi må i stedet måle fremgang gjennom overordnede indikatorer som fanger opp livskvalitet, miljømessig bærekraft og sosial rettferdighet. Dette bygger på Romers idé om ideer som ubegrensede ressurser, men med en kritisk tilnærming til hvordan denne «uendeligheten» kan skade planeten hvis den ikke styres ansvarlig.
I tråd med Romers optimisme om ideer som driver for vekst, peker Susskind på teknologiens transformative potensial. Men han advarer om at teknologi også kan forverre ulikhet og marginalisere grupper hvis gevinstene ikke fordeles rettferdig. Her kreves nye institusjonelle løsninger, som global tilgang til teknologi og regulering av monopolistisk innovasjon.
Susskind understreker behovet for ansvarlig innovasjon som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige mål. Dette betyr investering i grønne teknologier og politikk som fremmer kollektivt gode, ikke bare økonomisk profitt. Han foreslår for eksempel at ideer innenfor teknologi bør vurderes like mye for deres sosiale konsekvenser som deres økonomiske avkastning.
Fra ideer til bærekraftig samfunn
Sammen bygger Romer og Susskind en bro mellom to dimensjoner: hvordan vi skaper økonomisk vekst og hvordan vi sikrer at denne veksten er bærekraftig – både sosialt og miljømessig. Romer viser hvordan ideer kan løfte oss ut av ressursknapphetens grenser, mens Susskind minner oss om at teknologiens transformative kraft også stiller oss overfor fundamentale samfunnsmessige valg.
Bærekraftig vekst handler derfor ikke bare om å skape mer, men om å skape bedre – for flere. Det handler om å sette kunnskap og innovasjon i sentrum, samtidig som vi sørger for at gevinstene av denne veksten er rettferdig fordelt.
Med Susskinds utvidede perspektiv kan vi bevege oss fra Adam Smiths fokus på effektivitet til en fremtid der ideer og teknologi er drivere for både velstand og rettferdighet, og der vekst defineres like mye av sin innvirkning på kloden som av sin økonomiske avkastning og rettferdige fordeling.
Teknologien lar deg oppleve arkitektur som ikke finnes
