Vipps på mobilen har fått en svært sentral plass her i landet, men nå banker gigantene på døra.
Vipps meldte nylig at de har fått nærmere tre millioner norsk brukere. Det er vanskelig å tenke på noen annen tjeneste som har vokst så raskt. Det gjør at Vipps, som er skilt ut fra DNB, er i en unik posisjon til videre vekst.
I løpet av svært kort tid har vi sett at det som var et navn på et selskap og en tjeneste er blitt til et verb. Det å google tok nok lenger tid.
– Det er mindre enn tre år siden vi ble etablert. Vi var ikke først med slik betaling på smartmobiler, men vi ble veldig raskt størst. Etter hvert har de som lanserte egne betalingstjenester i starten innsett at det var mye bedre å samarbeide rundt en enn å konkurrere med hverandre, sier Vipps-sjef Rune Garborg.
I dag eier DNB 52 prosent, SpareBank 1-alliansen eier 25 prosent, mens resten er fordelt på andre banker.
Med så mange av de norske bankene i ryggen er det duket for ny vekst. Nå skal Vipps fusjonere med både Bank Axept og Bank ID. Til sammen er dette et temmelig solid nasjonalt forsvarsverk mot store utenlandske aktører som ventes å komme inn med sine tjenester. Ikke minst fordi Vipps har planer om å kunne tilby omtrent alt som er av digitale betalingstjenester. Og det vil de gjøre fort.
Fra analoge til digitale penger
Penger er en urgammel oppfinnelse. Mynter har vi hatt i rundt 3000 år, og før det brukte vi andre betalingsmidler vi fant i naturen. Sedlene ble tatt i bruk i Kina for rundt 1000 år siden.
Ideen om betalingskort er over hundre år gammel, og ulike varianter var i begrenset bruk. Likevel tok det ikke av før på slutten av 50-tallet. Først med et nummer preget inn i plasten og som ble overført til en slags sjekk når man la det inn i mekanisme som valset nummeret inn i papiret.
Tidlig på 70-tallet ble magnetstripen utviklet av IBM, men hverken den, eller de pregede nummerne, var særlig sikre. Det banet veien for smartkortet som ble utviklet av franske Bull i på 80-tallet. De siste årene har slike kort også blitt utstyrt med trådløs NFC-kommunikasjon som gjør at man slipper å dytte dem ned i en terminal. Det er nok å holde dem inntil. Det har blitt en større suksess i land med vesentlig mindre kortbruk enn her i landet. Kanskje fordi betalingsterminalene våre ikke er oppgradert raskt no,k og fordi vi har vant oss til å bruke kortet med smartbrikken.
Exit plast
Men selve plastkortet, uansett hvor smart, sikkert og trådløst det er, går en usikker fremtid i møte. Årsaken er selvfølgelig noe enda smartere og mer utbredt, nemlig smarttelefonen. Den kan inneholde mange virtuelle betalingskort, kan sikres bedre med biometri. Dessuten kan den utvidere spekteret av tjenester utover det betalingskort kan.
Apple, Samsung og stadig flere av de store selskapene skjønt verdien av mobil betaling og har lansert tjenester. Ved å forenkle betalingen til brukerne kan de få en liten bit av gebyrene som betalingsformidlerne belaster transaksjonen med. Selv om dette vanligvis dreier seg om en prosent eller to, er det snakk om enorme volumer med penger, og da blir selv en liten del av en prosent veldig fristende.
Det hører med til den norske delen av historien at bankene her i landet svært tidlig innså at å gi bort penger til de store internasjonale kreditt- og debetkortselskapene ikke var noen god ide. Derfor etablerte de Bank Axept som utførte pengeformidling mellom norske konti til noe nær selvkost. Det betyr at kostnadene med å betale med kort er svært lave i Norge og pengene holdes innen det norske finansielle systemet.
Likevel er vi storbrukere av kreditt og debet-tjenester som MasterCard, Visa og de andre aktørene tilbyr. Ikke minst når vi bruker kort i utlandet. Da er deres sikre finansielle nettverk uunnværlig.
Vippse
Den opprinnelige ideen med Vipps var at straks man slo inn telefonnummeret til den som skulle ha penger kunne man taste inn beløpet og «vipps» så var pengene over. Ulempen var at det bare fungerte lynraskt mellom DNBs kunder. Andre måtte vente en dag eller to på pengene, eller over helga, selv om de fikk en melding om at de var på vei.
– Nå kommer vi med en utvidelse av tilbudet vi har kalt Straksbetaling. De som legger inn kontoinformasjon i appen i tillegg til selve betalingskortet vil kunne overføre penger på sekundet til andres konti, gjerne via telefonnummeret deres som før. Forutsetningen er at den som sender penger har verifisert seg overfor Vipps med Bank ID, sier Garborg.
Smart betaling
Straksbetaling er bare en del av den nye filosofien til Vipps. Det som begynte som mobilbasert betaling mellom folk skal utvikles til å bli en universell betalingsløsning som forenkler all slags betaling, enten det er snakk kom å sende penger, betale fakturaer, bestille varer og tjenester, eller andre transaksjoner.
– Vi jobber hardt for å gjøre betaling så enkelt som mulig, og da mener jeg betaling på bred front. Teknologien som muliggjorde vennebetaling for tre år siden utvikler seg veldig raskt. Det vi nå kaller smartbetaling vil gjøre at vi kan forenkle all slags betaling. For eksempel vil folk som mottar papirfakturaer også få muligheten til å betale den med Vipps-fakturaen som sendes samtidig. For det første er det veldig mye enklere. Hele betalingen handler om å godkjenne fakturaen og de slipper og taste inn noe som helst. For det andre vil man samtidig fortelle systemet at fra nå av vil man ikke ha faktura på papir. Deretter kommer fremtidige fakturaer på Vipps i stedet. Det betyr at folk sparer masse gebyrer i tillegg til at det er en enorm forenkling av et komplekst papirbasert betalingssystem, sier Garborg.
Det kan han ha rett i. Av rundt 400 millioner årlige fakturaer som sendes ut årlig i Norge kommer 165 millioner på papir.
Snart lanseres også en saldotjeneste i Vipps slik at man får oversikt over alle betalingene.
– Det kan vi jo allerede få i nettbanken, men det er mye enklere i Vippsappen. Dette er ikke noen konkurrent til norske nettbanker, men et komplement til dem. Vi eies jo tross alt av de viktigste norske bankene, men gjør ikke vi dette kommer noen andre og tar dette markedet, sier Garborg.
Hurtigkasse
I noen betalingssituasjoner må det mer til enn penger. Kjøper man en ny TV, må det fylles ut opplysninger om kjøpet på grunn av garanti.
Med Vipps' nye Hurtigkasse er dette forenklet til tre tastetrykk. Tjenesten er allerede i gang hos Elkjøp hvor man kan både betale og fylle ut de nødvendige opplysningene som allerede ligger lagret hos Vipps.
Raskere mat
– En annen tjeneste er den vi kaller VippsGo. Jeg kan nå bestille og betale take away og velge når jeg skal hente maten. Dette kan restauranter utnytte videre slik at folk som bestiller bord til lunch også kan bestille mat fra menyen som står klar og ferdig betalt når de kommer. Dette kommer til å øke markedet for restaurantbesøk, for det å gå ut i lunchen tar vanligvis alt for lang tid for folk som jobber, sier han.
Solid nasjonalt forsvar
Med den allerede formidable kundemassen, fusjonen med BankID og BankAxept, alle de nye funksjonene og et utviklingsteam som jobber på spreng kan det se ut som Vipps er godt rustet mot de utenlandske betalingstjenestene. Selv om de de tradisjonelle betalingskortene ganske sikkert vil få en rolle når nordmenn skal ta med sine nye virtuelle betalingskort i utlandet.
Skandalene som nå omgir Facebook kan også ha gjort det mindre attraktivt å benytte deres betalingstjenester om de velger å lansere i Norge. For Vipps betyr det kanskje en mulighet til å eksportere sine egne løsninger.
- Les også: DnB-sjefens 9 viktigste lærdommer
