Det sies om Ola Borten Moe at han er like sta som sin morfar, tidligere statsminister Per Borten. Det var ingen jubel i norsk akademia da Borten Moe ble forskningsminister og ikke forsvarsminister, slik mange forventet. Han ble møtt med skepsis som etterhvert har utviklet seg til fiendtlighet i deler av akademia.
Etter flere år med krevende fusjoner i høgskole- og universitetssektoren så rektorer og ansatte fram til å få litt ro i rekkene. Det var et behov for konsolidering. Men Senterpartiets profilerte kamp for å gjenreise landets minste høgskole på Nesna var et signal om hva man kunne vente seg med Sp i regjering med Ap.
Borten Moe hadde knapt satt seg i statsrådstolen før han kritiserte den overveldende bruken av engelsk i høyere utdanning.
Så tok han til orde for at flere studenter tok seg jobb ved siden av studiene for å bli mer kjent med yrkeslivet. Selv måtte Borten Moe overta gården på Leinstrand som 16-åring. Han inntok Trondheim bystyre 19 år gammel og kaller seg selv en «halvstudert røver» som agronom med mellomfag i statsvitenskap og historie.
Mer politisk styring
Regjeringen ønsker mer politisk styring av høyere utdanning. Med revidert nasjonalbudsjett tok Borten Moe for alvor grep ved å sparke hele styret i Forskningsrådet. Der satt det 11 høyt kvalifiserte kvinner og menn, ledet av konsernsjefen i Statnett, Hilde Tonne.
Borten Moe ba Kristin Halvorsen, nå direktør i Cicero, lede et nytt styre med fem andre medlemmer. Begrunnelsen var et notat fra Direktoratet for økonomistyring(DFØ) der det sto at rådets økonomi med overføringer på tvers av budsjettposter ikke var i samsvar med regelverket. Et underskudd i år kunne vokse til nær to milliarder i 2023 med gjeldende praksis. Samtidig ble rådet instruert til å stoppe alle tildelinger til nye prosjekter på de områdene som lå an til underskudd. Etter krisemøter har det nye styret nå gjort det klart at det blir reduserte tildelinger i juni. Det vil også bli tildelinger i september, men det knytter seg en stor usikkerhet til hva som skjer med midlene til banebrytende forskning og sentrene for fremragende forskning.
Oppkonstruert krise
Det gamle styret karakteriserer Borten Moes begrunnelse for en «oppkonstruert krise». De hadde tatt signalene om å endre budsjettpraksis og viser til at de også har kommet med forslag til å starte med flerårsbudsjetter slik de har i Sverige. Det problematiske med tildelinger til forskningsprosjekter er jo at mange programmer går over flere år og at de ofte knyttes opp mot EUs forskningsprogrammer. Og norske forskere har vært usedvanlig flinke til å skaffe seg finansiering fra EUs Horisont Europa-ordning, ifølge Khrono. Ett-årige bevilgninger til prosjekter som sender regning etterskuddsvis er heller ikke lett å budsjettere uten muligheten for å sette av midler fra år til et annet.
Forskningsrådets budsjettpraksis skal granskes av KPMG, og forhåpentlig vil dette resultere i en mer ryddigere og mer forutsigbar økonomi.
Et styre på 11 personer er ikke effektivt. Det bør halveres, ifølge et tidligere styremedlem i rådet som Teknisk Ukeblad har snakket med. Vedkommende bekrefter at overføringer og budsjettmidler og avsetninger har vært et gjentakende tema i styremøtene.
Det bekrefter også tidligere direktør Arvid Hallén overfor Khrono. Han sier at diskusjonen om avsetninger har vært der i alle 13 årene han ledet rådet, og han sier at det har vært «brukt for mye tid og krefter både i departementet og i Forskningsrådet for å finne løsninger på noe som ikke er løsbart.»
Kjetterske tanker
Ola Borten Moe viste handlekraft som olje- og energiminister, blant annet da han åpnet for leteboring i Barentshavet sørøst, noe som er like kontroversielt i dag som i juni 2013. Han ble godt likt av industrien og fikk pris av Norsk Petroleumsforening. Da han sluttet som statsråd, dro han nytte av sitt nettverk og ble medgründer av oljeselskapet Okea som sammen med Repsol gjenåpnet produksjon i skandalefeltet Yme. Som statsråd har han solgt seg ned og tjent noen millioner på sin virksomhet i Okea der han også imponerte bransjen ved å ta utdanning og praktisere som plattformsjef på Draugen.
Abelia-sjefen har uttalt at Borten Moe driver fryktbasert ledelse. Slike og enda mer ondartede karakteristikker biter neppe på statsråden. Da han tiltrådte, uttalte han seg slik til Aftenposten: «Det er uhyre viktig at folk får lov til å mene det de vil, om det er politisk korrekt eller ikke. Det skal være rom for å tenke kjetterske tanker. Det er ofte det som har brakt verden videre.»
Ola Borten Moe kunne løst uenigheten om økonomisk styring av Forskningsrådet på en mer smidig måte, men da ville trolig oppryddingen tatt lenger tid. En statsråds viktigste oppgave er ikke å klippe snorer til nye bygg og forskningssentre. Han har et ansvar for å begrense den offentlige pengebruken, slik han og regjeringen også gjør ved å be om revidert plan for bygging av ny campus på NTNU, utsette Ocean Space Center eller vurdere midlertidig stans i byggingen av Livsvitenskapsbygget.
Men han har også et ansvar for å skape entusiasme og styrke kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning.
Borten Moe vil satse på atomforskning: – Uforsvarlig å ikke gjøre det
