DEBATT

Energibransjen tvinges i spagat

Raskt voksende energietterspørsel, strengere reguleringer og behovet for å modernisere strømnettet trekker energibransjen i hver sin retning i 2025.

Energibransjen starter året med en stor utfordring, skriver Norden-sjef i Eaton, Jon Helsingeng.
Energibransjen starter året med en stor utfordring, skriver Norden-sjef i Eaton, Jon Helsingeng. Foto: Eaton
Jon Helsingeng, Norden-sjef i Eaton
7. feb. 2025 - 10:49

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Myndigheter og energibransjen går 2025 i møte med en stor utfordring: redusere miljøpåvirkningen fra energiproduksjon og samtidig dekke økende etterspørsel fra datasentre og elektrifisering i bygg og transport. Dette krever strategiske investeringer og innovasjon.

Blant de viktigste trendene i året som kommer, ser vi raskere fremgang mot avkarbonisering, modernisering av nettet for å styrke påliteligheten, samt økt digitalisering.

Dette vil kreve raske tilpasninger, og evnen til å håndtere store mengder data. Vi kommer også til å se en større bruk av digitale tvillinger og i energisektoren, i takt med at programvareplattformer utvikles for å gi systemoperatører en mer detaljert oversikt og bedre kontroll over strømnettet. Dette vil kreve raske tilpasninger og evnen til å håndtere store mengder data.

Tilpasning til SF6-frie forskrifter

Utviklingen av strategier for avkarbonisering har stått høyt på agendaen hos forsyningssektoren i flere tiår. Fremgangen fra 1990-tallet har vært betydelig, og inn i midten av 2020-tallet vil utviklingen gå enda raskere. Energiselskaper som presses til å oppnå ambisiøse bærekraftsmål – enten de er selvpålagte eller fastsatt av myndigheter – kommer til å intensivere innsatsen for å redusere utslipp og øke andelen fornybar energi i sin drift.

Regulatoriske endringer er avgjørende for omstillingen. En av de mest betydningsfulle i Europa i år er EUs reviderte F-gassforordning, som trer i kraft fra januar 2026. Denne vil forby bruk av svovelheksafluorid (SF6) i all ny mellomspenningsbryterutrustning opp til 24 kV.

Den globale oppvarmingseffekten av SF6 er 23.500 ganger høyere enn CO₂. Likevel har gassen lenge vært brukt i elektriske bryteranlegg på grunn av sine isolerende egenskaper. Ifølge USAs miljøvernbyrå (EPA) ble det i 2018 sluppet ut over 9 000 tonn SF6 globalt. Det tilsvarer utslippene fra hele 44 millioner biler per år.

Donald Trump møtte EU-president Ursula von der Leyen på World Economic Forum i Davos i Sveits i 2020.
Les også

Norge kan havne mellom handelsmurene

Nettmodernisering

Elektrifisering driver en enorm vekst i etterspørselen etter elektrisitet. Globale forpliktelser om å nå FNs netto nullutslippsmål innen 2050 har ført til at mange land har innført politikk som fremmer utslippsreduksjoner, ofte gjennom økt bruk av fornybar energi. Det betyr økt implementering av teknologier som jordvarmepumper, luft-til-luft-varmepumper og elbiler med smart ladeinfrastruktur.

Sammen med den eksplosive veksten i energikrevende datasentre for KI, legger disse initiativene et svært stort press på strømnettet. Ifølge konsulentselskapet McKinsey & Company forventes strømforbruket i Europa å øke med mellom et prosent og syv prosent årlig innen 2030.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Teknisk Ukeblad Media
Ny app: Slik blir TU bedre på mobil

Ved utgangen av tiåret kan datasentre alene stå for opptil fem prosent av Europas totale strømforbruk. For å håndtere den økende etterspørselen er forsyningsselskaper nødt til å håndtere utfordringer knyttet til nettkapasitet, spenningsstabilitet og aldrende infrastruktur. Det er ingen tvil om at det det resterende tiåret vil innebære flere omfattende beslutninger og tøffe valg.

Digitale tvillinger

Å modernisere strømnettet vil innebære betydelige investeringer i integrering av distribuerte energikilder, avansert automatisering og ulike energilagringsløsninger. Slike investeringer vil ikke bare styrke fleksibiliteten i nettet, men også bidra til å redusere strømbrudd – en stadig økende utfordring i mange deler av verden.

Digitalisering er ikke lenger et fremtidsmål – det er en forutsetning for utviklingen av hele energisektoren. Teknologier som digitale tvillinger og edge computing gjør det mulig å optimalisere drift, redusere nedetid og håndtere ressurser i sanntid. Digitale tvillinger, altså virtuelle kopier av fysiske systemer, gir operatører bedre innsikt og mulighet til å simulere ulike scenarioer. Samtidig muliggjør edge computing raskere og mer desentraliserte beslutninger.

Økt risiko for cyberangrep

Sikkerhet må være en hjørnestein i denne utviklingen. Med økt bruk av smarte nett og tingenes internett (IoT) øker også risikoen for cyberangrep. For å beskytte kritisk infrastruktur må energiselskaper jobbe tett med teknologileverandører og implementere robuste sikkerhetsrammeverk.

Energibransjen tar fatt på 2025 med fortsatt fokus på bærekraft og energiforsyning. Jeg tror det blir et år der vi vil fortsette det allerede påbegynte arbeidet med å lage et robust og fremtidsrettet energisystem. For å lykkes med det mener jeg løsningen er flere digitale løsninger, investeringer i fleksible nett og et målrettet samarbeid i bransjen og med myndigheter.

Politiets beredskapstropp og Forsvarets spesialstyrke har stadig oftere øvelser sammen for å forberede seg på sammensatte trusler eller hybrid krigføring. Her fra en felles øvelse på kontraterror i Kristiansund.
Les også

Vi er forberedt på flere hybride trusler

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.