Gjennom 75 år har Sintef vært en hjørnesten i norsk forskning og innovasjon. Fra en sped begynnelse som et lite oppdragskontor ved Norges tekniske høgskole (dagens NTNU) har instituttet gjennom årene utviklet seg til en betydelig global aktør og drivkraft.
En protest
Etableringen var i sin tid en opprørshandling basert på ekte trøndersk irritasjon. Som Sintefs konserndirektør Morten Dalsmo sa det under jubileet i Trondheim i går kveld: – Sintef ble etablert den 26. januar 1950 som en protest mot at Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) ble lagt til Oslo året før.
I dag er det absolutt på sin plass å hevde at den trønderske opprørshandlingen gjennom årene har kastet godt av seg.
Dagens Sintef-visjon «Teknologi for et bedre samfunn», stemmer godt med historien, der instituttet har bidratt til å skape flere banebrytende teknologiske gjennombrudd. Ja, sågar regelrette milepæler – innen flere teknologier som har bidratt til å løfte både Norge og verden.
Som Dalsmo la til under gårsdagens seanse: – Næringsrettet forskning og teknologi er eneste vei frem for et lite land med en åpen økonomi.
Formet nåtiden
Gjennom sine første 75 år har Sintef virkelig vært en innovasjonsmotor – i alt fra hverdagslige teknologier til globale klimaløsninger. Eksemplene på noen av de mange innovasjonene med stor påvirkning er imponerende, selv for de av oss som har hørt om det tidligere. Hør bare:
Airbag-sensorer: Teknologi, utviklet av Sintef, som har reddet titusenvis av liv verden over, med en revolusjonerende komponent til verdens første elektroniske airbag.
Karbonfangst og lagring (CCS): Sintefs pionerarbeid har bidratt til globale klimatiltak ved å vise hvordan CO₂ kan lagres trygt under bakken, noe som er essensielt for å nå netto null-målene.
Nanoteknologi for helse: Ugelstadkulene har reddet millioner av liv og brukes i dag til både diagnostikk og behandling av alvorlige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.
For nasjonen Norge må det likevel være Flerfaseteknologien som troner på topp som det viktigste bidraget. Den banebrytende teknologien muliggjør forenklet sagt at olje og gass kan fraktes i samme rør. Det bidro i sin tid til at olje- og gassutvinning til havs kunne gjøres på en måte som sparte både penger og miljø. Flerfaseteknologien har for øvrig blitt kåret til Norges viktigste innovasjon etter 1980.
Skaper bærekraftige samfunn
Som om ikke det var nok, må Sintef også betegnes som en nøkkelaktør i bidraget til den grønne omstillingen. Deriblant gjennom utvikling av nullutslipps-betong og modeller for selvgående elektriske skip som reduserer veitransport og CO₂-utslipp.
Instituttets arbeid med å integrere bærekraft i teknologiutvikling har på flere områder gjort Norge til et forbilde internasjonalt.
En kilde til verdiskaping
Et hovedtrekk ved den 75 år lange suksessen, har vært rollen som brobygger mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor. Og ikke minst det tette samarbeidet med NTNU.
Dette nettverket har bidratt til opprettelsen av en rekke oppstartsselskaper innen teknologi og med det skapt tusenvis av arbeidsplasser. Teknologiene som er utviklet og ekspertisen som er engasjert omfatter et imponerende spekter, med alt fra mobile nettverk (GSM) til klimavennlige løsninger for verdens sementindustri.
Bidrag med tyngde
For Norge har Sintef neppe vært viktigere enn det er i dag. I overgangen fra en fossildrevet nasjonaløkonomi til nye næringer er det spesielt viktig at vi har nettopp det momentet Sintef og nettverket representerer. Med 2.200 ansatte fra 80 nasjoner og en unik laboratoriepark, er Sintef faktisk et at de få slagkraftige og komplette miljøene som kan bidra med tyngde når nasjonen Norge nå for alvor møter fremtidens post-fossile utfordringer.
Med sin kunnskap og kompetanse innen digitalisering, energi, maritime næringer, materialteknologi, klima og helse, vil instituttet med hovedkvarter i Trondheim forhåpentligvis fortsette å være en pådriver for innovasjon. Ikke minst er dette viktig i møte med klimakrise, energiutfordringer og overgangen til sirkulær økonomi.
Viktigere enn noen gang
Sintefs historie er en påminnelse om hva akademia, forskning, næringsliv og samarbeid kan oppnå. Styrkingen av nettverket og fundamentet vil bidra til at Sintef kan fortsette som en ledestjerne, Ikke minst ved å skape teknologi for et bedre samfunn.
Ikke alle regionale opprør kaster av seg. I dag er det imidlertid på sin plass å gi honnør til det trønderske trassigheten i januar 1950. Det ble kimen til en betydelig næringsutvikling.
Det er bare å gratulere Sintef med dagen som var – og ønske lykke til med de 75 neste.
– Bedre på stort sett alle områder
