Statoil har brukt milliarder av kroner de to siste årene på å lete etter olje- og gass i Norge.
Men de virkelig gode resultatene har uteblitt, viser en oversikt Teknisk Ukeblad har sammenstilt: Etter over 30 egenopererte letebrønner, boret i mer enn 1500 riggdøgn, sitter Statoil stort sett igjen med småpytter spredt over hele den norske sokkelen.
Teknisk Ukeblad har gått igjennom tallene Oljedirektoratet har kommunisert ut i forbindelse med letebrønnene. Dersom tallene stemmer, kan det i verste fall bety at Statoil totalt har funnet olje, gass og kondensat som tilsvarer ett middels stort funn.
- Ut med norsk, inn med svensk: Statoil dropper kjente norske matvarer for å spare penger
Smått og spredt
De laveste anslagene i estimatene viser at Statoil kan ha funnet så lite som 271 millioner fat oljeekvivalenter. I seg selv en grei mengde dersom det hadde vært samlet ett sted – blant annet er det betydelig mer enn ressursene i Goliat.
Men ressursene er spredt gjennom mindre funn. De fleste er ikke i nærheten av drivverdig, deriblant bittesmå gassfunn i Barentshavet. Det er også gjort små oljefunn i Nordsjøen og enkelte småfunn i nærheten av eksisterende infrastruktur.
Blant annet fant Statoil tre mindre gassfunn i nærheten av det marginale Aasta Hansteen-området, som styrker lønnsomheten i utbyggingen.
De beste estimatene betyr totale ressurser på i overkant av 700 millioner fat oljeekvivalenter. Men heller ikke i dette scenariet er resultatene gode. Eksempelvis har Statoil ikke funnet Johan Castberg-feltet lønnsomt, et felt som alene kan ha opp mot 650 millioner fat utvinnbar olje.
- Fikk dårlig samvittighet: Nå røkter den tidligere plattformsjefen bier
Overskriftsmanko
Statoil legger ikke skjul på at de er misfornøyd med resultatene sine det siste året.
– Totalt sett er vi ikke fornøyd med resultatene fra disse. Volumene fra årets funn ligger under det vi har klart å levere de forrige årene, sier letedirektør Jez Averty i Statoil til Teknisk Ukeblad.
Letedirektøren mener funnraten til Statoil er farget av noen eksepsjonelle funn de siste årene.
– Resultatet måles mot en tidligere periode med funn som var enorme i størrelse. Alle er enige i at å finne Johan Sverdrup, et så stort felt i et modent område av Nordsjøen, er en utrolig og eksepsjonell opplevelse for industrien. På mange måter er også funnene rundt Johan Castberg ganske eksepsjonelle. De var de første oljefunnene på lenge i Barentshavet.
– Ingen av funnene de siste to-tre årene har skapt de samme overskriftene, sier han til Teknisk Ukeblad.
- Norsk teknologi i oljens «hall of fame»: Prosjektet ble lagt dødt - nå får norske oppfinnere plass i oljens «Hall of Fame»
– Vi har boret effektivt
Det er likevel ikke til å komme utenom at Statoil ikke har gjort noen betydelige funn på norsk sokkel de siste årene.
Spesielt i Barentshavet, hvor Statoil hadde en omfattende letekampanje i 2013 og 2014, var resultatene nedslående. Det ble gjort noen få funn, men ingen som ble regnet som drivverdige.
Selskapet selv har kalt kampanjen for skuffende.
Til sammen har Statoil vært med på å bore 50 letebrønner de siste to årene, det inkluderer både egenopererte og partneropererte. Av dem resulterte 29 i funn, 21 funn var egenopererte.
– Det er ikke slik at Statoil ikke har hatt suksess på sokkelen de siste årene. At funnene vi har gjort har vært av mindre volum kan forklares med at leteaktiviteten i mange tilfeller har vært i modne områder, hvor vi har avgrenset tidligere funn og påvist tilleggsressurser. Vi har hatt et høyt aktivitetsnivå, og vi har boret svært effektivt, påpeker letedirektøren.
– Et langsiktig spill
Kjetil Bakken, analytiker i Carnegie, sier til Teknisk Ukeblad at Statoil har bemerket seg mest positivt med sin letevirksomhet i Canada og i Angola.
Han ønsker ikke å ha noen sterke meninger om Statoils leteresultater i Norge de siste par årene, men understreker viktigheten av å gjøre enkelte små funn også.
– Min grunnholdning for leting er at det er et langsiktig spill. Man gjør ikke store funn i hver brønn. Gjør man en Sverdrup hvert femte eller tiende år, så er det bra. Så krydrer man det med mindre funn som kanskje ikke er like spektakulære, sier han.
– Finner man 20 millioner fat ved siden av et felt som opprinnelig hadde 400 millioner fat, så kan det både være lønnsomt i seg selv, samt at det forlenger levetiden til feltet. Det er en helt reell positiv synergieffekt, sier han.
Noen lyspunkter
Averty ser noen lyspunkter fra året som har gått.
– De tre brønnene rundt Aasta Hansteen har påvist mellom 75 og 120 millioner fat olje og gass. Det har økt volumet på feltet med en tredjedel, og gir grunnlag for en robust utbygging av feltet. Det er vi stolte av, sier han.
Det er også påvist nye volumer på Krafla-feltet i året som gikk.
– I tillegg har vi planlagt fire nye brønner her i 2016 i en lignende letekampanje som rundt Aasta Hansteen. Vi håper vi kan gjøre noe av det samme her. Vi ser et oppsidepotensial som er det dobbelte av de påviste volumene så langt, forklarer letedirektøren.
- Han kalles «Notoddens Reodor Felgen»: Han kalles «Notoddens Reodor Felgen». Nå vil han ut i verden med teknologien
Færre letebrønner i 2016
Til neste år ligger det an til at antallet egenopererte letebrønner vil synke til 12.
– Vi har noe reduksjon i leteaktiviteten, og beregner nå opptil 12 egenopererte i 2016, men det er fremdeles en stor usikkerhet knyttet til det siden vi arbeider dynamisk med porteføljen. Det er mer krevende å få partnerstøtte, alle har økt terskelen for hvilke brønner de vil godkjenne. Investeringsnivået dempes av langvarig lav oljepris, poengterer Averty.
Leteaktiviteten på norsk sokkel i 2016 blir i Nordsjøen og i Norskehavet. I Barentshavet har selskapet boret og testet alle blokkene fra forrige runder.
– Vi er inne i en syklus hvor vi har boret opp prospektene vi har i leteporteføljen, og vi har behov for å bygge den opp igjen. Dermed blir 23- konsesjonsrunde viktig for oss, og vi har også levert den største søknaden for tildelingen av forhåndsdefinerte områder på ti år.
- Hold deg godt fast:
Over 10 milliarder
Ifølge Statoils rapport fra tredje kvartal i år har selskapet totalt brukt 3,4 milliarder kroner på leting etter olje og gass i Norge til nå i 2015.
Årsrapporten fra 2014 viser at de gjennom fjoråret brukte syv milliarder kroner på norsk sokkel. Disse tallene er dog ikke direkte overførbare til oversikten Teknisk Ukeblad har fremskaffet, da Statoil også har vært partnere i andre brønner som har kostet penger.
På samme vis betyr det at Statoils partnere i sine egenopererte brønner også tar en del av kostnadene for boringen. Likevel er det ingen tvil om at letevirksomheten de to siste årene har kostet mer enn det har smakt:
Leie av en rigg kan koste flere millioner kroner om dagen – og med 1500 riggdøgn uten de store jubelfunnene, blir det fort dyrt.
- Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt
