.jpg)
Saken er sampublisert med Energi og Klima.
26. februar skal EU-kommisjonen legge frem sin store strategi for å kutte utslipp i industrien.
Ren industriavtale (Clean industry Deal), blir denne kommisjonens store flerårige klimaplan. Den skal sikre fremtiden til tradisjonell energikrevende industri og fremme utvikling av klimavennlig teknologi.
Viktig for Norge
Norge følger dette arbeidet tett. Nærings- og fiskeridepartementet holdt nylig et innspillsmøte med rundt 90 deltagere. I underkant av 20 representanter for selskaper, nærings- og arbeidstagerorganisasjoner og miljø/klima-interesser holdt innlegg.
Mange av tiltakene i planen vil omfatte Norge gjennom EØS-avtalen. Men den vil også by på utfordringer.
De siste årene har EU-kommisjonen lagt frem forslag som delvis er innenfor og utenfor EØS. Det kalles sektorovergripende tiltak.
EUs karbontoll (CBAM) er et godt eksempel. Den er både et handelspolitisk tiltak og et klimatiltak og er derfor delvis utenfor EØS.
Norge har likevel valgt å slutte seg til den. Forhandlinger om hvordan den skal innpasses i EØS foregår nå mellom Norge og EU-kommisjonen.
En ny EU-lovgivning vil etterfylle saker som vil skape lignende problemer som de tre omstridte energidirektivene gjør i dagens regjering.
Hva de nye reglene fra EU konkret vil inneholde, kommer først senere.
.jpg)
EUs energibyrå: Har ikke myndighet til å gripe inn om Norge kutter Danmark-kabler
Mye vil være sektorovergripende
Clean Industry Deal er også sektorovergripende og flere kommissærer deler på ansvaret. Her er det en rekke tiltak innenfor for eksempel handelspolitikk som vil ligge utenfor EØS-avtalen.
I Norge er det tre departementer som følger EUs arbeid med denne planen: Nærings- og fiskeridepartementet, Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet. Bedriftene er bedt om å komme med konkrete innspill som norske myndigheter kan bringe videre til EU.
Energi og Klima har sett deler av de bakgrunnsdokumentene som nå verserer, selv om EU-kommisjonen understreker at arbeidet på langt nær er avsluttet.
Dokumentet kan sammenlignes med en stortingsmelding, og er delt inn i seks kapitler:
- Forenkling
- Rimelig energi og råmaterialer
- Etterspørsel etter europeiske produkter
- Rettferdig omstilling
- EUs globale konkurransekraft
- Finansiering av omstillingen.
Innenfor forenkling vil det trolig komme signaler om forenkling av EUs omfattende og detaljerte regelverk for kjemikalier. Det kan komme forslag om å gjøre det enklere å få støtte til store fellesprosjekter (IPCEI).
Billigere energi
Draghi-rapporten viste at bedrifter i EU-systemet betaler flere ganger så mye for gass og strøm som konkurrenter i Kina og USA. Derfor vil en plan for å sikre mer energi til overkommelige priser, bli presentert i forbindelse med Clean Industry Deal.
I sin tale i Davos denne uken understreket Ursula von der Leyen at det må mobiliseres mer privat kapital for å modernisere strømnettet og lagringsinfrastrukturen for energi.
– Vi må fjerne eventuelle gjenværende hindringer for energiunionen vår. Og vi må bedre koble sammen våre rene og lavkarbonenergisystemer. Alt dette vil være en del av en ny plan som vi skal presentere i februar, sa hun.
Tyskland har konkret bedt om regler for raskere behandling av infrastruktur for transport av CO₂ og hydrogen. Signaler er at begge disse delene blir en del av planen, skriver Table.
Neste år kommer trolig en ny lov om sirkulærøkonomi som blant annet skal øke resirkulering av kritiske råmaterialer og redusere EUs søppelberg.
Kjøpe mer europeisk
Et tiltak som kommer, er å bruke offentlige innkjøp til å skape et marked for grønne produkter. Gjennom bærekraftskrav skal EU gjøre det lettere å gi anbud til europeiske bedrifter fremfor billigere kinesiske.
Et annet eksempel er å sette kvoter for en viss andel av klimavennlig materiale i offentlige anbud.
Norge åpner for å slutte seg til omstridte regler for CO₂-opptak
I Davos signaliserte von der Leyen at EU skal komme opp med verktøy som gjør at små og mellomstore bedrifter ekspanderer i Europa og ikke flytter ut.
Ett virkemiddel er å sikre at konkurransepolitikken bidrar til at europeiske selskaper kan oppskalere i globale markeder.
Bedrifter som skal selge varer i EU må «speile» de strenge reglene som EU har for bærekraft.
Målet er at EU skal utvikle partnerskap med tredjeland, med oppmerksomhet på investeringer, grønn industrialisering og handel med ressurser/råmaterialer.
Nylig inngikk EU en ny avtale mer Mercosur-landene, som har med en del av disse forutsetningene. Det har møtt sterk motstand, ikke minst i Frankrike.
Valget av Donald Trump som USAs president og signalene han sender, har blant annet gjort at handelspolitikk blir en viktigere del av planen. Handelspolitikk ligger utenfor EØS.
Kampen om pengene
EU trenger mer penger og ikke minst private penger. Dette understreket også von der Leyen i Davos. Nå starter arbeidet med EUs neste langtidsbudsjett (2025-2035).
Et stridstema som debatteres heftig allerede, er om EU skal ut og låne penger til forsvarsinvesteringer og det grønne skiftet. Her er motsetningene innad i EU sterke. Tyskland stritter tydeligst imot.
Kommisjonen vil neppe lette på sløret om langtidsbudsjettet i Clean Industry Act. Men det er ventet at de vil foreslå grep som bedrer risikoavlastning for grønne innvesteringer. Og i tillegg stimulere til at mer av europeernes sparing investeres i EU, og ikke i USA eller Asia, som i dag.
Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også
