EUs omfattende klimapakke er i trøbbel.
De ambisiøse 2020-målene som er skissert i de fire direktivene i EUs klimapakke, kommer til å koste medlemslandene store summer.
I en tid da arbeidsledigheten stiger og bekymring for framtiden øker, har spesielt tidligere østblokkland begynt å ta til motmæle overfor de store forpliktelsene EU-kommisjonen vil pålegge dem.
Truer med veto
EU-toppmøtet i oktober var i utgangspunktet viet til klimapakken. I stedet ble møtet preget av finanskrisen.
Åtte tidligere østblokkland med Polen i spissen fikk satt en effektiv nødbrems på i klimaarbeidet. Godt hjulpet av Italia, truet de åtte landene med å nedlegge veto mot hele klimapakken.
En av hovedårsakene er den store byrden kvotedirektivet vil være for konkurranseutsatt europeisk industri.
Resultatet ble at landene fikk en garanti for at deres vanskelige situasjon vil bli tatt spesielt hensyn til. Det får konsekvenser for hele EUs klimaarbeid.
– Våre bedrifter har overhodet ikke mulighet til å ta kostnadene de foreslåtte reguleringene vil påføre dem, sa den italienske statsministeren Silvio Berlusconi, ifølge EUObserver.
Ingen rask enighet
Også Tyskland protesterer. Sammen med Polen er landet Europas største klimasynder målt i utslipp per innbygger. Landet som er viden kjent for sin vindkraftindustri, har også mye tung mekanisk industri og kullbasert energiproduksjon.
En omstilling av energimiksen blir krevende når EUs energiprodusenter etter 2013 må betale hundre prosent av sine klimakvoter selv.
I Polen stammer 90 prosent av elforbruket fra kullkraft, og polakkene ønsker å fortsette å bruke kull som sin primære energikilde. Frykten er stor for en dramatisk prisøkning på strøm.
– Vi ser ingen muligheter for å bli raskt enige dersom det ikke blir en bedre byrdefordeling innenfor klimapakken, sa Polens europaminister, Mikolaj Dowgielewicz, på toppmøtet, ifølge EUObserver.
Les også: Kaller Terje Riis-Johansen Norges Berlusconi
Alle har vetorett
Opprinnelig skulle klimapakken vedtas av alle energiministrene 8. desember. I stedet skal nå EUs toppmøte ta stilling til alle direktivene på neste møte 11.-12. desember. Men der kreves det full enighet mellom alle EU-statene.
En enkelt stat kan i teorien velte hele pakken.
– Lista for å finne et kompromiss blir høyere. Nå kan i prinsippet alle misfornøyde land blokkere hele klimapakken. I praksis betyr det at ambisjonsnivået i klimapakken trolig blir lavere, sier rådgiver Erlend Engh Brekke ved EU-rådgivningsselskapet Brusselkontoret AS.
Klimanederlag
I verste fall klarer ikke EU-parlamentet og EU-rådet å bli enige før det sittende EU-parlamentet oppløses på vårparten 2009. Da blir hele klimapakken sendt tilbake til EU-kommisjonen som må utarbeide et nytt forslag.
Det vil bli et stort nederlag for EU dersom de ikke klarer å bli enige om hvordan hvert enkelt land skal løse sin klimaoppgave før jul.
Da går toget for å bli ferdige i tide til klimaforhandlingene i København 2009, hvor verdens statsledere skal prøve å bli enige om en fortsettelse av Kyoto-avtalen.
På vårparten går det franske formannskapet ut, og Tsjekkia tar over.
Tsjekkerne er kjent som mindre ambisiøse på miljøområdet, og mange frykter det vil ta lang tid før et nytt formannskap er klart til å ta klimapakken i havn.
Les også: – EUs klimamål må gjelde for Norge
