Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Loven om restaurering av natur er en viktig del av EU-kommisjonens store lovpakke «Fit for 55», som skal kutte utslipp med 55 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2030.
I plenum onsdag endte den endelige voteringen med et knapt ja til forslaget, 336 for og 300 imot, 13 avholdt seg fra å stemme.
Det var en lettet saksordfører César Luena som kunne konstatere at loven passerte. Han mente dette var en viktig merkedag for EU.
– Vedtaket sender en klar melding. Dette sikrer bærekraftig miljø for fremtidige generasjoner, sa han.
Mye dramatikk
Behandlingen av dette forslaget har vært omfattet av mye dramatikk i parlamentet. Det var 2500 endringsforslag som gjorde at bare voteringen i miljøkomiteen tok flere dager. Til slutt endte det med dødt løp, 44 for og 44 imot. Men i plenum var det et lite flertall for en ganske utvannet versjon av loven. Nå skal miljøkomiteen i Europaparlamentet forhandle med Ministerrådet (medlemslandene) om den endelige lovteksten. Det spanske EU-formannskapet har sagt at det vil prioritere å få til en enighet i løpet av høsten.
Det som nå er vedtatt er at innen 2030 skal 20 prosent av vann- og landområder i EU som er skadet, restaureres. Innen 2050 skal alle økosystemer som trenger det, bli tilbakeført.
Det settes klare og detaljerte krav om tilbakeføring for hvert enkelt økosystem. Men en rekke detaljer rundt dette vil det nå bli forhandlet om. Forslagene er fulle av smutthull.
Det betyr for eksempel å åpne bekker og elver som er bygget igjen, drenerte myrer og våtmarksområder skal helt eller delvis tilbakeføres. Det handler om å gjøre om dyrket mark som opprinnelig var myr til beite eller igjen gjøre det til våtmark. I tillegg skal en sikre naturparker og friområder i tettbygde strøk. Det understrekes at dette både vil være klimatiltak og bidra til biomangfold.
Dette er tiltak som anses å være helt nødvendige for å hindre ytterligere tap av utsatte dyre- og fuglearter. Et viktig poeng er også å berge innsekter som sikrer pollinering (bestøvning) av planter.
Det er ennå ikke avklart om hele eller deler av denne loven vil være EØS-relevant.
Sterkt press
I tiden opp mot dagens møte i Europaparlamentet i Strasbourg har parlamentarikerne vært utsatt for et betydelig press. Det gjelder ikke minst å få medlemmer av gruppen til høyre-sentrumspartiet European Peoples Party (EPP) til å hoppe av. Det er her norske KrF og Høyres søsterpartier i Europa er medlem. Deres motstand er særlig drevet frem av landbruksinteressene.
I tillegg til EPP var det bred oppslutning om å forkaste loven fra de ytterliggående høyrepartiene i parlamentet.
Færre inngrep
EU-kommisjons president Ursula von der Leyen er selv medlem av EPP og valgt til kommisjonspresident som partiets kandidat. Dette kunne dermed blitt et betydelig nederlag for kommisjonens president, som har vært ganske passiv i debatten forut for avstemningen. Det er kommisjonens visepresident Frans Timmermans som har frontet denne saken. Han er en nederlandsk sosialdemokrat.
Ursula von der Leyen var ikke til stede i Europaparlamentet, fordi hun deltok på Natos toppmøte i Vilnius.
Loven som skal sikre restaurering av natur, blir av motstanderne sett på som et eksempel på tiltak som er for inngripende og for byråkratisk. Det er flere i EU som de siste ukene har advart mot for mye detaljstyring og for mange påbud i det grønne skiftet. Den franske presidenten Emmanuel Macron er en av dem. På den måten ble denne loven et slags symbol på at «nok er nok».
Flertall i Ministerrådet
På klimaministrenes møte i juni sluttet EU-landene, med minst mulig flertall, opp om et kompromiss som det svenske formannskapet hadde forhandlet frem. Sverige selv stemte, oppsiktsvekkende nok, ikke for dette kompromisset. Rådet (medlemslandene) er dermed klar til å innlede forhandlinger med Europaparlamentet.
Rådets posisjon er sterkt utvannet, blant annet for å tekkes landbruks og skogsinteresser. Flere medlemsland ønsker seg mindre inngripende regler.
Det utvannede forslaget i Rådet og som følger de samme linjene som teksten i Parlamentet, har fått støtte fra industrihold, forskere og klimaaktivister for å nevne noen.