.jpg)
Det er 27 år siden Norge sist gang sa nei til å bli medlem av EU. Selv om vi siden den gang har takket ja til nærmest alt av lovgivning som har kommet fra EU, er klimapakken «Fit for 55» antakelig den EU-politikken som vil påvirke Norge aller mest.
Selv om industriproduksjonen ikke utgjør noen stor del av Norges brutto nasjonalprodukt, er det like fullt en viktig industri med store ringvirkninger. Derfor er vilkårene kraftkrevende industri skal møte framover, ganske så avgjørende. Og de betingelsene settes i stor grad av EU.
Når EU nå skjerper kravene om å kutte utslippene av klimagasser til 55 prosent innen 2030, målt mot nivået i 1990, får det store konsekvenser på lang sikt. Vi kan ganske enkelt ikke drive som i dag.
Men kraftkrevende industri får bedre vilkår enn de fleste andre. Aluminiumsindustrien, jernverk, stålprodusenter og strømprodusenter er blant dem som er påvirket. EU-kommisjonen skisserer en overgangsordning som skal gå helt fram til 2036.
Kompensasjon på ubestemt tid
NHO og Norsk Hydro regner med at forslaget fra EU-kommisjonen faktisk innebærer at Norge på ubestemt tid kan fortsette med CO₂-kompensasjonen til kraftkrevende industri. Dette er penger selskapene får fordi CO₂-prisen øker de generelle strømprisene, enten strømmen er produsert av fossile brensler eller fornybare energikilder.
Etter hvert som prisen på CO₂ har steget, har de 47 norske virksomhetene som mottar kompensasjon fra staten, også fått stadig mer støtte. Så sent som i 2018 fikk selskapene 544 millioner kroner. I fjor var summen oppe i 2,6 milliarder kroner. I år blir det antakelig langt mer: CO₂-prisen er doblet det siste året.
Et spørsmål er om det er mulig å fortsette med et slikt system, som egentlig baserer seg på en idé om at strøm er en nasjonalt regulert vare. Slik er det jo ikke lenger. Argumentet for ordningen er at industrien i USA og Kina ikke har de samme forpliktelsene til å drive grønnere, som i Europa.
Skiftet er i gang
Men selv om det kan se ut til at EU legger til rette for at kraftkrevende industri får lange overgangsordninger, ser vi også her at det grønne skiftet er i gang. Ett lite eksempel er planene på Herøya, der det er tatt initiativ for å produsere grønt hydrogen og grønn ammoniakk.
TU meldte torsdag at det nå er så mange hydrogenprosjekter i maritim næring at de må settes på vent, fordi det ikke finnes hydrogen til dem. Så teknologiendringene er i gang, og de kommer bare til å skyte fart framover.
Parisavtalen forutsetter i praksis at vi ikke kan drive med det samme som før, på samme måte. Derfor er hydrogenplanene på Herøya og andre nye initiativ basert på klimavennlige energiformer svært viktige. De skal legge grunnlaget for hva norske ingeniører og teknologibaserte selskaper skal drive med for å sikre norsk verdiskaping og det norske velferdssamfunnet i framtiden. Vi kan ikke bare basere oss på avkastning fra oljefondet.
Et spørsmål som blir viktig politisk, men som kanskje ikke blir så viktig for industrien, er hvordan folk med lave inntekter skal håndtere høyere strømpriser og elbiler som foreløpig er dyrere å kjøpe i de fleste europeiske land, enn vanlige biler. Kan hele «Fit for 55» miste legitimitet hvis både varer og strøm blir dyrere for folk flest, mens industrien slipper unna? Det er liten tvil om at mange politikere på kontinentet vil unngå å komme i en ny situasjon der folk med gule vester demonstrerer i gatene mot høye energipriser.
Unik omstilling i høyt tempo
Vi er nemlig vitne til en energiomstilling vi ikke har sett maken til, i alle fall ikke siden den industrielle revolusjon.
– Folk skjønner ikke hvor fort omstillingen går, sa Aps energipolitiker Espen Barth Eide til TU tidligere denne uka.
– Folk har ikke trodd at EU skulle være så progressive som de faktisk har blitt. Vi skal faktisk halvere utslippene våre i løpet av 8,5 år. Da må alle utslipp koste, man kan ikke gi unntak, sier Eide.
Noe unntak blir det tilsynelatende, men blant annet skal gratiskvoter til industrien reduseres fra rundt 2025, ifølge Energi og Klima.
EUs strategi er ikke krystallklar på alle områder. Først nærmere jul får vi flere detaljer om EUs hydrogensatsing. Da får vi kanskje også et endelig svar på om Equinor og Aker Solutions ønske om å få hydrogen produsert av fossile brensler regnet som «grønt», har lyktes eller ikke.
Men foreløpig ser det ut til at norsk industri kommer godt ut av EUs nye pakke.
EUs nye superfond kan svekke norske muligheter
