Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Hele 23 EU-land kan nå 2030-målet for installering av solkraft allerede i 2027. Det viser tall fra Solar Power Europe, som Politico presenterer.
I EU ble det installert 41 gigawatt (GW) ny solkraft i 2022, en økning på vel 40 prosent fra året før. Dette er forventet å øke til 50 nye gigawatt (GW) i år.
Tallene er selvsagt godt nytt for alle dem som er opptatt av at EU når sine klimamål.
Krig og Kina-import
Det er to forhold som driver solkraftboomen som EU nå opplever. Krigen i Ukraina skapte fjorårets prissjokk på energi. De skyhøye gass- og strømprisene førte til at husstander og bedrifter satset på sol for å være uavhengig av energipriser som svinger med gassprisen. I tillegg: Europa oversvømmes av billige solcellepaneler fra Kina.
– I våre langtidsscenarier er det sol som er den mest voksende energikilden, nettopp på grunn av de lave kostnadene for solenergi, forklarer Tore Guldbrandsøy, som er leder av Rystad Energys Brussel-kontor. Men han legger til:
– Når det gjelder å bli mindre avhengige av Kina, skaper dagens situasjon en del utfordringer.
Prisfall og industridød
Nå kommer det også bekymringsmeldinger fra solindustrien. Lobby-organisasjonen Solar Power Europa har lansert en ny rapport der de viser til at de lave prisene, som er en fordel for de som installerer solceller, nå er en alvorlig bekymring for de europeiske produsentene. I rapporten heter det at siden årsskiftet har prisen på solanlegg falt med 25 prosent. Dette kan i verste fall føre til konkurser. I rapporten nevnes spesielt det norske solcelleselskapet Norwegian Crystals, som begjærte seg konkurs i august.
Norwegian Crystals ligger i Glomfjord og er en viktig arbeidsplass i bygda.
Sikre EUs industri
I EUs Net Zero Industry Act er målet at det i europeiske produsenter skal ha en produksjonskapasitet som tilsvarer 30 GW pr. år.
Ifølge lobbyorganisasjonen står dette i fare. I Net Zero Industry Act, som Norge ønsker å være endel av, lanserer EU en rekke tiltak for at nye grønne arbeidsplasser skal havne i Europa og ikke for eksempel i Kina.
Solar Power Europe mener det trengs konkrete politiske tiltak dersom EU skal være en åpen økonomi og i tillegg gjenskape en industri som kan produsere solpaneler.
Mer støtte?
I sitt notat foreslår lobbyorganisasjonen at man skal lage en støtteordning lik EUs hydrogenbank for å sikre produksjon i Europa. I tillegg at man gjennomfører eller forsterker tiltak som allerede er foreslått i byggenergidirektivet. Det betyr for eksempel bindende regler som gjør det obligatorisk med solceller på for eksempel alle nye bygg. Et tettere samarbeid mellom produsentene i EU, er også blant forslagene.
Solar Power Europe spiller denne ballen over til EU-landene (Rådet), Europaparlamentet og Kommisjonen. Her ligger det allerede flere forslag som kan komme solnæringen i møte, men lobbyorganisasjonen understreker at det haster.
Krevende å løse
Guldbrandsøy mener dette er meget krevende å løse så lenge Kina sitter på overkapasitet. Og antyder løsninger på linje med det industrien foreslår.
– Storskala produksjon, kombinert med statlig støtte og muligens økt importavgift på solceller fra Kina, kan være en løsning, forklarer han.
Guldbrandsøy peker på at det ikke er uten grunn at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tok dette opp forholdet til Kina i sin tale forrige uke.
– Der lovet hun også at EU-kommisjonen skal utarbeide en rapport om Europas fremtidige konkurransekraft, sier han.
Kina dumper prisene
Men det er ikke bare solceller fra Kina som tiltrekker seg oppmerksomhet og som bekymrer. EU-kommisjonens president varslet også i sin årstale at EU vil undersøke om Kina dumper elbiler på det europeiske markedet. En rekke bilprodusenter i Europa er opptatt av at deres elektriske kjøretøyer utkonkurreres av kinesiske.
Brudd på handelsreglene kan bety straffetoll på bilene fra Kina.
Først tok de solcellemarkedet. Nå vil Kina ha hydrogenfabrikker i Europa
