Den 25. mars 1954 startet Radio Corporation of America produksjonen av fargeTV-apparater. Samme år startet NRK prøvesendinger i svarthvitt-TV.
RCA-fabrikken i Bloomington IN bygget i første omgang 5 000 sett med 12 tommers skjerm, prisen var skyhøy for sin tid: 1000 USD. TV-røret var en videreutvikling av svarthvitt-røret som igjen stammet fra katodestrålerøret.
NBC er RCA's arvtager. Men det er CNN som "feirer" jubileet, og som her er vår kilde.
Helt fra starten av hadde apparatene tre ulike stråler som "hisset" opp sine fluoriserende punkter på skjermen, slik at de ga fra seg en av tre farger. Punktene var plassert i klynger, i form av trekanter akkurat som i dag. Hvert fargepunkt var ca. 0,4 millimeter i diameter. Dagens Trinitronrør bruker en litt annen teknikk.
Til å begynne med brukte ingeniørene fosfat, silikat og sulfid for å oppnå fargene magentarødt, grønt og blått. Senere ble punktene laget bare av ulike fosforvarianter. Strålene måtte treffe sine respektive punkter, det sørget en maske med rundt 400 000 hull for.
Strålene ble avbøyd ved hjelp av elektromagneter, kalt avbøyningsspoler. Spolene sørget for at riktig stråle kom gjennom riktig hull i hullmasken, som ble plassert noen millimeter innenfor selve bildeskjermen. Når tre stråler traff en og samme punktklynge ble fargen hvit; additiv fargeblanding. Når ingen stråle traff klyngen forble den " svart".
Som i svarthvit TV var teknikken basert på å lure øyet: Strålene tegnet et bilde ved hjelp av 400-600 linjer på skjermen og apparatet skiftet bildet 50-60 ganger i sekundet.
Det sier seg nærmest selv at bildekvaliteten var så som så. Men det var ikke så farlig, for nyhetens interesse oppveide langt på vei den skrøpelige kvaliteten. Og ikke sendte TV-kanalene så mye farge-TV heller. Alle de kjente showene fortsatte i svarthvitt lang tid etter at de første 5 000 fargeapparatene var ferdig bygget.
Et av kravene til farge-TV var faktisk at apparatene skulle kunne ta inn svarthvit-TV like godt som farget.
Sakte men sikkert kom de folkekjære programmene i farger, for fremsynte filmfolk (og reklamemakere) hadde for lengst laget også TV-filmer, programmer og reklameinnslag i farger: Westernserier som Rawhide - der Clint Eastwood debuterte, Maverick, Zorro og High Chaparall, en hel haug kriminalserier, show som Life with Lucy og Johnny Carson's The Late Show; sakte men sikkert tok fargene over.
I Europa startet de fleste landene med fargesendinger i 1967-68, Norge startet så vidt i 1972 og sendte fullt fargeprogram fra 1975.
