VÆRNES: Sokkelingeniørene i Nito samlet seg på et hotell på Værnes i forrige uke for å diskutere hvordan de skal motkjempe tvangsflytting og reduksjon av arbeidsoppgaver. StatoilHydro jobber med omorganisering i kjølvannet av fusjonen mellom Statoil og Hydro for å få ut mest mulig synergieffekter. Dette innebærer blant annet at flere oppgaver skal gjennomføres på land. Plattformer skal få bistand fra land innen planlegging, støtte til drift og vedlikehold, ingeniørkompetanse innen tele, prosessdata (SAS), målesystemer og tungt roterende utstyr. Sokkelingeniørene i Nito kjemper mot å bli flyttet fra plattformene. De frykter at en slik organisering vil få konsekvenser for sikkerheten og verdiskapingen.
Må være på plattformene
– Vi er enig i at det trengs en landorganisasjon. Men sokkelingeniørene må være på sokkelen. Det er vi som kjenner anleggene. Vi kjenner historikken og har skapt uerstattelige relasjoner ute på plattformene. Hvis alle ingeniørene skal samles i en supportorganisasjon på land, vil den viktige anleggsspesifikke kompetansen gå tapt, sier Jorunn Birkeland som er Nitos representant i sokkelintegrasjonsarbeidet i StatoilHydro. Hun mener den foreslåtte organisasjonsmodellen vil føre til oppsplitting av viktige fagmiljøer.
Utsatt nedbemanning
11. november skulle ledelsen i StatoilHydro vedta å kutte 440 offshorestillinger og innføre en ny organisasjonsmodell. Men prosessen ble utsatt fordi selskapet mottok en oppdatert risikovurdering av den nye bemanningsmodellen fra Det Norske Veritas. DNV skal tidligere ha konkludert med at det ikke ville være fare for liv og helse med endringene, men nå skal risikoanalytikerne i Veritas være mer usikre - etter at de ansattes representanter i 18 av 22 lokale BU/AMU konkluderte med at ny driftsmodell ville medføre økt sikkerhetsrisiko..
I tillegg har Petroleumstilsynet bedt StatoilHydro gjøre feltvise risikovurderinger og måle effekten av omorganiseringen. Derfor har ledelsen i selskapet bestemt seg for å utføre ytterligere risikoanalyser.
– Kompetansen forvitrer
Nito-tillitsvalgt i StatoilHydro, Stig Lægreid, mener organisasjonsmodellen skaper unødvendige utfordringer.
– Ledelsen ønsker å øke fleksibiliteten i organisasjonen ved å bruke mer innleid kompetanse. Men det er store utskiftninger blant innleid personell, og dermed vil kontinuitetsbærerne forsvinne og kompetansen forvitre, sier han.
Lægreid understreker at Nito ønsker å være en konstruktiv part i integrasjonsarbeidet.
– Vi vil ikke gå ut å sutre og klage, men vi ønsker å synliggjøre viktigheten av å ha ingeniører på sokkelen, både når det gjelder sikkerhet og verdiskaping.
Fratas oppgaver
De tillitsvalgte frykter også at StatoilHydro-ledelsen å skjule kompetansbehovet og ha ingeniører ansatt som automatikere.
– Vi får signaler som kan tyde på at det er et ønske om dette. Derfor må vi jobbe knallhardt for å synliggjøre at disse oppgavene ligger på ingeniørnivå. Ingeniørene er bindeleddet mellom automatikerne og sivilingeniørene. Vi kan ikke godta en omdefinering som skjuler det reelle kompetansebehovet, sier Birkeland.
– Trenger flere ingeniører
Nitos hovedtillitsvalgt i StatoilHydro, Einar Arne Iversen, mener teknologiutviklingen gjør det nødvendig å øke, ikke å redusere, ingeniørkompetansen på sokkelen.
– Sokkelingeniørene er premissgiverne for teknologien. Derfor blir det feil å flytte denne kompetansen på land. Hvem skal ta operative beslutninger hvis ingeniører skal være støttefunksjoner på land? Petroleumstilsynet har advart mot risikoen knyttet til å ta slike beslutninger fra andre steder enn selve installasjonen, sier han.
