En ny oversikt fra De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) viser at det i 41,1 prosent av danske borehull for drikkevann er påvist pesticider eller nedbrytningsprodukter. Det er langt flere enn i tidligere målinger, og økningen skyldes at vannverkene nå leter etter flere stoffer enn tidligere.
Sprøytemidler og nedbrytningsproduktene deres er betydelig mer utbredte i de danske drikkevannsboringene enn det som hittil har kommer fram av GEUS’ overvåkning av det danske grunnvannet.
I hele 41 prosent av de danske vannverks drikkevannsboringer er det påvist pesticider eller nedbrytningsprodukter fra pesticider. Og i 11,4 prosent av boringene lå funnene over grenseverdien på 0,1 mikrogram per liter.
Dette viser en ny oversikt som GEUS – De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland – har laget på grunnlag av tall fra databasen Jupiter, som samler alle vannverkenes innberetninger av vannprøver fra drikkevannsboringer. Oversikten inneholder også vannprøver foretatt i 2018–19.
Til sammenligning ble det ifølge GEUS’ siste rapport om grunnvannsovervåkning i 2017, konstatert pesticidfunn i 32,5 prosent av vannboringene, og i 10,5 prosent av boringene lå funnene over grenseverdien.
- De undersøkte 24 vannverk: Forsvinnende lite mikroplast i norsk drikkevann
Let, og du skal finne
Seniorforsker Anders Risbjerg Johnsen fra GEUS, som har laget sammendraget fra databasen for Miljøstyrelsen til et skriftlig svar fra miljø- og fødevareminister Jakob Ellemann-Jensen (V), gjør oppmerksom på at resultatene ikke er 100 prosent sammenlignbare med tallene fra grunnvannsovervåkningen, som bare inkluderer aktive grunnvannsbrønner.
– I det nye sammendraget søker vi litt bredere for også å få med de vannboringene som vannverkene kunne tenkes å benytte seg av hvis hoved-borehullene deres er forurensede – altså reserve- og nødvannsboringer. Men overordnet sett er det altså ikke de store forskjellene på de to datasettene, forklarer Anders Risbjerg Johnsen.
Økningen i antallet boringer med pesticidrester avspeiler ifølge seniorforskeren blant annet at det per 1. juli 2018 ble obligatorisk for vannverkene å måle dimetylsulfamid (DMS), som er et nedbrytningsprodukt fra soppmidlene tolylfluanid og diklofluanid. Disse har siden 1950-tallet blitt brukt i fruktplantasjer for bekjempelse av soppsykdommer i produksjonen av frukt, bær, tomater og prydplanter, og derfor har man blant annet funnet DMS i konsentrasjoner over grenseverdien flere steder på Sydfyn.
Tolylfluanid ble forbudt som pesticid i 2010, men både det og diklofluanid er fremdeles tillatt som soppdrepende middel i utendørsmaling og trebeskyttelse i EU.
– Hvis man undersøker omkring Røsnes og Kalundborg, finnes det mange funn med høye konsentrasjoner, og dette er vanligvis boringer som ligger inne i enten et villa- eller fritidsboligområde med mye malt treverk. Og i tillegg finnes det massevis av funn i hovedstadsområdet, noe som sikkert også skyldes at det er inne i byen, sier Anders Risbjerg Johnsen.
- Vann- og avløpsnettet forfaller: Stadig flere blir syke av drikkevannet
DMS i nesten hver tredje vannboring
DMS er ifølge en fersk oversikt fra GEUS, det hyppigst forekommende pesticidstoffet i vannverkenes boringskontroller. Det ble påvist i 30,7 prosent av de 1565 undersøkte vannboringene, og i 128 av boringene – noe som tilsvarer 8,2 prosent – lå innholdet over grenseverdien.
På den bakgrunnen var det ikke den helt store overraskelsen for Anders Risbjerg Johnsen at man ifølge den nye undersøkelsen nå finner pesticidrester i hele fire av ti grunnvannsbrønner.
– Hadde du spurt meg for to år siden, ville jeg nok blitt tatt mer på senga. Men nå, når vi kjenner til DMS og desfenylkloridazon, er ikke dette så overraskende, sier han.
Desfenylkloridazon er nedbrytningsproduktet etter et sprøytemiddel som har blitt brukt ved dyrking av sukkerroer fram til 1996. Vannverkene ble pålagt å analysere for stoffet i oktober 2017 – og med god grunn, har det vist seg.
En kartlegging fra i fjor viste at det er rester av sprøytegiften i hver fjerde drikkevannsboring, og i hver tiende boring overskrider konsentrasjonen grenseverdien.
Dermed er dette mer utbredt enn nedbrytningsproduktet BAM, som også er en stor hodepine for vannverkene.
Vannverk tynner ut forurenset vann
Det beste ville selvfølgelig vært at vi kunne klare oss med å drikke urenset grunnvann
Anders Risbjerg Johnsen
At en vannboring inneholder pesticidrester over grenseverdien, innebærer ikke nødvendigvis at det vannet som forbrukerne i området tapper fra springen også inneholder for høye konsentrasjoner. Vannverkene kan stenge av den problematiske brønnen, eller blande vannet med vann fra andre boringer.
Ved å tynne ut oppløsningen sikrer man at forbrukerne bare drikker vann som holder seg under grenseverdien. Det er den eneste muligheten når vi snakker om forurensing med DMS, for her finnes det ifølge Anders Risbjerg Johnsen ingen godkjente rensemetoder.
Likevel kan det gis dispensasjon for overskridelse av grenseverdien for desfenylkloridazon eller DMS i en periode, noe som medfører at noen vannverk distribuerer vann som overskrider grenseverdien.
– Man kan rense ut desfenylkloridazon med aktivt kull, og i enkelte områder har det blitt gitt tillatelse til rensing av drikkevann for BAM. Det beste ville selvfølgelig vært at vi kunne klare oss med å drikke urenset grunnvann, og i noen områder kan det jo bli nødvendig hvis ikke man kan etablere nye borehull. Dette kan være områder hvor vannressursene er begrensede, og man er nødt til det, sier han.
Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniøren, ing.dk
- Denne boksen renser sjøvann på havbunnen: Kan spare oljeselskapene for store summer
