Statens vegvesen sender på høring to utredninger – som kan få stor betydning for norsk veibygging.
Den ene handler om konsekvensene av å heve fartsgrensen til 120 km/t på motorveier.
Den andre utredningen viser fordeler og ulemper ved å gå opp en størrelse, fra to/trefelts veier med 90 km/t versus firefelts veier med 110 km/t i timen. Dette er veistrekninger med middels trafikk.
Utredningen vurderer også smalere firefeltsveier mot den standardiserte firefeltsveien– begge med 110 km/t som fartsgrense.
Vegvesenets normaler tilsier i dag at to-felts veier med forbikjøringsfelt og midtdeler bygges i områder hvor trafikken 20 år fram i tid ventes å ligge mellom 6000 – 12.000 ÅDT.
Spørsmålet er hva vi oppnår ved like gjerne å bygge firefelts vei i stedet for 2/3-felts?
1000 km med firefelts motorvei
Vurderingene er gjort i form av samfunnsøkonomiske analyser. Det er beregnet at firefeltsvei i stedet for to/trefeltsvei kan gjelde ca. 1000 km av veinettet.
Her er noen av utredningens konklusjoner:
- Utbygging av 1000 km med 2/3 felts vei koster samlet mellom 125 og 200 milliarder kr.
- De samme strekningene med firefelts standard vil koste mellom 200 – 500 milliarder kr.
Den økte kostnaden i rene kroner vil dermed ligge i intervallet 75 til 300 mrd.kr.
Å bygge en to/trefelts vei som skiltes med 100 km/t framfor 90 km/t krever en rettere linjeføring og doble tunnelløp. Merkostnadene blir uforholdsmessig store, ifølge utredningen.
En casestudie i et reelt prosjekt viser at det er samfunnsmessig ulønnsomt å bygge vei som tåler 100 km/t framfor 90 km/t. Tidsgevinsten oppveier ikke økte investeringskostnader og økt ulykkesrisiko.
En studie av nytte/kostnad av to/trefelts vei og firefelts vei i fire konkrete prosjekt viser at forskjellen i netto/nytte varierer. Men ikke i noen av utregningene blir firefeltsveien mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn to/trefelts veien. (Beregninger er gjort med ÅDT 6000, 9000 og 12.000).
I tillegg øker arealbeslaget med bredere vei, uten at arealtapet er prissatt i disse beregningene.
Hva er samfunnsøkonomisk analyse?
I en samfunnsøkonomisk beregning er investeringskostnadene hoveddelen av kostnadssiden, mens «nytten» er teoretisk beregning der spart tid for bilistene er den vesentlige positive effekten. Ulykker beregnes også som en utgift, det samme gjør støy og forurensning fra bilparken.
De ikke prissatte kostnadene er typisk tap av natur- og kulturverdier hvor en ikke har en sikker metodikk for å sette en antatt kroneverdi. En vurdering av ikke – prissatte virkninger inngår imidlertid i en komplett samfunnsøkonomisk analyse.
