Atlanterhavsparken, Ålesund: Margareth Kjerstad trekker to tørkede sjøpølser på størrelse med en lillefinger opp fra håndvesken. En hvit og en svart. Den svarte er en japansk art, apostichopus japonicus, som går for opp mot 15.000 kroner kiloen på markedene i Asia. Den hvite er et tørket eksemplar av den norske, røde sjøpølsa. Målet er at den også skal bli gull verdt og danne grunnlaget for en ny eksportnæring.
Kjerstad og kollega Ingebrigt Bjørkevoll er blant medlemmene av Team Sjøpølse, som de kaller seg, på Møreforskings avdeling i Ålesund. Inngangen til laboratoriet deres er på baksiden av akvariet Atlanterhavsparken. I kjelleren til publikumssenteret har de i det små begynt å teste ut oppdrett av arten i to kar med vannutskiftning og skillevegger.
Forskningen har pågått i nesten 15 år, og nylig fikk de et gjennombrudd.
- Innovasjon Norge gir millioner til firmaer som utvikler nye matvarer. Men matvarene kan være ulovlige
Store muligheter
I Asia og spesielt Kina er sjøpølse en ettertraktet matvare, blant annet fordi kineserne tror den fungerer som potensmiddel. Arten skal også ha en spesielt gunstig sammensetning av næringsstoffer. Pølsene selges enten tørket eller i pulverform, og brukes blant annet i supper.
Populariteten og økt kjøpekraft har ført til at den ville bestanden er overfisket. Det har igjen ført til økt oppdrett av sjøpølse. Om lag 30 prosent av sjøpølsemarkedet består nå av oppdrettssjøpølse, ifølge Kjerstad.
Men den norske, røde sjøpølsa har man ikke fått til å vokse i oppdrettsanlegg før nå.
– På grunn av mangel på sjøpølser er de nå mer åpne for å ta i bruk nye arter av sjøpølse, noe som kan gjøre det lettere å introdusere den norske rødpølsen i Kina, sier hun.
Siden prisen er såpass høy kan det også bli veldig lønnsomt.
– Dette er ikke en ny flyndreart man kan få litt mer for enn andre flyndrearter. Det er en art man kan få veldig mye for om man får det til, sier hun.
- 122 prosent verdiøkning i sjømateksporten: Eksporterte for 99 milliarder i fjor
Forbud mot trål
I første omgang er det mest aktuelt å fiske vill sjøpølse i Norge. Det skjer allerede i liten skala som bifangst i andre fiskerier. Fiskere har også testet ut direktefiske etter arten med krepsetrål i 2017. Etter det forbød Fiskeridirektoratet direktefiske etter sjøpølse med trålredskap.
– Det var kjempesynd, for fiskere kunne få ett tonn sjøpølser på en halv times tråling. Samtidig var bifangsten hovedsakelig ikke-kommersielle arter som flyndrer, skolest og enkelte haiarter, sier Kjerstad.
Ifølge forskerne holder fire til fem fiskeriselskaper på å utvikle nye redskaper som ikke er trål, for å kunne fortsette fangsten.
Den røde sjøpølsa finnes langs hele kysten, fra Kirkenes til Sørlandet. Og den er funnet på alt fra 20 meters dyp til 2000 meters dyp.
– Det kan bli en næring, men vi må legge føre var-prinsippet til grunn. Nå kommer det nye redskaper til å fiske arten om ett til to år, men man vet fortsatt lite om bestanden. Man vet for eksempel ikke om den samler seg i enkelte områder og er mer spredt i andre områder, og at det er derfor man har fått så store fangster enkelte steder. Man må kartlegge bestanden bedre, sier Bjørkevoll.
- Ny verdikjede for sjømat: Vil holde laksen fersk i 40 dager med føreløse containere og big data
Gjennombruddet
Om man ikke skal gjøre et innhogg i den ville bestanden, men samtidig bygge opp et stort kvantum, er det oppdrett som er mest aktuelt, og det er der forskerne nylig fikk et gjennombrudd. I en forstudie fant de ut at pølsene gyter i mai og juni, og de klarte å få dem til å formere seg i fangenskap, noe som er avgjørende hvis de skal klare å avle fram arten.
– Det har aldri blitt gjort før med denne arten, sier Kjerstad, mens Bjørkevoll legger til:
– Nå vet vi når de gyter, og vi får dem til å gyte i fangenskap. Neste steg er å befrukte eggene, produsere larver og få dem til å vokse raskere. Vi håper å lykkes med yngelproduksjon om et par år. Vi ser ingen begrensninger på hvor mye som kan oppdrettes. Disse sjøpølsene spiser hva som helst på bunnen, men hvilken type fôr som er gir best vekst er ikke undersøkt ennå, sier han.
Det er fortsatt mye man ikke vet om sjøpølsene, blant annet hvor raskt de vokser under ulike temperaturer, hvor stor bestanden er og hvordan biologien fungerer.
– Hvis vi sammenligner med laks, så visste man mye om biologien til laks før man begynte med oppdrett. Likevel tok det 30 år før man fikk til oppdrett. Samtidig kan det tenkes at sjøpølsene er en mer robust art som er enklere å oppdrette. Vi har også erfaringene fra andre lands oppdrett på denne arten å bygge på, sier Bjørkevoll.
- Lusebehandling: Laksenæringen kuttet ned på bruken av midler mot lakselus i 2018
Viktig å opprettholde kvaliteten
.jpg)
Foreløpig er det få som driver kommersielt med sjøpølse i Norge, men selskapet Eir of Norway ble stiftet på slutten av 2017 for å eksportere den røde sjøpølsa. Foreløpig har de solgt mindre kvanta i Asia og Norge, blant annet til den nye undervannsrestauranten Under som har satt sjøpølse på menyen.
Forretningsutvikler i selskapet, Gunnar Hølland, sier planen er å eksportere noen tonn sjøpølse i år, men at det er viktig at kvaliteten blir ivaretatt når kvantumet øker. De mest ettertraktede typene sjøpølse selges for opptil 30.000 kroner kiloet om kvaliteten er førsteklasses. Snittprisen for alle typer sjøpølse ligger på mellom 2000 og 3000 kroner kiloet, ifølge Hølland, som håper at den norske typen skal oppnå høyere priser enn snittet.
Prisene er for tørket sjøpølse, og det går med ca. 20 kilo fersk vare for hvert kilo tørket.
– Det er stor interesse for den røde sjøpølsa i Kina, den blir på mange måter sett på som et helsekostprodukt og en ettertraktet delikatesse som er høyt verdsatt. Spørsmålet er hvilke importører vi skal samarbeide med for å få riktig pris og verdi.
Selskapet har klart å beholde rødfargen og taggene etter tørkingen av sjøpølsene, noe som er ettertraktet.
– Jeg tror dette er ei næring som har en fremtid. Og så er det viktig å også bruke andre arter enn de vi tradisjonelt har eksportert. Det vil overraske meg om ikke noen i Norge også ser i retning av oppdrett av sjøpølse. Jeg tror ikke det er tekniske begrensninger for det, jeg tror heller det er store muligheter med tanke på den kompetansen vi allerede har innen havindustri. Bærekraft er nøkkelord, med fokus på merkevarebygging hvor kvalitet og verdi har fokus fremfor volum.
- Rapport: Skip kan erstatte 4.500 vogntog med fisk uten å bruke mer tid - sparer samfunnet 1 milliard kroner
Kunstig økosystem
På laboratoriet i Atlanterhavsparken ligger et hundretalls sjøpølser i to kar. I bunnen av karene ligger et tynt lag med noe som ligner sand, men som er sjøpølseskitt. Forskerne har ikke fôret sjøpølsene, men latt dem få en jevn tilførsel av sjøvann, som dyrene filtrerer ut næringsstoffer fra. Dette gjør at oppdretten i utgangspunktet skal være relativt lett å få til, men framover skal de undersøke hvilket fôr som fungerer best.
Når forskerne snakker om å «få til» oppdrett, snakker de om å bygge opp et kvantum som gjør det fornuftig å eksportere produktet.
I Kina skjer oppdretten av japansk sjøpølse i betongkar med små skjul som pølsene kan gjemme seg i. I Norge ser forskerne for seg at sjøpølseoppdrett kan inngå i såkalt multitrofisk oppdrett, der en laksemerd er omgitt av tare- og skjelloppdrett - et kunstig økosystem. Sjøpølsene kunne i så fall ligget under merden og spist fôrrester og avfall fra laksen.
– Vi søker om å hente hjem kunnskap fra Asia. Jeg har vært i Kina og sett på anleggene, og det er ganske primitive betongkar med noe som ligner bikuber som sjøpølsene kan gjemme seg i. Utfordringen er ikke å bygge anlegget, men heller å få dyrene til å bli larver og vokse, sier Kjerstad.
- Tare og laks: Oppdretter vil dyrke kortreist laksefôr mellom merdene
