Det har åpenbart ikke vært særlig trygt å bo under Veslemannen i Rauma – men skredekspertisen og kommunen har hatt et solid kriseopplegg som har gjort det mulig å opprettholde bosettingen under det farlige fjellet. Men generelt vet vi i Norge for lite om hvor robust og motstandsdyktige kommunene er, mener doktorgradsstipendiat Sabrina Scherzer ved Institutt for geografi ved NTNU.
– Kommunene er pålagt å lage risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), men Norge har ikke noen god oversikt over hvor robuste kommunene er, sier Scherzer.
Mens ROS-analyser identifiserer sårbarheten til et samfunn, handler robusthet om hvor godt forberedt et samfunn er – hvor god evne det har – til å håndtere store ulykker og katastrofale hendelser, og gjenopprette en normalsituasjon etterpå.
Økende oppmerksomhet
– Å lage motstandsdyktige samfunn er en primæroppgave for krisehåndtering verden over. Samfunn med stor motstandsdyktighet vil ha færre tap og komme seg igjen fortere etter en alvorlig hendelse, sier Sabrina Scherzer.
Hun peker på at det internasjonalt er en voksende oppmerksomhet rundt robusthet.
Trenger oversikt
Så langt nord, med Nord-Atlanteren utenfor stuedøra, et tøft klima og et bratt terreng, er Norge utsatt for naturkatastrofer med stormer, stormflo, oversvømmelser og skred. Ifølge Norsk Naturskadepool kostet naturskader på eiendom 21,7 milliarder kroner i perioden 1980–2017.
– Vi trenger gode analyser som kan hjelpe katastrofeplanleggere på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dataene bør bygge både på eksisterende informasjon, for eksempel kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, og indikatorer for robusthet. Kanskje i form av en indeks. Hvis man ønsker en å lage en indeks, er det viktig at det skjer i samarbeid med eksperter som skal bruke den.
Stipendiaten sier videre at denne indeksen ikke må oppfattes som en fasit på hvor robust eller ikke robust norske kommuner er. Men hun håper kartleggingen kan øke bevisstheten om at det er viktig for norske kommuner å bli mer robuste, og at hennes arbeid kan være et utgangspunkt for en debatt om hvordan dette kan gjøres.
Seks områder
– Fordelen med en god indeks er at den gir et bilde av nåsituasjonen og gjør det mulig å spore hvordan robustheten utvikler seg, sier Scherzer.
Sammen med medforfatterne NTNU-professorene Jan Ketil Rød og professor Päivi Lujala har hun laget et eksempel på indeks over robusthet med 47 ulike indikatorer innenfor seks områder:
- Miljørobusthet (f.eks. naturens beskaffenhet mot ras og flom, matvaresikkerhet).
- Institusjonell robusthet (f.eks. ressurser til brann- og redning, kommuneøkonomi, andel offentlige arbeidsplasser, nærhet til regionalt senter).
- Infrastruktur og boliger (f.eks. kvaliteten på hus, tilfluktsrom, evakueringssikkerhet, veisikkerhet, nærhet til flyplass, sykehus).
- Sosial robusthet (f.eks. alderssammensetning i befolkningen, utdanningsnivå).
- Fellesskapskapital (f.eks. lag og foreninger, evne til informasjonshenting, barneomsorg, kreativitet, innovasjon).
- Økonomi (f.eks. sysselsettingsgrad, antall bedrifter, større bedrifter, tilgang på ressurser).
Indeksen er laget med henblikk på naturkatastrofer, men Scherzer tror den langt på vei vil være relevant også for menneskeskapte katastrofer som terror og krigshandlinger.
Minst robust i Nord-Norge
Det største skillet i kommunenes robusthet går mellom sør og nord i landet. I Nord-Norge scorer bare fem kommuner over middels på robust-skalaen. De store byene Tromsø og Bodø får toppkarakter, mens Rana, Hammerfest og Sør-Varanger er de tre andre over gjennomsnittet.
Det er særlig på økonomi og naturmiljø at Nord-Norge kommer dårlig ut. Vestlandet, med sin utfordrende geografi, scorer også dårligere på motstandsdyktighet mot naturkatastrofer. Nord-Norge gjør det også svakt på fellesskapskapital.
At Bærum topper Scherzers indeks over robuste kommuner er neppe overraskende. Bærum er både svært robust og lite utsatt for naturskade. For å kvalitetssikre indeksen for robusthet har Scherzer sammenholdt den med de eksisterende indeksene for risiko og sårbarhet i Kommune-Norge.
.png){kind=logo}
– Har vi valgt å bosette oss på for farlige steder?
– Bosetting har alltid gitt både fordeler og ulemper. Vil vi ha sikkerhet, fin utsikt, tilgang til hav og fjell eller nærhet til naturressurser? Det er absolutt steder i Norge der jeg ville føle det utrygt å bo, men folk som bor slik synes sikkert fordelene veier opp for den mulige risikoen.
– Jeg skal ikke påstå at folk enkelte steder bor farlig, men risikoen bør vurderes av myndigheter, utbyggere og de som ønsker å bosette seg. I mange land er forsikringspremien høyere i utsatte områder med større risiko, men i Norge har vi systemet med at Norsk Naturskadepool som kommer inn ved naturskade hvis eiendommen er brannforsikret, sier Sabrina Scherzer.
Indeksen for Kommune-Norge
Her er forskernes indeks over robusthet hos norske kommuner, basert på offisielle data:
Referanse: International Journal of Disaster Risk Reduction, Volume 36, May 2019
A community resilience index for Norway: An adaptation of the Baseline Resilience Indicators for Communities (BRIC)
