FORSKNING

Permafrosten tiner: Klimagassutslipp om vinteren kan være større enn sommeropptaket

Arktis har fanget opp og lagret karbon i titusener av år, men nå viser en ny studie fra amerikanske WHRC, med flere nordiske medforfattere, at det kan være i ferd med å endre seg.

Avanserte ubetjente målestasjoner, såkalte flux-towers måler temperatur, fuktighet og CO2-utslipp fra bakken. De står ute hele året, også i de iskalde vintermånedene i Arktis. Denne målestasjonen er i Adventdalen, Svalbard.
Avanserte ubetjente målestasjoner, såkalte flux-towers måler temperatur, fuktighet og CO2-utslipp fra bakken. De står ute hele året, også i de iskalde vintermånedene i Arktis. Denne målestasjonen er i Adventdalen, Svalbard. Foto: Frans-Jan Parmentier/UiO
Gunn Kristin Tjoflot, titan.uio.no
27. okt. 2019 - 12:08

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

Opptak av karbon i plantenes vekstsesong motvirkes av vinterutslipp av CO2 fra permafrost. Forskerne advarer om at dette kan øke med 41 % om utslippet av klimagasser fortsetter i sitt nåværende tempo.

Den nye studien til det internasjonale forskerteamet er basert på datainnsamlinger gjort om vinteren på 104 ulike steder rundt omkring i Arktis. På grunnlag av sine observasjoner estimerte forskerne hvor mye CO2 som frigis hvert år nå og fremover fra pågående prosesser i permafrosten.

De kom frem til et betydelig karbonutslipp. De anslår at det frigis til sammen 1,7 millioner tonn karbon hvert år til atmosfæren i perioden oktober til april.

Noduler er knollformede manganholdige avsetninger på havbunnen som kan utnyttes. De metallrike knollene har vokst jevnt og trutt over millioner av år, og ligger tett i tett på dyphavsslettene.
Les også

Oppsiktsvekkende funn: Disse kan være en oversett oksygenkilde

Vinterens karbonutslipp tas ikke opp om sommeren

Samtidig kalkulerte de at planter i de samme områdene tar opp 1,0 millioner tonn karbon hvert år i sommersesongen. Karbonutslippet er således langt over det plantene klarer å ta opp.

Om Arktis fortsetter å varmes opp fremover til år 2100, kan frigitt CO2 øke med 17 % med en moderat temperaturøkning, men kan øke med 41 % med et «business-as-usual»-scenario, anslår forskerne.

Vann muliggjør nedbrytning av organisk materiale

Nedbrytningen av organisk materiale i vintersesongen, som medfører CO2- og metanutslipp, skyldes flere faktorer. Men spesielt er det tilgang på vann i jordsmonnet som muliggjør prosessen.

Med økende temperaturer blir det også mer vann, som igjen gir nedbrytning av organisk materiale.

– Andre faktorer spiller også inn, slik som hvilken type og hvor mye vegetasjon det er. Men temperaturen har størst betydning. Varmere vintertemperaturer kan spille en stor rolle for områdene med permafrost i fremtiden, påpeker Frans-Jan Parmentier, som er forsker ved Institutt for geofag ved UiO.

Fremtidsforestillinger i film, litteratur og politiske dokumenter dreier seg ofte om ny teknologi.
Les også

Filmer og politiske dokumenter ble undersøkt: Ny teknologi er alltid med i fremtidsvisjoner

Brukt som grunnlag i FN

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change og inngår i arbeidet med å få kunnskap om karbonbalansen i Arktis. Karbon fra tining av permafrost var tidligere utelatt fra mange klimamodeller og rapporter. Arbeidet deres har også vært med på å gi grunnlag for klimaprediksjoner i FNs klimapanel (IPPC).

Behov for rask handling

Gitt den raske oppvarmingen av Arktis, er det et behov for å utvide overvåkingsnettverk over permafrost i Arktis og å knytte observasjoner tett til klimamodeller for å hjelpe til med å ta beslutninger, sier studiens leder, Susan Natali, som er direktør for det arktiske programmet ved Woods Hole Research Center (WHRC) i USA.

Vis mer

Det er også behov for raskt å redusere menneskeskapte karbonutslipp til atmosfæren og at samfunnet blir mer karbonnøytralt. Men forskerteamet påpeker at studien er basert på begrensede data, spesielt når det gjelder de enorme områdene som omfattes av permafrost. Nettopp på grunn av det er det vanskelig å få et tidsriktig bilde av hvor fort økosystemene endres.

Flere nordmenn har bidratt

Studiene av permafrost i Arktis er gjort i tilknytning til et større internasjonalt forskernettverk – Permafrost Carbon Network.

I studien som omtales her, har det deltatt norske forskere fra Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, NORCE i Bergen og Institutt for arktisk og marin biologi, UiT – Norges arktiske universitet.

Denne artikkelen ble først publisert på titan.uio.no.

Bildet viser fjellsiden noen uker før raset i september 2023.
Les også

Unike bilder viser restene fra tidenes høyeste tsunami

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.