Elektrisk luftfart har passert en viktig milepæl. Onsdag ble det første elflyet sertifisert av europeiske luftfartsmyndigheter (Easa).
Det første elflyet til å motta typesertifisering er Pipistrel Velis Electro.
– Dette er et spennende gjennombrudd. Det er det første elflyet vi sertifiserer, men garantert ikke det siste nå som luftfartsindustrien jakter på nye teknologier som kan bidra til å redusere støy og utslipp og øke bærekraften, sier Easa-direktør Patrick Ky i en pressemelding.
To nye elfly er på plass i Norge: – Vi tar de nødvendige flyoperative hensyn
Leverer 31 fly i år
Velis Electro bygger på SW 121 og er en toseter primært beregnet på skoleflyging.
Det får framdrift av en elmotor som yter 57,6 kW. E-811-268MVLC heter motoren, som Pipistrel har utviklet i samarbeid med Emrax og Emsiso, og som ble Eesa-sertifisert 28. mai.
Det er to batterier med samlet energikapasitet på 24,8 kWh. Det ene batteriet er plassert i snuta og det andre bak kabinen og kobles automatisk ut ved feil. Det ene batteriet kan levere tilstrekkelig effekt til å fly videre, inkludert utklatring.
Både batteri og motor er væskekjølt. Pipistrel anslår at denne elektriske drivlinja vil ha om lag dobbelt så lang levetid som tidligere generasjoner. Den slovenske flyprodusenten kan slå i bordet med hele tolv års erfaring med elektrisk flyging.
Sertifiseringsprosessen har tatt under tre år, der Easa og Pipistrel har samarbeidet tett med bidrag fra luftfartsmyndighetene i Sveits og Frankrike.
– Vi har nå bevist at det er mulig å typesertifisere elektriske fly og motorer, og dette burde gi grobunn for optimisme også hos andre elflyprodusenter, sier administrerende direktør Ivo Boscarol i Pipistrel Group.
Selskapet skal levere 31 Velis Electro til sju ulike nasjoner i løpet av dette året. Lanseringskunden er sveitsiske AlpinAirPlanes GmbH.
Elflyprodusent advarer i håndboka: Motoren kan stoppe når som helst – uten forvarsel
Tre elfly til Norge
Pipistrel har levert elfly også til Norge, av forgjengeren Alpha Electro. Et til Avinor og Norges Luftsportforbund (NLF), og to til UiT School of Aviation på Bardufoss.
Dette er imidlertid eksperimentelle fly, uten sertifisering, og er godkjent for bruk gjennom et såkalt «særskilt luftdyktighetsbevis» fra Luftfartstilsynet.
Avinor-flyet (LN-ELA) havarerte 14. august i fjor. Under innflyging til Gullknapp lufthavn i Arendal måtte flyet nødlande i Nornestjønn og endte opp ned, flytende i vannet. Det gikk bra med begge om bord.
Denne ulykken undersøkes fortsatt av Statens havarikommisjon for transport (SHT). Det er på det rene at den utløsende årsaken til ulykken var at elmotoren stoppet.
– Foreløpige undersøkelser tyder på at begge hovedbatteriene fortsatt hadde høy ladestatus og kapasitet igjen da motorsvikten oppsto, skriver SHT.
62 år gammelt ombygget sjøfly i lufta: Kan bli det første elflyet i kommersiell drift
