Det er få, om noen, maskiner nordmenn har et så nært forhold til som 330-skvadronens oransje og hvite helikoptre. Flyinteresse eller ei, de fleste kan peke ut og navngi en Sea King når de ser den.
I 44 år har disse helikoptrene og dens besetninger vært nasjonens fremste livreddere.
Det er ingen grunn til at etterkommeren ikke vil oppnå samme status. Helikopteret, som hittil kun heter AW101, skal fra 2018 gradvis overta for Sea King-ene, hvis siste eksemplarer skal holde skansen ut 2020.
Det er anslått at også AW101 vil måtte påregne å tjenestegjøre i kanskje 40 år. Hva slags oppgraderinger og endringer som er gjort inne i cockpit og kabin innen 2056, tør vi ikke spå. Men vi kan iallfall vise fram den offentlige redningtjenestens arbeidsplass slik den vil være når den tas i bruk.
- Svein-Olaf vokste opp et sted med få veier: Løsningen trenger verken vei eller diesel
Inne på fabrikken
360-bildene fra cockpit og lengst framme i kabinen rundt operatørkonsollen er tatt 7. oktober i det da nesten ferdigbygde tredje norske AW101-helikopteret (trinn seks i byggeprosessen, se oversikt til høyre).
Helikopteret står med strøm på inne i den 101 år gamle Leonardo Helicopters-fabrikken i Yeovil i Sommerset sørvest i England.
Som man ser mangler det et sete, og i kabinen er det dessuten testutstyr som selvsagt plukkes ut før helikopteret skal settes i ordinær drift.
Det er mulig å klikke og få et høyere oppløst bilde med forklaring på hva de ulike knappene og panelene inneholder, enten det er på hovedinstrumentene plassert midt i flygernes synsfelt, interseat-konsollen eller overhead-konsollen.
Vi har valgt å konsekvent bruke de engelske begrepene på de ulike funksjonene. Mange av dem har ikke norske navn heller, for den saks skyld.
- Hva blir navnet? Her flyr «Fisherman's Friend» for første gang
Hindervarslingssystemer
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er det flere systemer som tas i bruk for første gang i de norske redningshelikoptrene. Mye av den nye teknologien bidrar til å redusere besetningens arbeidsbelastning og frigjøre ressurser de kan bruke på redningsoppdrag i stedet for å gjete flymaskinen.
Flyet har også et system som heter «Obstacle Proximity LiDAR System» (OPLS) som varsler besetningen dersom de kommer for nært et hinder under avgang eller landing.
Systemet klarer å detektere stolper med kun to centimeters tykkelse. OPLS benytter tre lidar-sensorer rundt flyet. Et eksempel på dette ser vi over to multifunksjonskjermer, nemlig såkalte OWS-varslingspanel som tilhører LOAM («Laser Obstacle Avoidance and Monitoring»). Det er en lasersensor i snuta som sørger for å advare flygerne om luftfartshindre.
- Sikorsky feirer seg selv: Mens Airbus Helicopters er i krise
Se opp
Kikker man oppe i overheadkonsollen, kommer det til syne et par store framskritt. Det ene er at helikopteret har tre motorer, nærmere bestemt tre CT7-8E-motorer (á 1 884 kW/2 527 shp).Dette gir et kraftoverskudd som gjør maskinen i stand til å utføre oppdrag uten dramatikk, selv om en av motorene skulle falle ut. Det er dessuten mulig med tomotorscruise for å spare drivstoff. De norske maskinene har en maksimal avgangsvekt på 16 tonn.
En annen nyvinning ser man på styringa av anti-is-systemet som knapt kan overvurderes, ikke minst med tanke 330-skvadronens dekningsområde som jo titt og ofte kan by på vanskelige isingsforhold.
Det betyr at Sea King, som ikke har avisingssystem, i dag risikerer å måtte fly omveier eller i verste fall holde seg på bakken.
Danskene har overfor Teknisk Ukeblad trukket fram det meget gode avisingssystemet som en av de viktigste nyvinningene ved å gå fra S-61 til EH101, og har fortalt oss om gjennomførte operasjoner med seks centimeter klaris på skroget.
- AW101 vs Sea King: Så mye bedre er de nye redningshelikoptrene
Avionikk-skap
Rett bak cockpit befinner det seg to avionikk-kabinetter som fortsatt er åpne. Det er der man for eksempel ser den lett gjenkjennelige, oransje CVR/FDR, altså taleregistrator/ferdsskriver («Cockpit Voice Recorder»/«Flight Data Recorder»).
Kabinettet på styrbord side er dessverre skjult av operatørkonsollen. I dette kabinettet befinner blant annet den nye digitale autopiloten seg. De norske helikoptrene er de første AW101-ene med denne teknologien.
Norge er dessuten lanseringskunde på Leonardos nye aesa-radar Osprey, som ble lansert i vår. SAR-operatørkonsollen er for øvrig også ny og skreddersydd norske behov.
Innfasingen
Fly nummer én (serienummer 0262) var i lufta for første gang 21. mars.
Det andre helikopteret, Norway 02 med serienummer 0264, fløy første gang onsdag 17. august hos produsenten som tidligere het AgustaWestland.
Etter trenings- og sertifiseringsaktiviteter i England skal de to første nye redningshelikoptrene ankomme 330-skvadronens hovedbase på Sola i april 2017, og det tredje senere samme år. Da starter umiddelbart en test- og evalueringsfase som kalles «OT&E» og er beregnet å ta et år. Formålet med OT&E er forenklet sagt å finne ut nykommernes faktiske kapasiteter og begrensninger, og verifisere at maskinene er riktig utstyrt og bemannet.
De første maskinene som nå testes i England skal inn igjen på produksjonslinja for såkalt «retrofit», ettersom hjelmmontert display (HMD) ennå ikke er ferdig.
Sola er den første basen som blir operativ med AW101-helikoptre fra april 2018. Deretter er innfasingsplanen som følger: Ørland følger i oktober 2018, Banak i april 2019, Bodø i oktober 2019, Rygge i mai 2020, mens Florø får sine AW101-helikoptre i drift i november 2020.
Til sammenligning ble basene Bodø, Sola og Ørland operative med Sea King 1. mai 1973, mens den fjerde basen, Banak, ble operativ i august samme år.
Den opprinnelige bolken på ti Westland Sea King MK43B-helikoptre ble anskaffet i 1972. To skrog har gått tapt. Disse ble erstattet i 1978 og 1992, mens de to siste ble kjøpt inn i 1996.
De første helikoptrene som blir operative på Sola er ennå ikke produsert. Dette blir trolig helikopter nummer fire og fem som ruller ut av fabrikken vinteren 2017.
- Ble oppfinner: Røykdykker Trond fant opp brannsystemet han savnet i 20 år
