Den norskutviklede dronen PD-100 Black Hornet er allerede solgt til 30 nasjoner rundt om i verden, i all hovedsak til militære kunder.
Nå kan produsenten notere seg for nok et viktig gjennombrudd for nanodrone-systemet:
Black Hornet er plukket ut som eneste vinner i første fase av konkurransen om å utstyre framtidens amerikanske soldat med nye sensorer - det digre programmet som heter «Soldier Borne Sensor» (SBS).
- Mer om jakten på storkontrakten: Etter det amerikanske oppkjøpet har den norske droneprodusenten fortsatt å utvide her hjemme
Stolte amerikanske eiere
Mange lesere gjenkjenner sikkert det vesle helikopteret på bildet øverst i artikkelen. Dette er spydspissen i PD-100 som også kan betegnes som et «personlig rekognoseringssystem» (PRS), eventuelt «soldatens flygende kikkert».
Black Hornet har vært i kontinuerlig utvikling siden Prox Dynamics ble etablert i 2007. For halvannet år siden ble selskapet solgt og heter i dag FLIR Unmanned Aerial Systems AS.
FLIR Systems-sjef James Cannon uttaler i ei pressemelding at denne første leveransen i Soldier Borne Sensor-programmet vil bidra til å gi amerikanske soldater i alle US Army-tropper et betydelig fortrinn på den moderne slagmarka.
PD-100 PRS måtte gjennom omfattende tester før den ble valgt. Blant annet i to omfattende «fly-offs» mot flere konkurrenter, der den skal ha kommet klart best ut i den samlede evalueringa.
– Kontrakten viser hvor stor etterspørsel det er etter vår nanodrone-teknologi. Vi er stolte over at Black Hornet PRS skal bidra til å beskytte våre styrker, sier Cannon.
I forsvarssammenheng, der kontrakter gjerne er i milliardklassen, er ikke denne avtalen så stor. Den er verdt 2,6 millioner dollar (21,5 millioner kroner). Det har mer for seg å reflektere over hva dette kan bety i det nærmeste årene. For det er et meget stort potensial i dette anskaffelsesprogrammet:
- Se bildene: Tre nye F-35 landet i Norge
Klar favoritt
Bare for hæren er det et uttalt behov for 7145 systemer. I tillegg kommer behov fra spesialstyrker og US Marines som begge fra før er Black Hornet-brukere.
Den amerikanske hæren har kjøpt Black Hornet-systemer til test og evaluering både i 2016 og 2017. Dette arbeidet fortsetter nå og US Army vurderer en storskalaanskaffelse der den norske dronen blir operativ og tilgjengelig i alle infanteriavdelinger.
Flir UAS har nå vunnet første fase, i konkurranse med flere amerikanske produsenter. Andre fase skal etter planen kontraktfestes om et år fra nå, med opp til 2400 systemer. Neste fase følger i 2021.
– Dette er det definerende programmet for alle internasjonale nano-UAS-programmer de kommende årene. Vår strategi har hele tiden vært å bevise Black Hornets kapasitet sammen med kundene, der man sammen med de ulike brukergruppene har definert hva «neste generasjon» system skal kunne gjøre for brukerne, sier Ole Aguirre, direktør for uas-strategi og myndighetskontakt i Flir UAS, til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at det er forventet at det gjennom denne perioden er fortløpende evolusjon, forbedringer og nye egenskaper på systemet som velges. De mener at de nå er en klar favoritt for hele programmet.
«Denied gps»
Det første anbudet i SBS-konkurransen ble utlyst for kun få måneder siden. I fjor gikk amerikanske Program Executive Office (PEO) Soldier ut med kravspesifikasjonene.
Her kom det fram at sensoren stort sett ikke skal kunne ses eller høres på 30 meters hold. Det kreves 256 bit-kryptering på datalinja, minst 900/300 meter rekkevidde innenfor/utenfor synsvidde, utholdenhet på minst 15 minutter og en maksimalvekt på 227 gram. Farkosten skal kunne fly i 10 knop konstant vind og med vindkast på 20 knop. Hele systemet, inkludert basestasjon og batterier, kan ikke veie mer enn 1,36 kg.
Til sammenligning kan PD-100 fly opp til 1,6 kilometer fra bakkestasjonen, har 25 minutters utholdenhet, mens selve dronen kun veier cirka 18 gram. Den takler 15 knop konstant vind og vindkast på 20 knop. Den har også meget lav støysignatur og liten visuell signatur.
Med andre ord gikk Flir UAS utover kravene. Det gjelder også på området som kalles «denied GPS-kapasitet». Det vil at man for eksempel skal kunne fly Black Hornet uten bruk av GPS, nært bygninger med GPS-skygge og inne i bygninger.
- VR-behandling: «På det som tidligere var et tannlegekontor er lukta av munnskyllevann erstattet av stanken av krig»
Tredje generasjon
PD-100-systemet har vært i kontinuerlig utvikling siden 2007. Dronen fikk midtlivsoppdatering i 2014, samtidig som at en ny nattversjon ble klar. Neste generasjon, altså Black Hornet 3, er straks klar for lansering. Den er tatt fram i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i et klassisk trekantsamarbeid og er faktisk allerede i bruk i Australia.
Med støtte fra det norske forsvarsdepartementet har de tilpasset PD-100 PRS med ulike nye kapasiteter for å møte alle krav som US Army har stilt. Det dreier seg blant annet om modularitet som ikke tidligere Black Hornet-systemer har hatt. Dette går på mulighet til å bytte ut sensorer og batterier i felt, samt et vesentlig bedre bilde/video fra helikopteret, både dag og natt.
Med den nye teknologien som er utviklet, vil systemet i fremtiden kunne operere enda mer autonomt og potensielt i samarbeid med andre autonome farkoster. En annen evne er det som kalles «perch & stare» både innendørs og utendørs, det vil si at dronen kan lande og brukes som stasjonær sensor før den returnerer til hjemmebasen, i tillegg til altså å kunne operere i områder som er fullstendig jammet for radio- og GPS-signaler.
Det er også utviklet et helt nytt rotorsystem som gjør Black Hornet enklere å produsere i større antall, raskere og ved flere produksjonsfasiliteter ved økt etterspørsel.
- Elevert sensor: PD-100 kan bli integrert på norske CV90-vogner
Oppkjøp i 2016
FLIR Systems ble etablert i 1978 og er verdens største produsent av termiske kameraer og tilhørende komponenter. Hovedkontoret ligger i Wilsonville, Oregon, og konsernet har nærmere 3.500 ansatte.
Blant disse kommer rundt hundre ansatte i den norske avdelingen. I november 2016 kjøpte de Prox Dynamics, etablert i 2008, for 132 millioner dollar. Dette var et sentralt valg i en strategisk satsing på flygende sensorer, noe som så langt ser meget vellykket ut.
- Etter 16 års arbeid: Nå har Forsvaret en av verdens mest avanserte krigssimulatorer (ekstra)
