Vikerfjell: – Varmekabler i alle gulv, kokevann-kraner, to elbiler, induksjonsovn, boblebad, badstu...
Stig-André Mayer ramser opp hva han, og mange andre moderne hytteeiere ønsker å ha på hytta. Det er bare ett problem: I mange hytteområder er ikke nettet sterkt nok til slik moderne luksus.
– Skrur man på for mye samtidig, går sikringene. Men mange mener at det ikke er slik det skal være, og da må man finne løsninger som gjør at man slipper å bygge et veldig kraftig nett for et behov som er fredag-søndag. Det koster å kjøpe den luksusen vi har i dag, sier Mayer.
Maks 12 kW per hytte
Han er selv el-installatør og i ferd med å bygge en flunkende ny hytte på Vikerfjell, en halvtime fra Hønefoss. Hytta skal ha alle bekvemmeligheter, til tross for at Ringerud hyttefelt har en begrensning på effektforbruket på 12 kW per hytte.
– Og Stig-André ønsket seg litt mer, humrer Morten Sjaamo, prosjektleder for AMS-målere og smartnett hos Ringerikskraft.
De to fikk kontakt da Mayer ringte Ringerikskraft for å klage på størrelsen på hovedsikringen (25 ampére). Sjaamos reaksjon var å foreslå et samarbeidsprosjekt om smart energistyring, solceller og batteri.
– Jeg liker alt som er teknisk, så jeg sa ja med én gang, sier Mayer.
I rommet ved siden av er en av kollegene i elektrofirmaet Av og på i ferd med å montere en kokevannskran: Nok en effekt-tyv.
– Om vi får inn utstyr som vi i nettselskapet kan styre og få til å spille på lag, da kan Stig-André bruke det han ønsker av effekt, sier Sjaamo.
Nettselskapet skal styre varmtvannsberederen
Av og til må man lade bilen samtidig som flere skal dusje. Men dette må kunne styres med en app
Stig-André Mayer
En av de viktigste brikkene i prosjektet er en varmtvannsbereder som nettselskapet kan styre. Både Mayer og nettselskapet vil ha oversikt over last, energiforbruk og temperatur i flere dybder i varmtvannsberederen.
– Om vi ser at Stig-André har høyt forbruk og det er nok varmtvann igjen, kan vi koble ut berederen hans noen timer. Dette skal ikke gå ut over komforten til Stig. Han skal kunne bruke anlegget sitt som om det ikke var noen flaskehals i nettet, sier Sjaamo.
Dette er selvsagt ikke noe Sjaamo og kollegene i nettselskapet skal styre manuelt. Det vil skje etter en algoritme, og hytteeieren må kunne overstyre systemet.
– Av og til må man lade bilen samtidig som flere skal dusje. Men dette må kunne styres med en app, slik man allerede gjør med lys og varme. Det finnes jo ladesystemer for borettslag med mange elbiler, der man legger inn hvilke biler som skal ut først. I en bolig må man kunne velge hvilken komponent som er viktigst. Hvis man står og steker noen dyre biffer, er det kanskje platetoppen, smiler Mayer.
- Effekttariff: Kraftselskap skal hjelpe kunder å kutte strømregningen
.png){kind=logo}
– Hyttetak bør vende mot sola
Mang en gammel familiehytte har et 12-volts solcelleanlegg som strømforsyning. Men Mayer og Sjaamo skal ta det et steg lenger.
– Først så vi på et 11 kW-anlegg, men det blir for stort. Både fordi jeg har noen trær som skygger for sola her, og fordi det ikke er så høyt forbruk her oppe. Så det blir kanskje 6 kW på taket, som jeg bygger slik at noe vender mot sør og noe mot vest, sier Mayer.
Solstrømmen skal lagres på batteri. Størrelsen avhenger av hvor mye sol Meyer får til å produsere, og hvor stor plass det skal ta i hytta. Et batteri på 20 kW er to meter høyt og 60x60 cm bredt, med elektronikk på toppen.
– Solenergi er dyrt i dag, men det er energi som man slipper å overføre. Den kommer rett fra taket og inn i hytta, så jeg belaster ikke Ringerikskraft for det, sier Mayer.
Han har erfart at man helst må planlegge for solceller helt fra starten av et byggeprosjekt. For eksempel må taket være vendt mot sola, ikke etter utsikten.
– Dette er nok ikke fremst i panna når man regulerer tomter, sier Sjaamo.
- Ny ordning fra Enova: Nå kan du få støtte til solceller på hytta
Smarte ladere
For flere tiår siden kunne ikke hytteutbyggerne se for seg at nordmenn anno 2019 skulle ha elbiler, kokevannskraner og induksjonstopper på hytta. Derfor er gjerne ikke strømnettet inn i hytteområdene dimensjonert for dette.
Mayer og samboeren, som sammen driver elektrofirmaet Av og på, har hver sin elbil. Disse skal få smarte ladere som kan sette i gang ladingen avhengig av resten av forbruket i hytta. Strømmen kan hentes fra batteriet eller fra nettet når strømprisen er lav.
I dag er det ikke lov i Norge å hente strøm tilbake fra bilbatteriet, selv om mange elbiler egentlig er bygget med denne funksjonen.
– Det handler om at man kan få utfordringer ved strømbrudd. Nettleverandørene vil ikke ha strøm ut på nettet som de ikke har full kontroll over. Det er jo krise om en montør klatrer opp i en stolpe og tror det er strømløst. Med industrielle anlegg kan det bli kvasse effekter, forklarer Mayer.
Ny tariff kan gjøre smarthytte-prosjektet nyttig for alle
Stig-André Mayer er en uvanlig el-interessert hytteeier, men systemet han skal teste på hytta si kan fort bli relevant for langt flere. NVE planlegger nemlig å innføre effekttariffer, altså å gjøre det dyrere å bruke mye strøm på én gang.
– Denne hytta har en grense på 12 kW, men man kan sammenligne det med effekttariffer, som blir et økonomisk incitament til å styre strømforbruket sitt, sier Sjaamo.
Det vil endre måten vi bruker strøm på, og gjøre gamle sannheter usanne.
– Lenge har man lagt varmekabler høyt i betongen, særlig på hytter der man vil at oppvarmingen skal gå fort. Med nye effekttariffer vil du da få et høyt forbruk og dyrere strøm fredag etter jobb, og det blir mer kostnadseffektivt med jevn varme i hytta, sier Meyer.
Han har lagt varmekabler i alle rom, 5-6 cm nede i betongen.
– Det er normalt nå. Tjukke betonggulv er jo et varmemagasin. Det går like mye strøm fra en panelovn som fra en varmekabel. Den eneste måten å spare strøm på er å senke komforten.
