Norge skal kjøpe stridsvogner, og i løpet av halvannet år blir det klart om milliardkontrakten går til tyske Krauss-Maffei Wegmann (KMW) og deres Leopard 2A7 eller koreanske Hyundai Rotem og deres K2 Black Panther.
Det er nå i sommer et konkurransen starter for alvor med den første såkalte RFP-en fra Forsvarsmateriell («request for proposal»).
Før de første formelle tilbudspapirene skal sendes over til norske myndigheter, har ledelsen i Hyundai Rotem nå i juni vært på en lengre rundreise i Norge for å møte forskjellige bedrifter.
På turneen har de hatt med seg ei industriell pakke med håp om å friste mange av dem de har besøkt:
Kort fortalt vil storparten av stridsvognene bygges i Norge, der norsk forsvarsindustri i tillegg får en rolle i det kommende arbeidet med å videreutvikle stridsvogna og samtidig oppnå nye eksportmuligheter.
Mer arbeid i Norge
Slik Hyundai Rotem nå planlegger leveransen, dersom de vinner fram i konkurransen som avgjøres sent i 2022, er å produsere det første partiet stridsvogner hjemme i Sør-Korea for å sikre kortest mulig ledetid slik at de kan leveres fra 2025.
Parallelt forberedes produksjonskapasiteten i Norge som skal være oppe i løpet av 2025 og klar til å levere serieproduserte eksemplarer i andre parti fra 2027.
Selskapet ser nå på muligheten for å sette ut atskillig mer av produksjonen til Norge enn de tidligere har kommunisert. Nå er det snakk om at både produksjon av chassis, skrog og kanontårn skal skje i Norge, samt sluttmonteringa. Selskapet ser for seg en løsning der arbeidet fordeles på tre norske fabrikker.
Andre komponenter som drivlinja, kanonen, siktemidlene, autoladeren og det hydropneumatiske hjulopphenget skipes inn fra Sør-Korea.
Hyundai Rotem vet ennå ikke i detalj hva Forsvarsmateriell kommer til å be om, men noen selvsagte norskproduserte systemer vil det også være på den norske stridsvogna K2NO:
Den norske versjonen
De norske Black Panther-vognene vil ha integrerte kampsystemer (ICS) fra Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) i tillegg til fjernstyrt våpenstasjon (Protector RWS) fra samme produsent dersom Norge ønsker det. Dagens Leo2A4 har ikke RWS.
Det legges opp til at Nammo kan tilpasse stridsvognene for programmerbar ammunisjon av typen der prosjektilene kan programmeres etter at de er skutt ut.
K2NO vil også få noen modifikasjoner for norsk klima, blant annet med kraftigere varmeanlegg og oppgraderte komponenter som for eksempel hjelpeaggregatet (APU).
Det kan også tilbys aktiv beskyttelse (APS) av typen «hardkill», noe koreanerne selv ikke bruker i dag på sine K2, og her vil det i så fall være enten Iron Fist eller Trophy – begge israelske systemer som er operative og kan integreres på K2.
- Les mer om både beskyttelse og andre tekniske detaljer om K2 i denne artikkelen
– Med disse oppgraderingene vil K2NO være blant de desidert beste stridsvognene som finnes i verden. Det er vårt klare mål, sier Eui-Seong Lee, som er direktør for forsvarsdivisjonen i Hyundai Rotem, til Teknisk Ukeblad.
– Lavmål uten like: Kavaleriklubben eide skryteside for Leopard og kritisk side for Black Panther
Han er ingeniør og pensjonert brigader med bakgrunn som artillerist i den koreanske hæren. Til Norge har han med seg salgssjefen for Europa og Asia, Han-Soo Lee, og seniorforsker Woo-Hyok Yoo ved selskapets avdeling for stridsvognforskning.
– Vi har en fordel som andre stridsvognleverandører ikke har: Mens de som utviklet konkurrentens vogner for lengst har gått bort eller er pensjonister, er de fleste som utviklet K2 fortsatt i full vigør hos oss. Vi trenger ikke lete i gamle «blueprints», vi kan bare spørre dem som designet løsningen, påpeker Lee.
Blant øvrige selskaper som er trukket fram som mulige samarbeidspartnere for produksjon av vognene, er Aker Solutions på Tranby, der Thune Eureka/Kværner Eureka hadde stor forsvarsaktivitet i 1975-2005, og Ritek i Levanger som har bygget både CV90 stormpanservogner og snart skal ferdigstille 44 nye kampstøttevogner.
Videreutvikling i fellesskap
Når det gjelder industrielt samarbeid, har Hyundai Rotem også intensjoner om at norsk industri kan bidra i den forestående oppgraderinga av K2 i tillegg til utviklinga av det som kan bli en K3.
Det som kommer på den oppgraderte K2-versjonen vil først og fremst være ny 130-millimeter-kanon som igjen vil kreve nye tårn og muligens også en oppgradert opphengsløsning. Dette er planlagt til midten av 2030-tallet.
Deretter er det snakk om en versjon med ubemannet tårn – et område som Kongsberg allerede er langt framme på med flere leveranser til USA, dog i finere kaliber opp til 40 mm.
Her kan det eksempelvis også være muligheter for KDA med ICS og systemintegrasjon i de nye tårnene og Nammo for 130 mm-ammunisjon i samarbeid med Poongsan, får Teknisk Ukeblad forklart. Dette er dessuten kan eksporteres i fellesskap til andre nasjoner.
I forhandlingene med norske myndigheter vil det også bli presentert andre mulige industrielle samarbeidsavtaler i sivil sektor, eksempelvis via Hyundai Motor Group og områder som elbiler, hydrogenløsninger og skinnegående transportmidler.
Koreanere tar med Kongsberg som partnere i våpensalg i Australia
Sør-Korea og Polen
Man skal ikke snakke lenge med koreanske våpenprodusenter for å få et hint om bakgrunnen for hvorfor de satser så tungt på utstyr som artilleri og stridsvogner og setter alt inn på å ligge lengst framme teknologisk.
Lee sier at ingen i Sør-Korea har glemt 1950, da fienden i nord i løpet av én måned invaderte og okkuperte over 90 prosent av landet deres. Ifølge ham hadde Nord-Korea 242 stridsvogner, sovjetiske T-34, mens Sør-Korea hadde null. Den tabben skal ikke gjentas.
K2 er naturligvis designet for å fungert optimalt i Sør-Koreas topografi og klima. Mye fjell, myr og brede elver krever at stridsvogna må være relativt lett og ha god manøvreringsevne. For øvrig er det også ganske tøffe klimatiske forhold med temperaturer som spenner fra pluss til minus førti.
Lee sammenligner med en annen nasjon som ønsker å avskrekke noen fra å forsøke å valse over dem på nytt:
I Polen foregår den største stridsvognkonkurransen og den kan bli avgjort i løpet av dette året. Det kan være snakk om så mange som 800 nye stridsvogner når dagens T-72 og PT-91 skal erstattes. Polen har for øvrig også 250 Leopard 2-stridsvogner.
Også her, som i Norge, argumenterer Hyundai Rotem med at de er de eneste som har et nyutviklet produkt, og at ny generasjon tysk-franske stridsvogner er for mange år unna. Stridsvogna har vært i serieproduksjon og operativ i Sør-Korea siden 2014.
Staten eier rettighetene
De tilbyr komplett produksjon i Polen og ser dessuten mulige synergier mellom de norske og polske stridsvognprogrammene dersom alt klaffer i konkurransene, både når det gjelder understøttelse (ILS) og produksjon og videreutvikling.
Norsk-polske forsvarsforbindelser er fra før sterke, der eksempelvis Polen var den første eksportkunden av Naval Strike Missile (NSM) som de i over ti år har brukt til kystforsvar.
Et poeng knyttet til understøttelsen (ILS) som tilbys, er at det ikke er Hyundai Rotem selv som eier designen, det gjør den koreanske stat gjennom Defense Acquisition Program Administration (DAPA), tilsvarende norske Forsvarsmateriell, slik de også gjør for K9 Thunder-skytset.
Utviklinga skjer i samarbeid med Agency for Defense Development (ADD), tilsvarende norske Forsvarets forskningsinstitutt.
Det betyr eksempelvis at det kan bli en forhandling mellom myndighetene der ip-rettighetene kan overføres til Norge eller Polen slik at mesteparten av reservedeler kan produseres der.
Gleder seg til vinteren
Hyundai Rotem-sjefen er naturligvis fullt klar over at de kjemper mot en stor og mektig motstander i tyske KMW. Som han selv påpeker, har Leoparden dominert stridsvognmarkedet i seks tiår.
– Hvordan vurderer du Hyundai Rotems muligheter i Norge?
– Jeg ønsker ikke å gi noe prosentanslag. Vi vet at det er tette bånd mellom Norge og Tyskland, men er likevel positive og optimistiske. Det tok noen år fra våre kolleger i Hanwha utviklet K9 Thunder til de vant artillerikontrakten med den norske hæren, og vi skriver fortsatt på første kapittel i K2-historien. Vi ser fram til vintertesten om noen måneder, sier han.
Leopard og CV90: Den norske hæren skjøt seg til topps i Latvia
