– Finn først forurensingskildene og fjern mest mulig av dem. Slik dagens hus er bygd, utsettes vi alle før eller siden for fuktskader, sier doktoringeniør Leif Øie i Techno Consult.
Øie tok doktorgraden på inneklima og astma hos barn. I doktorgradsarbeidet dokumenterer han at fuktskader er et betydelig problem i boliger. Avhandlingen omfatter 3800 nyfødte barn. Han fant ut at fukt representerer et like stort inneklimaproblem og medfører like stor risiko for å utvikle astma hos barn som passiv røyking.
– Fukt og astmaplager henger sammen, men også materialbruk og andre faktorer, som passiv røyking og husdyr, spiller inn. Det overrasker også de fleste at det ikke er mulig å ventilere seg ut av fuktproblemene.
Astma
I alt utviklet ti prosent av barna i Øies undersøkelse symptomer på astma før de fylte to år. Kombinasjonen av fukt og passiv røyking økte imidlertid ikke den totale faren merkbart. Øie fant en tredoblet risiko for å utvikle astma i fuktige boliger. Og det hjelper lite med god ventilasjon når fuktskaden er et faktum.
Øie har dokumentert at fuktskade og dårlig ventilasjon forverrer problemene, da tidobles risikoen. Dessuten kommer stadig nye byggematerialer som kan gi uheldige avdunstinger, spesielt kan tilsetningsstoffer i PVC-gulvbelegg på soverom være uheldig.
Vann i seg selv er ikke noe problem. Men fuktighet som gir muggvekst, kjellerlukt, fuktflekker, saltutslag og misfarging, påvirker organismen uheldig. Bygging med fuktige materialer, eller lekkasjer og kondens som fører til fuktige konstruksjoner senere, er derfor uheldig.
Snikende farer
Sett fra et helsesynspunkt er snikende vannskader mest uheldig. De utvikles over lang tid og oppdages sent. Boliger med asmatiske barn hadde stor overrepresentasjon av fuktskader. I 20 prosent av boligene var det en eller flere former for fuktskader, viste undersøkelsen. Boligstandarden hadde ikke noen markert innvirkning, men det er overraskende mange fuktskader i nye boliger.
Paradoksalt nok er det mange skader i våtrom, kjøkken, ved grunnmur og i tak – hvor det i utgangspunktet skal være ekstra tett. Muggsoppsporer, bakterier og nedbrytingsprodukter av dette er mest uheldig for inneklimaet – og kan påvirke utviklingen av astma. Ved snikende skader kan forurensingen ha virket i lang tid før skaden oppdages.
