.jpg)
Tallet på personer som ikke er redegjort for etter Gjerdrum-skredet, er nå elleve. Disse har nå fått status som savnet av politiet.
– Nå har etterforskningen fått virke litt, og vi har mottatt informasjon som gjør at vi danner oss et bilde av disse personene som vi nå sier er savnet, sier innsatsleder Roger Pettersen i Øst politidistrikt onsdag kveld.
Ytterligere 200 personer har i løpet av kvelden blitt evakuert. Dermed er det totalt 900 evakuerte. Tallet på evakuerte kan imidlertid stige til 1.500 etter hvert, har ordføreren varslet.
Området er omlag 700 meter langt og 10–20 meter bredt, og går langs rv 120 fra Ask sentrum og sørover, på strekningen Skedsmokorset - Hurdal.
– I alt 14 boenheter er berørt av raset, sier innsatsleder Roger Pettersen på en pressebrifing klokken 11.10.
Politiet har utvidet området for evakuering etter at geologer på stedet har gjort sine undersøkelser.
– Raset som har gått sør for Ask sentrum medfører problemer med vann og annet lenger sør, sa innsatsleder Roger Pettersen på en pressebrifing klokken 11.
– Sammen med våre samarbeidspartnere og ekspertise har vi derfor besluttet å evakuere ytterligere sørover, sa han.
Han understreker at de ønsker å være på den sikre siden og det ikke er noen dramatikk i utvidelsen av evakueringsområdet.
– Vi har erfaring med at det blir fylt opp med leire i elveleiene, og det er mye vann i elvene, sa Pettersen.
Område med kvikkleire
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sendte geologer til stedet natt til onsdag for å bistå politiet. Regionleder Toril Hofshagen I NVE sier raset i Gjerdum er blant de større i Norge.
Hun sier at skredet i Ask i Gjerdrum fremdeles pågår, og at det er fare for at flere hus kan rase ut.
– Det er fortsatt avskallinger, og det er ikke kontroll, sier hun om raset som startet natt til onsdag.
– Det skal spesielle grunnforhold til for at et kvikkleireskred skal gå slik som på Gjerdrum, og det er liten sannsynlighet for at tilsvarende store skred vil gå andre steder på Romerike nå, skriver NVE i en pressemelding.
Fakta om kvikkleireskred
* Kvikkleireskred er en type områdeskred, som er samlebegrep for skred i jordarter med såkalte sprøbruddegenskaper.
* Kvikkleire er i utgangspunktet fast og tåler stort vertikalt trykk, men blir leira utsatt for overbelastning kan strukturen klappe sammen og leirpartiklene vil flyte ut i vann: kvikkleireskred.
* Jordarter med sprøbruddegenskaper ligger først og fremst i områder med marine avsetninger, land som var havgrunn før i tida. Løst lagret sand, masser silt i elve- og deltaavsetninger kan også utvise sprøbruddoppførsel
* Skred starter typisk med en relativt liten hendelse, men utvikler seg til et skred som omfatter et stort område.
* Det er to hovedårsaker: Naturlige årsaker som graving fra bekker og elver (erosjon) eller menneskelig påvirkning, som utgraving eller flytting av masser.
* Rissaskredet i 1978 er et av de mest kjente kvikkleireskredene. Det ble utløst da masser som var gravd ut for å gi plass til et tilbygg, ble lagt ut som en fylling i strandsonen til innsjøen Botnen. Fyllingen medførte en lokal overbelastning, og dette initialskredet forplantet seg sideveis og bakover og utviklet seg til et områdeskred.
*Andre kjente kvikkleireskred er Verdalsskredet i 1893, skredet i Kattmarka 2009, Lyngen i 2010 og Byneset i Trondheim i 2011.
*Statistisk sett blir det flere andre typer skredhendelser ved oftere og kraftigere nedbør, som i forbindelse med snøsmelting og vårløsning.
* Det er ikke en tydelig sammenheng mellom nedbørsøkning og fare for kvikkleireskred, for kvikkleire dannes over lang tid – hundre til tusenvis av år. Kraftig nedbør kan likevel indirekte gi flere områdeskred.
(Kilder: NVE og Kvikkleireveileder )
(©NTB)
