Hør denne ukens Teknisk sett hvor vi diskuterer problemstillingen med kommersiell direktør i Zeg Power, Kathrine K. Ryengen:
Diskusjonen går høyt om hvorvidt grønn norsk elektrisitet skal kables ut til plattformene i Nordsjøen for å kutte utslippene forbundet med petroleumsproduksjonen. Utslippene forbundet med å hente opp oljen og gassen fra dypet under havbunnen til eksport via rørledninger eller skip krever energi. Så mye krever det, at det utgjør en betydelig andel av de omtrent 50 millioner tonn klimagasser (CO2-ekvivalenter) som utgjør årlige norske utslipp.
For å nå våre internasjonale forpliktelser er vi derfor nødt til å grønnvaske akkurat denne delen av Norges utslipp. Hittil har det ledende sporet for å få til dette vært å legge kabler fra vår grønne elforsyning på land ut til installasjonene der ute. Når energien forbundet med å hente opp og pumpe videre oljen og gassen er irrgrønn,
vil norsk olje- og gassproduksjon i enda større grad fremstå uskyldsren, og som en del av løsningen på verdens klimautfordringer, fordi vi produserer det nødvendige og uunngåelige petroleumsondet med minst mulig klimaavtrykk. Tross alt.
Nødvendig debatt
Heldigvis har debatten vist oss at elektrifiseringen ikke vil skje på walk-over. Det er gledelig også for oss i TU, som tidligere har flagget vår entusiasme til elektrifisering offshore. Protestene kommer både fra de som ønsker petroleumsindustrien dit pepper'n gror og fra de som ønsker å bruke grønn norsk elkraft til fremtidig industribygging på land.
Flere enn miljøorganisasjonene bringer stadig oftere opp det faktum at det å eliminere utslippene fra selve produksjonen kun tar bort en (liten) brøkdel av verdikjeden til de fossile produktene vi eksporterer. Så ille er regnestykket at utslippene fra petroleumseksporten er bortimot ti ganger større enn de samlede norske utslippene.
Et dilemma som gjør at vi som nasjon stadig oftere blir beskyld for dobbeltmoral når vi hevder at Norge er blant de grønneste landene i verden, som gjør mest for klimaet.
CNN gjorde det til toppsak for noen uker siden, og det britiske teknologitidsskriftet IET Magazine nevnte det i sin februarutgave: «Norway appears to have cleaned up its act, but it’s just a case of ‘drug user turned drug dealer’». Ikke akkurat flatterende lesing. Men noe vi må venne oss til etter som klimaskruen strammes ytterligere til.
Stjeler kraft fra ny industri
Anklagene om dobbeltmoral biter imidlertid hverken på våre politikere eller petroleumsindustrien selv. Derfor er det gledelig at debatten har endret karakter. NVE-sjef Kjetil Lund var en av
fanebærerene for diskusjonen som måtte komme. Vi har neppe nok kraft til å forsyne produksjonen i Nordsjøen samtidig som vi skal bygge ny kraftkrevende industri på fastlandet.
For det er relativt nytt at vi har så mange nye prosjekter på gang som nå. Mest spennende er det at vi har tre store initiativer gående for å etablere batterifabrikker i Norge.
Morrow skal i gang på Sørlandet,
Freyr holder på i Mo i Rana og trekløveret Hydro, Equinor og Panasonic leter etter lokasjon for sin
fremtidige fabrikk.
Både industrielle og finansielle aktører gleder seg over muligheten batteriproduksjonen kan gi oss. Endelig synes det å dukke opp en industri med samlet sett stort potensial for fremtiden. Nedsiden er at batterifabrikkene vil kreve mye kraft. Og den bør være grønn, for det er jo noe av selve konseptet med å legge virksomheten til Norge. Elektrifiseringen av andre sektorer kommer i tillegg, og vil legge ytterligere press på kapasiteten i årene som kommer.
Norsk petroleumsindustri bør nå kjenne sin besøkelsestid. Det innebærer ikke å «stjele» fremtiden fra ambisiøse industriprosjekter som vil bidra til å skape nye arbeidsplasser og eksportinntekter for Norge. Olje- og gassindustrien bør løse utslippene fra egen produksjon selv. Noe det faktisk finnes teknologi for å gjøre.
Bruk utslippsfri gasskraft
Det norske oppstartselskapet Zeg Power har likevel den mest ambisiøse og spennende teknologien.
De kan rett og slett bidra til å bygge utslippsfrie gasskraftverk i Nordsjøen. Løsningen fra Zeg Power henter opp naturgass fra feltet og skiller ut hydrogengassen samtidig som CO2-andelen blir separert og kan pumpes tilbake i et passende reservoar. Selskapet er riktignok i oppstartsfasen, men jobber nå tett med Langskip for å benytte samme infrastruktur og reservoar til transport og lagring av CO2.
Å gjøre egne gasskraftverk utslippsfrie vil ikke bare løse Norges ambisjoner om å redusere egne utslipp, men også være en god markedsføring av norsk blå hydrogen. Bruk av egen medisin er sjelden feil.
Ikke minst vil en slik løsning frigjøre kraft til bruk i de mange nødvendige og spennende industriprosjektene Fastlands-Norge bør prioritere.
