– De arktiske forholdene gjør at vi ikke kan velge de løsningene vi alltid har brukt, og sikkerhet er ikke noe vi tar lett på, sier kommunikasjonsrådgiver Tom Gederø i Eni Norge, som er operatør på Goliat, det første feltet som kommer i produksjon i Barentshavet.
Derfor er lossesystemet testet etter en strengere norm enn det kreves. Goliat får et av de sikreste lossesystemene laget for offshoreoperasjoner.
Les også: Goliat skal tåle en titusenårsstorm
– Størst i sitt slag
Lossesystemet sitter på en avhengingsplattform, som henger ut over skrogsiden av Goliat. Det består av en slangetrommel med en diameter på 12,5 meter, som er designet for å oppbevare en slange på inntil 400 meter. Selve slangen har en innvendig diameter på 20 tommer.
Karl Audun Skretteberg jobber med fortøynings- og lossesystemene på Goliat. Han forklarer at det har vært lagt stor vekt på å utvikle et sikkert system for å unngå ulykker og utslipp.
Et eksempel på det er selve losseslangen som brukes. Den er spesialutviklet, og skal være den eneste slangen på den størrelsen som kan tromles, og samtidig tilfredsstiller kravene i en ny og strengere testnorm, kalt API17K. Den har også gjennomgått tester for 300 tonn strekk.
– I tillegg har vi en avhengingsplattform under trommelen. Slangen henger i et kuleledd i denne rammen, som tåler 200 tonn, slik at trommelen skal slippe påkjenningen av disse kreftene, forklarer Skretteberg.
Trommelen er innebygd i et hus på størrelse med en seksetasjes boligblokk, som en del av vinteriseringen av plattformen. I tillegg er det varmekabler på ulike deler av lossesystemet for å hindre at det skal fryse.
Les også: Slik bygges Goliat
Kontinuerlig overvåking
Det er også utviklet et omfattende overvåkingssystem, for å kunne oppdage skader på losseslangen.
– Vi har et kamera som skanner slangen hver gang den spoles inn. Slangen er delt opp i 29 segmenter, som hver er identifisert med en egen brikke, slik at vi vet akkurat hvor uregelmessigheter som oppdages er. Systemet er så følsomt at det kan oppdage et fotavtrykk på slangen, forklarer Skretteberg.
Den spoles dessuten i bare ett lag, slik at det er mulig med visuell inspeksjon av hele slangen.
– I tillegg kan vi inspisere slangen innvendig. Når vi har losset oljen, sender vi et kamera ned i den.
Les også: Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen
Øker avstanden til tanker
Goliat er en flytende produksjons-, laste- og losseenhet (FPSO) som vil være forankret til havbunnen. Når tankskipet lastes med olje, blir det ikke fortøyd, men bruker dynamisk posisjonering for å bevege seg i forhold til plattformen.
– Vi bruker en ekstra lang losseslange, på 372 meter, fra FPSO-en til tankeren, slik at tankskipet kan ligge lenger unna. Den vil ha en avstand på omkring 250 meter, mens det i Nordsjøen er vanlig med 80–150 meter, forklarer Skretteberg.
Dette gjøres for å minimere faren for kollisjon mellom tanker og plattform.
Mens lossingen pågår er det et målesystem i begge ender. Det måler hvor mye olje som går ut av FPSO-en, og hvor mye som lastes om bord på tankskipet. Dermed kan de følge med på eventuelle avvik, i form av utslipp.
Les også.
Etter 16,5 millioner arbeidstimer er hissige Gudrun i produksjon
Om Statoil klarer å kopiere Oseberg kan de hente ut to nye Castberg-felt på sokkelen
