Dette kan bli større enn oss, sa Google til selskapet da de fikk presentert planene til det norske selskapet Disruptive Technologies.
Selv om uttalelsen kanskje var litt spøkefull, var den nok et uttrykk for at Google skjønte at her er noe som kan bli veldig stort og veldig viktig for fremtiden til Internet of Things (IoT).
Industrien selv har en visjon om en trillion sensorer, men teknologien som kan levere et slikt tall har manglet. Til nå. Det er vel og bra med big data-analyse, men i den andre enden må dataene samles inn og det skal utallige sensorer som skal ta seg av.
Ideen til selskapet - og det ambisiøse navnet, var det bergenseren Erik Fossum Færevaag som hadde i 2013.
Det de holder på med skal mer enn rettferdiggjøre selskapsnavnet. De skal disrupte - snu opp ned - på IoT og sørge for at de temmelig luftige visjonene som har svevet rundt i mange år lar seg konkretisere uten at det skal koste nasjonalbudsjetter.
I dag er typisk kostnad for en sensornode installert i felt rundt 100 dollar. Disruptive Technologies skal produsere helintegrerte sensorbrikker med vestentlig lavere kostnad og veldig mye lavere strømforbruk enn noen andre.
Det er akkurat det svært mange venter på for å få fart på IoT.
Kanskje vi endelig får et norsk Skype eller Spotify. Vi har jo misunt søta brors gigasuksesser innen IT, selv om vi har mye å vise til her på berget også.
Mens Skype og Spotify var nye ideer innen programvare er norske Disruptive Technologies fundert på norsk spisskompetanse innen silisiumkonstruksjon kombinert med nye modeller basert i nettskyen.
Norge i teten
Norge har unik kompetanse her i landet på hvordan få elektronikk til å bruke svært lite strøm.
Mellom 70 og 80 prosent av alle brikker med Bluetooth Low Energy (Bluetooth Smart) er konstruert i Norge.
Selskaper som Nordic Semiconductor, Texas Instruments (basert på oppkjøpet av Chipcon) og Silicon Labs (basert på oppkjøpet av Energy Micro) er ledende i verden på mikrokontrollere og radiobrikker med ultralavt strømtrekk.
Gründer i Disruptive Technologies, Erik Fossum Færevaag, har lang fartstid både i Chipcon/Texas Instruments og Energy Micro.
Da det siste selskapet ble solgt til Silicon Labs, brukte han en del av gevinsten til å starte Disruptive Technologies.
Han ville utnytte kunnskapen om strømforbruk til å bygge små billige trådløse sensorer med ekstremt lang batterilevetid. Umulig før, men ikke nå.
– Selskapet er ikke tre år gammelt ennå, men vi har allerede prototyper av produkter. Små sensorbrikker med integrert prosessering, radiokommunikasjon og batteri. Fiks ferdig til å bli satt opp hvor som helst og som kan «ringe hjem» og fortelle om berøring, temperatur eller nærhet, sier Færevaag.
Det er det mange konkurrenter som kan også, men ingen er i nærheten av den batterilevetiden og størrelsen til de norskutviklede sensorene.
– Dette er jo allerede et enormt marked, men vi viser at det er mulig å tilføre noe helt nytt. I stedet for å sette sammen ulike komponenter til en kommuniserende sensor har vi designet den som en integrert enhet. Og den er rett og slett blodtrimmet for å bruke ekstremt lite strøm, sier han.
Gigantisk marked
Markedet er gigantisk, mener Færevaag og peker på noe så lavteknologisk som paller. Det produseres 500 millioner slike i året, i beste fall utstyrt med en strekkode.
Grunnen til at de allerede ikke har fått bygd inn sensorer med radiokommunikasjon, er at de blir for dyre og krever regelmessige batteriskift.
– Når vi snur oss rundt, er det veldig mange slike markeder. På sikt skal alt bli smart, sier han.
Administrerende direktør i sikkerhetskonsernet Safe4, Børge Kraft, sier at prisene er i ferd med å falle i hele sensormarkedet, og at Disruptive Technologies vil framskynde utviklingen:
– Jeg tror Disruptive Technologies vil sette fart på denne utviklingen. Pris er viktig, for jo flere sensorer du har jo enklere er det gjøre bygninger smarte. Jo mer informasjon om hendelser jo enklere er det å ta riktige avgjørelser. Veldig lang batterilevetid betyr automatisk lavere kostnader, fordi batteriskift er en stor kostnad. Jeg synes det er veldig morsomt at noe slikt skjer i Norge, sier Kraft.
Safe4-sjefen sier forutsetningen for at de skal ta i bruk sensorene til Disruptive Technologies, er at de klarer å samhandle på en grei måte.
- Men det forutsetter jeg at de kan. Det kan betyr mye for oss, for resten av smarthusbransjen og andre sensorbrukere, sier Kraft.
Børge legger også vekt på utformingen til mange sensorer i dag. De er ikke akkurat formgitt i italienske designhus, og er hverken pene eller små. De norske sensorene har i det minste en størrelse som vil gjøre det lett å skjule dem, eller bygge dem inn i andre produkter påpeker han.
Frimerke
Færevaag forteller at de nettopp har jobbet mye med den fysiske utformingen av sensorbrikken. Resultatet er en kvadratisk utformet 2 millimeter tykk brikke med 19 millimeter sidekanter som føler, prosesserer og kommuniserer. Da er batteriet inkludert.
– Når sensorene er 2 mm, passer de over alt. 3 mm ville begrenset anvendelsesmulighetene, sier Færevaag.
IoT er ikke noe nytt. Det har eksistert lenger enn selve begrepet som beskriver at alskens dingser er koblet til nettet.
Noen dingser har vært nettkoblet i både 10 og 20 år. Det har ikke hindret de mest visjonære fra å overgå hverandre i å spå hvor mange milliarder ting som vil være nettkoblet i 2020 og årene som følger. Men det er snublesteiner.
– Hvis milliarder på milliarder av enheter skal kobles til nettet, kan ikke det skje via kabel. Det er altfor dyrt. Det store antallet sensorer må være trådløse. Men da kan ikke batteribytte være neste problem. Da er vi nesten like langt. Batteriene må ha en levetid som kan måle seg med den tekniske levetiden til dingsene de skal drive, sier sjef for strategisk markedsføring i Disruptive Technologies, Terje Lassen.
Han er rekruttert fra Texas Instruments på Smestad i Oslo.
Utleiesensorer
I stedet for å selge sensorer ønsker Disruptive Technologies å leie dem ut.
Komplett med en nettskybasert programvareløsning som skal gjøre kostnadene forutsigbare og bruken enkel.
Men hvis svært store kunder ønsker å kjøpe sensorer er de åpne for det også.
Samtidig erkjenner de at de ikke kan dekke alle markedene selv. Selskapet vil konsentrere seg om en del vertikaler, men vil overlate til samarbeidspartnere å dekke det enorme antallet bruksområder for sensorene.
– Vi har presentert teknologien for mange utvalgte store potensielle kunder og har fått svært god respons. De første kontraktene er allerede i boks, selv om vi ikke kan levere før neste år. En av kundene er norsk og vi ønsker flere for å få et sterkt hjemmemarked. Vi har etablert en produksjonsavtale og i starten vil det foregå i Europa. Det skal bygges en fullautomatisert linje som potensielt kan levere opptil 100 millioner enheter i året, sier Færevaag.
Milliarder av dingser trenger standardisert kommunikasjon. De trenger sikkerhet, analyseverktøy, grensesnitt og mye annet som til sammen senker terskelen for å ta i bruk den nye teknologien.
Bare når det er enkelt og billig å sette sammen og drifte nye tjenester vil IoT ta av. Spesielt når analyser kan hente ut ny informasjon fra enorme datamengder og øke verdien på resultatene.
Den visjonen skal nyansatte Tarjei Vassbotn ta seg av. Han er ingen hvemsomhelst på dette området.
Vassbotn har etablert flere teknologiselskaper i Norge og var inntil i sommer globalt ansvarlig for utviklerne på IoT i selveste Google.
Han satt på Google-siden av bordet da Færevaag presenterte konseptet og dette ville han være med på. Selv om Google anstrengte seg for å beholde han i Mountain View i Silicon Valley, dro han hjem til Norge for å jobbe for Disruptive Technologies.
På Googles IoT-plattform
– Jeg kjenner naturlig nok Googles IoT-plattform temmelig godt, og vi kommer til å basere oss på deres nettsky og verktøy. Skalerbarhet er veldig viktig når vi utvikler oss, og det kan min forrige arbeidsgiver levere. Programvaren skalerer fra null til milliarder av enheter og det trenger vi når markedet tar av, sier Vassbotn.
– Maskinlæring og kunstig intelligens blir helt sentralt i plattformen vi bygger opp. Det at verktøyene i nettskyen kan kobles direkte til milliarder av sensorer vil ha en enorm endringskraft. Dette omfatter alt fra smarte hjem til smarte byer og smart transport. For ikke snakke om landbruk, industri og andre næringer. Sensorer som kan gi muligheten til å prosessere informasjonen i sanntid for å lære og varsle, vil revolusjonere samfunnet. Forutsetningen er at det er billig og enkelt.
– Da Erik presenterte Disruptive Technologies hos Google, bare måpte de. Vi er et distribuert selskap. Stort sett kan de ansatte jobbe hvor de vil, sier Vassbotn som er på utkikk etter flere gode utviklere. Spesielt de som har kompetanse på store nettskyløsninger med høye krav til skalerbarhet og sikkerhet.
Ryktet om selskapet og det de holder på med har spredt seg og de får mange henvendelser fra teknologer som vil jobbe for dem.
– Spesielt merker vi at folk i oljebransjen er på utkikk etter å flytte på seg. Det er bra for det er mange kloke hoder der, sier han.
Tror på suksess
Investor Geir Førre er kanskje den som har bidratt mest til at den norske brikkeindustrien er blitt så stor. Han var sentral i oppstarten av Chipcon og Energy Micro.
– Mens de fleste andre norske selskapene i denne spesielle norske nisjen lager komponenter som andre bygger inn i sine produkter, bygger Disruptive Technologies selve sluttproduktet. En ekstremt liten og billig sensor med fantastisk batterilevetid. Produktene er preget av kunnskap, godt håndverk og en innovativ måte å tenke nettsky på. Grunnen til at jeg har gått inn med kapital og kunnskap er nettopp denne kombinasjonen av størrelse, batteriforbruk og pris. Konseptet kan ikke støtte alle slags sensorer fra dag en, men nok til at dette kan bli veldig stort. Jeg tror dette vil kunne endre IoT og i så måte er ikke selskapsnavnet noen overdrivelse, sier Førre.
Han peker på at de nå har kommet så langt på lavenergibrikkekonstruksjon at det er applikasjonen som dimensjonerer kraftforbruket.
Samtidig er batteriene blitt mye bedre. Nå snakker man om utgaver som kan holde lading i mellom 20 og 25 år før de selvutlader.
Google Norge vil ikke kommentere utsagnet i starten av saken.
