25 år etter oppdagelsen av to nesten komplette dinosaurkranier på Øst-Grønland, har et internasjonalt team av forskere ved hjelp av CT-skanninger fastslått at det er en hittil ukjent slekt av tobeinte, planteetende dinosaurer, som har fått navnet Issi, som betyr «kald» på grønlandsk. Foreløpig er kun de to grønlandske individene kjent og de har fått artsnavnet saaneq, som betyr «knokler» på grønlandsk.
Dinosauren med «kalde knokler» levde for rundt 214 millioner. år siden, da Øst-Grønland hang sammen med Norge og var en del av det europeiske kontinentet. Kraniene til et ungdyr og et nesten voksent eksemplar av en mellomstor dinosaur ble funnet i Jameson Land i 1994. Det ene kraniet ble ganske raskt (feil)identifisert som en Plateosaurus trotsingensis – en langhalset planteeter fra triasperioden kjent fra hundrevis av fossilfunn i Tyskland, Frankrike og Sveits.
Det andre kraniet ble også antatt å tilhøre en av de utdødde Sauropodomorpha-artene – prosauropodene, som var forut for sauropodene, de enorme planteeterne som dominerte jorden i juratiden og levde i 150 millioner år.
Men nå har de to eldre hodeskallene fra Grønland vist seg å være forskjellige fra alle andre kjente dinosaurer fra samme periode.
Ekstremt høyoppløselige røntgenstråler
– Norsk gass har fått en økt geopolitisk betydning
Forskere fra Portugal, Tyskland og Danmark har bidratt til den anatomiske kartleggingen med mikro-CT-skanning av bein fra to kranier, som er satt sammen til 3D-modeller og sammenlignet med lignende skanninger av tallrike dinosaurkranier fra 15 andre arter av tidlige planteetere, som har blitt oppdaget andre steder i verden etter det grønlandske funnet i 1994.
– De to kraniene har en unik anatomi på flere områder, for eksempel i formen og proporsjonene til knoklene deres. De to individene tilhører med sikkerhet en helt ny art, sier Victor Beccari, fra NOVA-universitetet i Lisboa, ifølge en pressemelding. Beccari er hovedforfatter av den vitenskapelige artikkelen publisert i tidsskriftet Diversity.
De to hodeskallene er betegnet NHMD 164741 og NHMD 164758 og de har bodd på Naturhistorisk Museum i København siden de ble funnet. Imidlertid ble de lånt ut til Portugal for å bli digitalisert med både fotogrammetri og µCT-skanning, som ble brukt til å lage en 3D-modell med en strukturert overflate og for å observere strukturen av kraniet.
Gjennomfotografering og 3D-konstruksjon
For fotogrammetri ble det brukt en full walk-around med et D3500 Nikon-kamera, 360° med 10° intervall mellom hvert opptak. Bildene ble satt sammen til en 3D-modell med den russiske programvaren Metashape v. 1.71 fra Agisoft.
Begge hodeskallene ble også sendt til forskningssenteret CENIEH i Spania for å bli skannet på en Phoenix V|tome|x S240 microCT-skanner, som kan lage ekstremt høyoppløselige 3D-røntgenbilder. Resultatet er en stabel på 2848 tiff-bilder med en voxel-størrelse på 0,08999975 mm, som gir en oppløsning på 1922 × 562 × 2636 for det ene kraniet, NHMD 164741. Og en stabel på 2821 tiff-bilder med voxel-størrelse på 0,0679998 mm og en oppløsning på 1810 × 756 × 2821 for NHMD 164758. Råfilene fra skanningen og 3D-modellene vil bli gjort tilgjengelig på MorphoSource.org.
Det amerikanske bildebehandlingsprogrammet Avizo v. 9.1 ble brukt til å segmentere bildene og fjerne støy, noe som resulterte i hhv. 65 og 73 mesh for hver av de to hodeskallene gjengitt i åpen kildekode-programmet Blender v. 2.92. Alle maskene vil være tilgjengelige som wavefront-filer på MorphoSource.org.
Filmer og politiske dokumenter ble undersøkt: Ny teknologi er alltid med i fremtidsvisjoner
Flere skal bli identifisert
På samme sted på Øst-Grønland er det funnet ytterligere tre kranier av sauropodomorfer, som nå venter på å bli identifisert.
Hodeskallene til Issi saaneq er for tiden en del av en utstilling på Museu da Lourinhã i Portugal, men sendes snart tilbake til København, hvor de grønlandske funnene vil bli lagret etter avtale med Nasjonalmuseet på Grønland.
Flere dinosaurknokler fra Øst-Grønland kan sees på Geocenter Møns Klint, hvor de er utstilt mens de venter på å bli undersøkt nærmere.
Artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.
EU-kommisjonen: Forsvarer omstridt vedtak om forbrenningsmotor
