%2520(1).jpg)
Nettopp dette søppelsystemet og kidnappingen forsker Terje Johansen på. Han er professor ved UiT Norges arktiske universitet.
Det var litt tilfeldig at Johansen og teamet hans kom over dette søppel-systemet i cellene våre.
– Vi hadde fått inn et nytt mikroskop, som gjorde at vi kunne se inn i levende celler. Noen proteiner oppførte seg rart der inne. Wow, hva er dette? Vi begynte å se nærmere på ett av disse proteinene, forteller Johansen.
Etter et par år ble det klart at de hadde oppdaget en protein-søppelrydder.
Denne søppeltømmeren fikk navnet p62.
p62 binder seg til skadde deler og utslitte byggesteiner i cellene våre og frakter dette til en slags søppelplass. Det hele kan minne om kildesortering, hvor søppelet først blir ødelagt og senere resirkulert til noe nyttig.
Dette kalles autofagi. Ordet er gresk og betyr å spise seg selv.
Flittige proteiner
I cellenes søppelryddingssystem er proteinene våre helter, det er de som gjør alle jobbene i en celle. Man kan si at proteiner er arbeidere som finnes i alt som lever.
Hvis vi sammenligner en celle med en by som Tromsø, kan rådhuset være lik en cellekjerne. Der samles all informasjon, og avgjørelser blir tatt.
De andre ulike yrkene i byen kan sammenlignes med proteinenes forskjellige oppgaver. Deres oppbygning forteller oss allerede en hel del.
– Vi har for eksempel oppdaget et protein-politi, en protein-sykepleier og et protein med en annen jobb, sier forskeren.
– p62-proteinet gjør den jobben som søppelplassen tar seg av i Tromsø. Den er med i jobben som renser og fjerner giftig celle-søppel og skadde deler i cellene. Ellers kan de bli et stort problem og i verste fall føre til sykdom, som for eksempel kreft, forklarer Johansen.
Systemet er fantastisk, og derfor vil forskerne vite mest mulig om disse proteinene.
Lumske kreftceller
Hvis noen har kreft, samler det seg opp med dårlig protein i cellene. Hvis dette får utvikle seg, kan det bidra til kreften vokser enda mer. Derfor er cellenes søppelryddingssystem kjempeviktig for å holde cellene friske.
– Problemer i cellene kan føre til endringer som i neste omgang fremmer kreft, forteller Johansen. Han viser oss et bilde hvor det for sent:
– Dette er inni en lever med masse kreft. Vi ser faktisk også p62-proteiner som har klumpet seg på søppelet inne i kreftcellene, men ikke klart å få det bort. Det har blitt for mye søppel, rett og slett …
Med andre ord bør våre bittesmå søppeltømmere ha gode arbeidsforhold. Men det er ikke bare så enkelt, for søppelsystemet kan oppføre seg som både venn og fiende.
.png){kind=logo}
Kidnapper heltene
Hvis kreften sprer seg i kroppen, går noen av kreft-cellene fra den første kreftsvulsten inn i blodet og så ut i andre organer i kroppen.
De hissigste kreftcellene begynner å ta over andre celleområder rundt seg for å skaffe mat og gjemme seg for immunsystemet i kroppen. Immunforsvaret er det systemet som jobber i kroppen for å kjempe mot sykdommer.
%2520(1).jpg)
– Vi ser at kreftcellene ofte kidnapper cellenes søppelsystem og gjemmer seg for immunforsvaret, som ellers ville ha angrepet dem. De slår også av søppelsystemet hos seg selv, for å skape dårligst mulig miljø hvor de kan endre seg fort og spre seg mest mulig. Det er skummelt, sier Johansen.
Han forklarer at kreftceller dessuten kan ta kontrollen over helt friske celler for å spise næringsstoffer som søppel-systemet har gjort klart til gjenbruk.
Jakter på medisin
Vanligvis er søppelsystemet i cellene bra for oss, men ved kreftsykdom kan det bli mer komplisert, dessverre. Professor Johansen sier at forskere jobber med å utvikle medisin som kan fjerne sykt protein der det er hissige kreftceller i nærheten.
– Slik medisin finnes ikke i dag. Det må også gjøres mange sykehustester for å se hva som skjer hvis søppelsystemet blokkeres samtidig som vanlig kreftmedisin brukes i en behandling, sier han.
– Hva med mat og næring, er det noe det er lurt å spise for å holde søppelsystemet friskt og raskt?
– Bare alle de riktige tingene, som vi allerede vet er sunt: Fisk, frukt, korn, nøtter og grønnsaker, sier forskeren.
Det finnes for eksempel et molekyl som heter spermidin i denne typen mat, som forskning har vist kan gi oss bedre til evner til å tenke, større språkforståelse og god fysisk og psykisk form.
En høyteknologisk hær vil bli tre ganger så stor
Stå på og ta sjansen
På tross av gufne kreftceller og mangel på medisin understreker Johansen at vi lever i en fantastisk tid.
Vi har utrolige verktøy, og teknologien endrer seg hele tiden. Det bygges stadig nye og bedre mikroskop, som gjør at vi kan se og forstå mer av det som skjer i cellene våre.
– Vi trenger å se enda flere detaljer. Aller helst ønsker vi å se hvordan molekylene oppfører seg i cellene våre. Ja, det er flere barrierer som kan flyttes.
– Hva vil du si til en tenåring som har lyst å gå inn i samme felt som deg?
– De som brenner for noe, bør gå for akkurat det! Jeg gjorde det selv, jeg brydde meg ikke om økonomi, trygghet eller hva som helst. Jeg bare durte av gårde med biologi. Mesteparten er uansett hardt arbeid, sier professoren.
I sommer ble Terje Johansen hedret med Kong Olav Vs kreftforskningspris, som deles ut av Kreftforeningen.
– Han er en av verdens mest siterte forskere i vitenskapelige tidsskrifter, og det med god grunn. Hans banebrytende oppdagelser av sammenhengen mellom kreft og cellenes kildesortering vil få stor betydning for pasientene, sa generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross da tildelingen ble kjent.
Artikkelen ble først publisert på UiT.no og er skrevet særlig med tanke på barn og unge
Flomsikring ferdig: Nå kan vannet bare komme
